Rogaland fylkeskommunes vurderinger og forslag til høringssvar er utarbeidet med utgangspunkt i fylkeskommunens ansvarsområder, og spesielt med tanke på bibliotekfeltet og de videregående skolene.

Høringssvaret ble behandlet i Fylkesutvalget 18.10.2022, sak 190/2022. Saksframlegg og behandlingsprotokoll er vedlagt.

Rogaland fylkeskommune støtter forslaget til ny boklov med følgende merknader:

Overordnet

Det er positivt at Bokloven har som mål å sikre en bred og mangfoldig litteraturproduksjon i Norge, og at loven er innrettet slik at den støtter mest mulig opp om de mindre aktørene. En lengre fastprisperiode som også omfatter digitale lydbøker, mulighet for å samarbeide om normalkontrakter for forfattere, illustratører og oversettere, skaffeplikt for bokhandlere og leveringsplikt for forlag er tiltak som vil gi en mer forutsigbar forfatterøkonomi. Tiltakene vil samtidig sikre at et bredt utvalg av norske utgivelser blir tilgjengelig i hele landet. Lovforslaget sikter mot mangfold også i forlagsleddet, og vil gjøre det lettere for mindre forlag å komme på markedet med sine produkter.

Lovens virkeområde (§3)

Lærebøker for grunn- og videregående skole inngår ikke i §3 Lovens virkeområde. I dag må privatister som ikke får bøker via skolen, kjøpe bøker til en uforholdsmessig høy pris. Det bør tas grep for å sikre tilgangen til bøker for elever som ikke er inkludert i et skoleløp, enten via bibliotekene eller ved en prisregulering.

Det er positivt at lovforslaget innebærer skaffe- og leveringsplikt for lærebøker i høyere utdanning uavhengig av format. Markedet for lærebøker i høyere utdanning utvikler seg mer mot abonnementstjenester hvor man som følgetjeneste til læremiddel får tilgang på digitale utgaver av lærebøker. Dette er en ugunstig utvikling sett fra folkebibliotekenes side, fordi en utvidet bruk av abonnementsordning undergraver den allmenne tilgangen til kunnskap også for innbyggere som ikke er i utdanning. Det er derfor ønskelig at fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning inngår i lovens virkeområde slik lovforslaget legger opp til.

Plikt til å skaffe og levere e-bøker (§6)

Plikten til å skaffe og levere e-bøker omfatter forlagenes plikt til å levere lagerførte bøker til bokhandel og bokhandlernes plikt til å skaffe bøker på direkte bestilling fra sluttkunde. Departementet skal ifølge §6 gi ulike forskrifter for arbeidet med e-bøker.

I den forbindelse mener Rogaland fylkeskommune at det bør vurderes å ta inn et eget punkt under §6 om en forskrift for samhandling med bibliotekene, der leverandørenes ansvar for å levere e-bøker også til bibliotekene understrekes, samt en forskrift som skisserer en pris- og utlånsmodell for e-bøker i bibliotek.

Disse forskriftene bør også omfatte e-bøker som inngår i en eventuell abonnementstjeneste for høyere utdanning.

Dette oppleves som et problematisk felt å manøvrere i for bibliotekene i dag fordi det er kostnadskrevende og til dels vanskelig å skaffe e-bøker, særlig fra fagfeltene innenfor forskning og høyere utdanning. Det er en demokratisk rettighet å få tilgang på fag- og forskningslitteratur også for de som ikke er del av et studieløp eller akademisk ansatte. Denne rettigheten er i ferd med å smuldre bort når fag- og forskningsbibliotekenes e-bøker kun er tilgjengelige for studenter og ansatte.

Plikt til å tilby og levere digitale lydbøker (§7)

Rogaland fylkeskommune støtter departementets forslag om leveringsplikten for lydbøker (§7), og at den også skal gjelde for levering av lydbøker til folkebibliotek.

Dagens innkjøpsmodell for bibliotek bygger på lisenser, ikke eksemplarsalg, en ordning som ikke gir bibliotekene mulighet til å bygge opp egne samlinger av lydbøker. I tillegg koster et utlån av en e-lydbok mer enn tre ganger så mye som et gjennomsnittlig utlån. I 2021 betalte bibliotekene i Rogaland i snitt kr 35 per utlån av digitale lydbøker, mens snittprisen for alle utlån totalt (mediebudsjett/totalt utlån) var kr 10,-. Dette fører til et uoversiktlig og mangelfullt tilbud til lånere, som opplever at bøker dukker opp og forsvinner fra den ene dagen til den andre. Det dårlige tilbudet rammer spesielt brukergrupper med liten kjøpekraft, som barn og ungdom fra hjem som ikke abonnerer på strømmetjenester for e-bøker. Slik markedet fungerer i dag, er lydbøker i realiteten svært lite tilgjengelig for disse gruppene.

Det bør utarbeides en forskrift om gjennomføring av forhandlernes, abonnementstjenestenes og leverandørenes plikter knyttet til leveranse av digitale lydbøker til privatkunder og bibliotek. Forskriften bør sette føringer for hvordan bibliotekenes tilbud kan utfylle og ikke konkurrere med strømmetjenestene, slik at man både kan sikre lønnsomheten i markedet, oppfylle bibliotekenes formålsparagraf om kvalitet, allsidighet og aktualitet i bibliotektilbudet og imøtekomme Boklovens formål om å sikre god tilgjengelighet til litteraturen for alle i Norge.