Professor emeritus Helge Rønning
Åsstubben 60
0381 Oslo
helge.ronning@media.uio.no

Professor Tore Slaatta
TSL Analytics
Akersborg Terrasse 24
0852 Oslo
tore@slaatta.org

Oslo, 16. november 2022

Til Kultur- og likestillingsdepartementet

Uttalelse til høring om innføring av boklov i Norge

Ref: 22/4032, 18. august 2022

Vi er blitt bedt om å komme med en høringsuttalelse om «Forslag til lov om omsetning av bøker (Bokloven)» med høringsfrist 18 november. Vi avgir herved en felles uttalelse.

Høringsnotatet inneholder mange gode resonnementer og påpekninger som bærer bud om at den nye bokloven vil bidra til en styrking av den norske bokbransjen som helhet og dermed til å betydningen av lesing som aktivitet i Norge. I notatet trekkes det fram forhold som departementet ber om særlig innspill til. Vi vil kommentere disse, og dessuten gi en sterk anbefaling om å knytte fastprisen til format, heller enn tittel. Også for lydbok. Avslutningsvis vil vi komme med mer allmenne betraktninger om lovforslaget og betydningen av bokloven.

Vår uttalelse avgis på bakgrunn av vår forskning på europeiske boklover og den rollen som fastpris-regulering spiller i europeisk litteraturpolitikk.

1. Fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning

I lovforslaget legges det fram to alternativer når det gjelder denne bokgruppen også benevnt som bokgruppe 2. Det første alternativet går ut på at denne typen bøker er omfattet fastprisen. Det andre alternativet er at slike utgivelser ikke er del av lovens virkeområde. Vi vil minne om det kunnskapspolitiske verdigrunnlaget for de europeiske boklovene, og at et slikt unntak ikke er regelen i Europa. Det har ikke paralleller i de andre europeiske boklovene. Dette gjelder også den minst omfattende av de andre lovene, som er den nederlandske. Der er lærebøker for det allmenne skoleverket ikke omfattet av fastprisen, men det er uttrykkelig slått fast at lærebøker for fag- og høyere utdanninger må være foreskrevet i pensum og studieplaner på de aktuelle studiestedene om de ikke skal dekkes av fastprisbestemmelsene. Det betyr altså at det ikke er noe generelt unntak fra bokloven i Nederland for det som tilsvarer bokgruppe 2. Det foreslåtte unntaket vil dermed gi den norske bokloven et betydelig mindre virkeområde enn de øvrige europeiske boklover, og unnlate å regulere en svært viktig del av det norske bokmarkedet. Konsekvensene vil bli svært uheldige: norsk faglitteratur, og spesielt trykte utgivelser, vil bli færre og mindre tilgjengelige for potensielle lesere. Det vil generelt bli vanskeligere å utgi norsk faglitteratur, spesielt på smale fagområder, og det vil føre til en innskrenking av det fruktbare overlappet som finnes mellom en akademisk og en allmennlitterær offentlighet.

Skillet mellom bokgruppe 2 og bokgruppe 3 er flytende. Bøker utgitt for allmennmarkedet er i blant også pensum innenfor høyere utdanning. Omvendt er bøker skrevet som pensumlitteratur viktige for den allmenne kunnskaps- og debattlitteraturen. Den fysiske boka er fortsatt foretrukket, både blant studenter, undervisere og kjøpere i allmennmarkedet. Alternativ 1 vil begunstige utgivelse og salg av fagboktitler på norsk og sikre distribusjon både fysisk og digitalt, i allmenn- og fagbokbokhandel.

En viktig virkning av at bokloven også gjelder for bokgruppe 2 vil også være at campusbokhandlene overlever. Fagbokhandelens fysiske eksistens er under press fra digitale plattformtilbydere som ønsker å kontrollere all produksjon og distribusjon av digitale læremidler i UH-sektoren. Faren er stor for at pensumansvarlige og studenter blir styrt av digitale forretningsmodeller, snarere enn av faglige hensyn. Vi vil i denne sammenhengen peke på de uheldige erfaringene fra Storbritannia der enkelte sterke markedsaktører utøver vertikal kontroll over tilbudet av digitale pensumpakker.

Vår konklusjon: Forslaget om å gjøre unntak for bokgruppe 2 er i strid med boklovens øvrige formål og grunnprinsipper.

2. Fastprisens lengde

Departementet har vurdert to alternative forslag for fastprisens lengde – enten 12 eller 18 måneder. De fleste europeiske boklover opererer med fastpriser på to år. Unntaket er Nederland, som har en fastprisperiode på 12 måneder. Og der kan den under visse omstendigheter også oppheves etter 6 måneder. Vi vil imidlertid hevde at den nederlandske loven utgjør et unntak i europeisk sammenheng. Den omfatter i tillegg heller ikke elektroniske utgivelser. I den tyske loven er fastprisen satt til minimum 18 måneder, men om ikke forlagene selv velger å oppheve den, fortsetter boka å ha fast pris. Tendensen i Europa er at fastprisens lengde ikke forkortes. For eksempel forlenget Portugal fastprisperioden fra 18 til 24 måneder i februar 2022.

Om Norge også går inn for en fastprisperiode på bare ett år, vil mange av de gode hensiktene og effektene av loven, gå tapt. Forskning på boklover viser at en lang fastprisperiode gir gunstigst forutsigbarhet for både forfattere, forlag og bokhandlere. Det sikrer forfatternes royalty-grunnlag, og sikrer ikke minst at normalkontrakter kan finne sin plass i det litteraturpolitiske virkemiddelsystemet.

Vår konklusjon: Fastprisperioden bør settes så lang som mulig, minst 18 måneder.

3. Fastpris knyttet til tittel eller format?

Det tredje forholdet vi vil varsle om gjelder forslaget om at fastprisen skal gjelde fra første gang tittelen utgis av en norsk leverandør, men at ny fastpris kan settes for «reelle nyutgivelser» som medfører «vesentlige nye investeringer». En slik regel ble forsøkt innført i bokavtalen under forrige regjering, som del av et generelt forsøk på å svekke avtalen. Det hører overhodet ikke hjemme i en boklov, og slike ordninger finnes heller ikke i noen europeisk boklov. Det å gå inn for et slikt prinsipp vil skape tvil om man egentlig tror på fastprisens gunstige effekter. For eksempel har billigbokutgivelser (paperbacks) gjerne samme tittel som første utgivelse i hardback. Men de selges i et helt annet marked, og til en helt annen pris, enn den første utgaven. Dette skaper muligheter for gunstige inntekts-haler både for forlag, bokhandel og forfatter. Slik vi leser lovforslaget vil imidlertid billigbokutgaver ikke tilfredsstille det uklare kravet i dagens lovforslag om "vesentlige nye investeringer". Dette er svært uheldig. Forlagets lønnsomhetskalkyler for billigbokutgivelser vil kunne bli vesentlig endret, og konsekvensene for forfatterens mulighet for royalty er uklare. Som kjent har normalkontraktene i dag egne punkter for royalty-avregning for billigbøker. Siden departementet for øvrig går inn for å sikre normalkontraktene, er det forbausende at det i forslaget om fastprisens lengde, ikke er reflektert over virkningene for forfatternes kontraktsforhold.

Under punkt 4.10. i Høringsnotatet behandles også nedsettelseskampanjer og lovforslaget gir mulighet for at forlagene kan fastsette nettopris og veiledende utsalgspriser etter at fastprisperioden er over. Dette er ikke urimelig, men for at fastprissystemet skal ha tilsiktet virkning, er dette et argument for at fastprisen skal ha en slik lengde at det styrker bokmarkedet som helhet. Det må ikke bli slik at en bok kan komme på nedsettelsessalg bare ett år etter at den først ble utgitt. Dette er et forhold som behandles inngående i flere europeiske lover og spørsmålet er igjen knyttet til hvilken royalty-sats som tilkommer forfatterne. Det er viktig at royaltyen tilsvarer det som er fastsatt i den opprinnelige normalkontrakten.

Vår konklusjon: Fastpriser må settes uavhengig for alle formater av samme tittel. Hensynet til forfatterøkonomien og normalkontraktenes betydning må styrkes.

4. Avanseregulering

Departementet ønsker innspill på forslaget om avansereguleringer mellom forlag og bokhandler. Som vi har vist i et tidligere notat, er dette noe som stort sett ikke er eksplisitt regulert i europeiske boklover. Men det finnes formuleringer i forskrifter eller underliggende avtaler at det ikke skal diskrimineres mellom større og mindre aktører (f.eks. kjeder og forlagskonserner, uavhengige bokhandlere og småforlag). I Tyskland er det en ikke-formalisert forventning om at rabatter til bokhandel er på maksimum 50 prosent, mens i Frankrike er det fremhevet at kvalitative kriterier også skal kunne gi gunstige kjøps- og leveringsbetingelser, varierende mellom 25% og 40% av bokas utsalgspris.

Vår konklusjon: Dette skulle tilsi at den norske loven bør følge europeisk praksis og at det er fornuftig at det «[…] skal være en maksimalsats og en minimumssats for innkjøpsrabatt fra leverandør til forhandler.»

5. Øvrige forhold knyttet til lovutkastet

Vi har merket oss at loven skal gjelde «omsetning av bøker på bokmål, nynorsk eller samiske språk utgitt av norsk leverandør for salg gjennom norsk forhandler.» Vi forstår at et viktig formål med loven er å beskytte norske språk, men vi vil likevel peke på at norske forlag utgir bøker på flere språk enn dem som er nevnt i lovforslaget for det norske markedet. Dette gjelder blant annet bøker på språk som benyttes av innvandrerbefolkningen. Det gjelder også bøker på fremmedspråk, særlig på engelsk og andre europeiske språk. Det logiske ville derfor være å la loven gjelde for alle bøker, utgitt med norsk ISBN nummer. I flere europeiske boklover, blant annet den franske, omfatter også loven importerte bøker, og det er opp til importørene å fastsette fastprisen på importerte, internasjonale titler. Dette gir forutsigbare og like konkurransevilkår for alle. En slik ordning ville bidra til å sikre norsk leverandørers rettigheter blant annet når det gjelder høyere utdanning.

Vi har videre merket oss at departementet i sin høringsuttalelse under punkt 4.11. tar opp spørsmålet om frakt- og leveringsbetingelser og foreslår at det skal «fastsettes felles frakt- og leveringsbestemmelser for alle aktørene i bransjen». Dette er et forslag vi støtter, og det er i tråd med franske bestemmelser som er vedtatt for å beskytte små forhandlere mot konkurransen fra store distributører som blant annet Amazon.

I høringsnotatet drøftes også forholdet mellom lydbøker, e-bøker og fysiske bøker. Departementet foreslår at det skal etableres eksemplarsalg av lydbøker før disse kan tilbys på strømmetjenester. Dette er et forslag som har mye for seg. Men vi vil likevel bemerke at det må forutsette at lydbokeksemplarene omfattes av en fastpris og en fastprisperiode, som er gitt for lydboken alene. Dette vil legge grunnlag for normalkontrakt også for dette formatet. Vi vil ikke se bort fra at det at det blir fastpris for fysiske lydbokutgivelser i Norge, vil kunne inspirere til utvikling i andre lands boklover. I Frankrike diskuteres i dag strømming av lydbøker som en parallell til abonnementsordninger, noe som er omfattet av den franske bokloven, for øvrig behandlet av departementet under pkt. 4.9.

Til slutt: I debatten om framveksten av strømmemarkedet for lydbøker er det blitt hevdet at en boklov vil kunne hindre utviklingen av nye digitale formater. Dette er et argument vi ikke deler. Slik vi ser det, er en boklov et incitament for på den ene siden å sikre den fysiske bokas eksistens og samtidig bidra til at flere formater eksisterer side om side. Den fysiske boka er et annet medium enn lydboka. Det er papirboka som er det foretrukne lesemedium for studenter, forfattere, lånere og kjøpere av bøker i Norge. Den fysiske boka er imidlertid kommet under et uheldig press fra en forlags- teknologibransje på leting etter nye forretningsmodeller. Produksjonsbetingelser og forretningsmodeller på forlagssiden endres raskere enn forbrukere og leseres preferanser. Forskning viser at digitale formater, hverken e-bok eller lydbok, ikke substituerer den fysiske, trykte boka. Lytting er ikke lesing, og lesing på skjerm kan gi i mange tilfeller gi mindre læringsutbytte enn den fysiske læreboka.

Når bokloven utformes, er det derfor viktig at fysiske bøker, skrevet av norske forfattere med tanke på utgivelse i Norge, får et stort spillerom: fysiske bokhandlere bør gis like konkurransebetingelser som digitale plattformer til å selge nye bøker til lik pris, og derigjennom få større mulighet til å overleve i lokale markeder. Flest mulig lesere og kjøpere av bøker bør ha en lokal bokhandel å gå til. Et stort tilfang av forfattere bør ha samme fysiske mulighet for distribusjon og salg av sin nye bok. Den fysiske, nyutgitte boka bør ikke utkonkurreres av lydbok eller e-bok.

Vår konklusjon: Bokloven skal bidra til å styrke bokkulturen og dermed være med på å innfri infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100 ved å gi størst mulig likhet for enhver form for litterær ytring.