Høringssvar fra No Comprendo Press

50%, minst, rabatt til bokhandelkjeder som eies av et konkurrerende forlag

10%, ca, utgifter til distribusjon: Begge distributører i Norge er eid av konkurrerende forlag. Distributør tar ordrelinjepris for hvert eksemplar som flyttes ut, tar leie, gebyrer.

20% til forfatterroyalty

20-25% til forlag, som skal dekke bokproduksjon og drift av forlag, lønn husleie osv.

Hvorfor skal bokhandelkjedene som er eid av våre konkurrenter, sitte igjen med mer enn forfattene våre og vårt forlag til sammen?

Situasjonen i bokbransjen er preget av at noen store aktører i realiteten styrer alt. For eksempel er forandringen med salg av skolebøker, der det ble flyttet fra bokhandelleddet til direkte fra forlag, et eksempel på skalting og valting med noe som er store verdier og en viktig del av eksistensgrunnlaget for bokhandlene i distriktene – dårligere økonomi i det totale boksalget i distriktsbokhandleme berører i neste omgang hele næringskjeden.

Vi ser det vertikale eierskapet i bokbransjen som et problem som burde belyses sterkere i bokloven. Det er et faktum at rabattene fra forlag til bokhandel har gått til værs i takt med at de store forlagskonsernene har kjøpt opp bokhandelkjedene. Det er selvfølgelig vanskelig for mindre forlag som ikke har noen kontroll over salgsleddet, men er prisgitt betingelsene denne situasjonen har medført. Vi er engstelige for at bokloven skal sementere et system som ikke er bra for mangfoldet i litteraturen, helt konkret ved at utvalget i bokhandlene styres av de store aktørene.

Nå stoler vi på at politikerne i arbeidet med denne lovteksten rydder opp i ukulturen som skyldes de vertikale eierskapene. Vi ser på bokloven sin oppgave som å likestille forlagene i Norge, ellers er det ikke noen vits i en boklov. Bokloven bør gi like vilkår for alle aktører i bokbransjen og dempe konsekvensene av de vertikale eierstrukturene. Dessverre har ikke Norge antitrust-lover, om man hadde hatt det hadde situasjonen i bokbransjen sett annerledes ut.

Hvorfor har rabatten økt så mye de siste 20 årene? Man kan spekulere på om det skyldes at Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen har hatt de samme forlagskonsernene på begge sider av forhandlingsbordet.

No Comprendo Press står utenfor Forleggerforeningen, siden vi opplever at den ikke representerer oss som uavhengig forlag som ikke eier i bokhandlerkjeder eller distribusjon, dette betyr ikke at vi ønsker frislipp på bokpriser og rammevilkår. Vi opererer med fastpris på alle våre utgivelser i åresvis.

Eierskapsfordelingen defineres som et problem i Høringsnotatet, men ikke som et problem det skal gjøres noe med i Bokloven. Misbruk av markedsmakt med de vertikale eierskapene er et stort problem.

Bokloven bør vise handlekraft og adressere dette problemet.

Det er nå høye priser på billigproduserte hardcover-bøker før julesalget, før «endelig på salg kr. 99» etter 1. mai det påfølgende år. Det er videre sedvane hos større forlag å trykke færrest mulig eksemplarer, og ikke lagerføre «smale» utgivelser etter fastprisens utgang 1. mai det påfølgende år. Denne praksisen med små opplag minsker også forfatternes forskudd etter Normalkontrakten for skjønnlitteratur på 30% av resterende opplag etter Innkjøpsordning-kjøp. Vi støtter rullerende fastpris, siden rullerende fastpris tilsier at fastprisperioden starter når boka blir utgitt. Dette vil gi alle forfattere fast royaltygrunnlag i likt antall måneder.

Det bør være en plikt for forlagene når de nyter godt av systemet med innkjøpsordningene, som er helt unikt for Norge, at de lagerfører bøkene i 24 måneder, minst. Vårt tomannsforlag opererer med fastpris på alle utgivelser og lagerfører bøkene i åresvis. "For store opplag i utgivelsesåret blir dermed som en sementblokk rundt beina. Vi har svært gode resultater fra vårt arbeid med å redusere forlagets ukurans.» Konsernsjef, CappelenDamm: https://bok365.no/artikkel/tom-harald-jenssen-vi-er-i-rute/

Maidatoen er også uheldig mtp utgivelse av nye titler på våren.

Dette unntaket er vi imot.Vi mener like fastprisbetingelser for alle slags utgivelser.

Selv utgir vi bare påkostede utgivelser, det er forlagets policy, og det er ingen som tvinger forlag til å sette ned prisen på kostbare bøker, det velger de helt selv. Vi er imot at et slikt unntak for eksempel skal gjelde skolebøker/fagbøker fra forlagskonsern som de holder utenfor vanlig bokhandelsalg.

Vi mener at skaffeplikt (av alle bøker med norsk ISBN) og gjenkjøpsplikt (av bøker på innkjøpsordningen i fastprisperioden) bør innføres i bokloven. Dette er et punkt der bokhandlene generelt har sviktet i veldig mange år, men det er et svært viktig prinsipp, ikke minst for spredning av smalere litteratur.

Vi er klar over at dette punktet er omdiskutert. 12,5% er gjerne koblet opp mot såkalt "Klikk og hent», som for vårt forlag ikke har vært negativt når det gjelder bøker som ikke er i utvalget bokrådene bestemmer, vi er glad for at «kunden bestemmer» og vil hente en av våre bøker i sin lokale bokhandel som ellers ikke ville tatt inn boka. Det gir en form for «long-tail-effekt» som f.eks. amerikanske kolleger i nisjeforlag faktisk berømmer Amazon for. Så for smalere titler kan dette utligne, til en ganske beskjeden grad riktignok, fraværet av en fungerende skaffeplikt i de norske bokhandlene. Men en strengere regel om skaffeplikt ville selvfølgelig vært mye bedre, men vi tviler på at det er realistisk, siden skaffeplikt ikke praktiseres i dag. Alt i alt er dette et komplisert spørsmål.

På grunn av ovennevnte – at situasjonen er så vanskelig at vi må ta det lille vi får – mener vi at 12, 5% sluttkunderabatt bør stå.

Avansetak bør være 35–50%. Presset på rabatten er ødeleggende nå for små forlag. Det har vært en enorm økning, minumsprlsen bør være så lav som mulig. 35% er for mye.

Store deler av den økonomiske byrden ligger på forlagene, normalen er at bokhandelkjedene tar halvparten av prisen som avanse bare for å ta en tittel inn i sitt såkalte «sortimentet». Vi opplever at en bokhandelkjede ved et lite fellesinnkjøp alltid forlanger 50% rabatt for å ta to og to eksemplarer av en bok. Bøker blir ikke rebestilt av en bokhandel dersom boka blir utsolgt når det ikke er et kjedeinnkjøp, det skjer praktisk talt aldri hos kjedebokhandler.

De fleste kjedekontrakter inneholder, i tillegg til høye grunnrabattar, en bonusklausul som gir konsernet enda noen avanseprosent på toppen. Denne praksisen sammen med nedkrediteringssystemet har gjort at gjennomsnittsrabatten har økt dramatisk de siste årene.

En boklov som innfører fastpris for bøker må også innføre avansetak på maksimalt 50%. Vi trenger et minimumstak for å sikre like vilkår for alle forhandlere. 40% er minimumsavanse for tiden, men også det innebærer alt en forskyving av inntekt- og kostnadsfordelingen. Tidlig på 2000-tallet gjaldt fremdeles en grunnrabatt på 35%, noe som også i dag hadde vært en sunnere fordeling med tanke på at forlagene, i tillegg til sine faste utgifter, også skal dekke forfattarhonorar og produksjonskostnader.

Vi mener at det bør innføres avansetak med et minimum på 35% og et maksimum på 50%. Avansetakene bør være absolutte, uten mulighet til å kunne unngå dette.

Vi mener at markedsstøtte og kjedekontrakter bør bli ulovlig. Markedssamarbeid utover økte rabattar innenfor avanserammene (35%–50%) bør ikke være tillatt. Den vanlige rabatten for uttak av ett eks. av en tittel må være minimumstaket.

Vi ber om rettferdig fordeling mellom leverandør og forhandler: at forlag dekker alle kostnader rundt levering av bøker (ordrelinjeavgift og frakt), mens bokhandler dekker alle kostnader rundt returbehandling (frakt og ordrelinje). Tar en i tillegg i betraktning at distributørene er eid av to forlagskonsern, blir det enda tydeligere hvor viktig det er å rydde opp i denne skjevfordelingen. Bokhandlerne har et risikofritt lån av bøker, slik det er nå, det bør stå i bokloven at bokhandlerne selv betaler returen.