Det Kgl. Kultur- og likestillingsdepartement

Postboks 8030

0030 OSLO

Deres ref.: 22/4032- Vår ref.: 22/ADM/RHL Dato: 26.09.2022

Høringssvar: Forslag til ny boklov.

Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) er ikke direkte tilskrevet som høringsinstans for den nye bokloven, men indirekte – som del av Samskipnadsrådet og som avtalepart med Akademika-kjeden. Vi viser til departementets brev 18.08.2022, der det bl.a. heter: «Høringen er åpen for alle som ønsker å gi innspill, også de som ikke er på listen over høringsinstanser». SiØ vil derfor benytte denne anledning til å gi våre merknader til høringsutkastet og til forslag til lov om omsetning av bøker (Bokloven).

SiØ vil starte med en viktig presisering: Halvparten av de akademiske bokhandler er eid og styrt av studentene ved sine lokale studentsamskipnader, så som Østfold, Ås, Sør-Øst, Agder, Stavanger, Innlandet og Molde. Disse bokhandlene samarbeider tett med Akademika-kjeden om tekniske løsninger (bokdata, -lager og -kassaløsninger), men er altså lokalt eid og styrt. Det er derfor ikke entydig riktig når departementet omtaler samtlige akademiske bokhandler som «Akademika-kjeden», jfr. siste avsnitt på side 44 i høringsnotatet. Faktum er at de samskipnadseide bokhandler på sett og vis mer likner sammenslutningen av frie bokhandlere enn som del av en forlagseid kjede. Det er mao. større diversitet blant de akademiske bokhandler enn det høringsutkastet gir inntrykk av.

Norsk bokpolitikk har basert seg på at det skal tilbys norske bøker til lik pris over hele landet. Momsfritaket for salg av bøker i siste ledd er nært knyttet til bokhandlenes skaffe- og leveringsplikt. Dette er en helt sentral del av norsk språkpolitikk, som skal sikre at norske bøker blir solgt (til samme pris) i hele landet. Norsk er et minoritetsspråk i den store verden, så det er en viktig kulturoppgave å hegne om det. SiØ slutter seg derfor til de språkpolitiske mål i Bokloven.

Som akademiske bokhandler ser vi det som viktig del av vårt samfunnsoppdrag å tilby fag- og lærebøker ved samtlige universitet og høgskoler i Norge. Med internasjonaliseringen av høyere utdanning, så er det ikke å komme i fra at det er et press på norsk språk, ikke minst fra engelsk – enten det er i forelesninger eller ved valg av studielitteratur. Dette har vært diskutert i akademia, og det kan se ut til at det på bachelor-nivå er større innslag av norsk enn på master-utdanningene. Dette er en viktig diskusjon som bør løftes videre.

Det bør være et mål å sikre et nasjonalt fagspråk. Det gjelder ikke minst den anvendte kunnskap, for sykepleiere pleier norske pasienter og lærere underviser norske elever. Kunnskap på morsmålet gir klarhet og forståelse. Et norsk fagspråk er derfor en grunnleggende demokratisk rettighet.

Det at den akademiske bokhandel er til stede på lærestedet med skaffe- og leveringsplikt er særdeles viktig for studentene, som trenger pensumbøker i hele studietiden. Dette gjelder ikke minst for de små og smale fag. Dette, sammen med returrett til forlagene, gjør at vi kan fylle vårt samfunnsoppdrag på en god måte.

Skal man nå de overordnede språkpolitiske mål, så vil det være helt nødvendig at bokgruppe 2 – lærebøker for høyere utdanning – inkluderes i Boklovens virkeområde.

Med hilsen

STUDENTSAMSKIPNADEN I ØSTFOLD

Rita Hirsum Lystad

direktør

(sign).