Høringssvar fra OsloMet

Vår ref.: 22/05809

Vi viser til høringsnotat om forslag til ny boklov, sendt ut fra Kultur- og likestillings-departementet 18. august 2022. Denne høringsuttalelsen uttrykker synspunkter fra Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet, som besitter ledende forskningsbasert kompetanse på litteraturformidling, litteraturpolitikk og behandling av metadata i bibliotek og bokbransje. Spesielt relevante forskningstema for denne høringen er vår forsking på europeiske boklover, kulturpolitikkens utvikling, lydbokens rolle i utvikling av litteraturformidling og lesing, formidling av litteratur til barn og unge, lesevaner og litteratur. OsloMet er et profesjonsnært universitet og forskningsmiljø, og ved vårt institutt utdannes det til profesjonelle roller i norsk litteratur og bibliotek.

I høringsuttalelsen kommenterer vi 1) fastprisens lengde og innretning, 2) det foreslåtte unntaket for fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for UH-sektoren, 3) forholdet mellom bibliotek og bokmarked, og 4) avanse- og inntektsfordeling mellom forhandler og leverandør.

1. Fastprisens lengde og innretning

Basert på vår forskning på temaer av relevans for denne høringen, mener vi at fastprisperioden bør være på 18 måneder, gjelde fra utgivelsesdato, og inkludere lærebøker for UH-sektoren og bøker for profesjonsmarkedet.

Vårt synspunkt på fastprisperiodens lengde bygger på inngående kunnskap om europeiske boklover og sammenhenger mellom markedsutvikling og fastprisregulering i Skandinavia og Europa.[1] Komparative studier av europeiske boklover viser at bare ett land har en kortere periode enn 18 måneder, og at de fleste land har 2 år som fastprisperiode, gjeldende fra utgivelsesdato. Frankrikes boklov satte denne standarden allerede i 1981, og senest i februar 2022 forlenget Portugal sin fastprisperiode fra 18 til 24 måneder, gjeldende fra utgivelsesdato.[2] I Tyskland er det i tillegg slik at oppheving av fastpris må gjøres eksplisitt for hver enkelt bok. Ut fra de mange utredninger og begrunnelser som foreligger for europeiske boklover, mener vi fastprisperioden i den norske bokloven bør settes til 18 måneder.

Som nevnt over, er fastprisperioden i europeiske boklover gjeldende fra utgivelsesdato. Vi støtter derfor forslaget om at fastprisperioden i den norske bokloven starter når boken utgis, slik at alle bøker, forlag, og forfattere har like og forutsigbare betingelser for distribusjon og salg for hver enkelt bok. Boklover hviler på en forståelse av hver enkelt bok som et unikt litterært verk og en litterær ytring av betydning for offentlighet og samfunnets kulturelle selvforståelse og refleksjon. Det er det kreative mangfoldet og den tilgjengelige bredden av litterære verk og ytringer som skal styrkes gjennom bokloven. Det gjøres ved å likestille bøkenes salgsvilkår i fastprisperioden.

Vi ønsker også å gjøre oppmerksom på at tittelbasert fastprisperiode, slik departementet foreslår, ikke finnes i noen andre europeiske boklover. Konsekvensene av forslaget synes ikke å være tilstrekkelig utredet og det finnes ingen erfaring med denne måten å regulere fastpris på i Europa.

2. Fagbøker og lærebøker

Vi har merket oss at høringsnotatet foreslår likebehandling av lærebøker og fagbøker for høyere utdanning og profesjonsmarkedet (s. 24) og at det fremsettes to alternativer, der det første imøtekommer innspill fra Forleggerforeningen, og det andre imøtekommer innspill fra Bokhandlerforeningen. Her mener vi at departementet bør støtte Bokhandlerforeningens innspill, som også vil være i tråd med de faglitterære forfatteres interesser og, i vår forståelse, samfunnet som helhet. Vi mener at den frie og kreative produksjon og formidling av kunnskapslitteratur i Norge vil styrkes av at fagbøker og lærebøker i helhet faller inn under loven. Argumentet som Forleggerforeningen fremlegger, bygger på erfaringer fra en uheldig utvikling i Storbritannia. Her betaler studenter høye semesteravgifter for å motta fysiske lesebrett og digitale læremidler i forhåndsinnkjøpte abonnementsformer. Dette er en måte å låse og redusere konkurranse og åpenhet i lærebokmarkedet på, som ikke bør gjøres gjeldende verken for lærebøker eller fagbøker i Norge. Det er viktig å huske at i vårt lille språkområde kan særlig fagbøker også ha betydelig salg utover UH-sektorens studenter, forskere og fagformidlere. Fagbøker kan iblant selges i ordinære bokhandler på linje med allmennmarkedets sakprosautgivelser. Dette er en viktig side av tilgjengeliggjøring av kunnskapslitteraturen i Norge, og vil gjøre at kunnskapsproduksjon og forfatterskap i norsk UH-sektor utbres i det norske samfunnet. Vi mener altså at både lærebøker og fagbøker bør være regulert av bokloven. Et uttalt formål med bokloven er også å opprettholde fysiske bokhandlere, og det er særlig campusbokhandlere som i fravær av regulering vil bli mer utsatt for digital konkurranse og enkeltaktørers forsøk på økt vertikal kontroll over UH-markedet, via produksjon av digitale kompendier og abonnementsavtaler til studenter.

3. Bibliotek

Vi mener at § 7 er lite spesifikk på relasjonen mellom bibliotek og forlag hva angår plikt til å tilby og levere digitale lydbøker. Heller ikke det fyldige notatet som følger med lovutkastet som en del av høringen, er særlig detaljert på disse punktene. Det er positivt at bokloven innfører mer forutsigbare rammebetingelser for bibliotekene og tydeliggjør bibliotekenes rett til tilgang på digitale lydbøker. Samtidig presiserer verken lovteksten eller høringsnotatet hva dette gir av praktiske konsekvenser, spesielt hva angår e-utlånsmodellene. Det kommer heller ikke tydelig frem at departementet vil spesifisere detaljer rundt dette i forskrift. Vi mener dette bør tydeliggjøres, da det vil være avgjørende for samarbeidet mellom forlag og bibliotek at man har forutsigbare og gjensidig aksepterte rammer for utlånsmodeller og prisfastsettelse.

4. Rabatteringsordninger

Vi støtter argumentet om bortfallet av det generelle mulighet for rabattering til sluttkunde, og mener rabattering til forhandler (avanseregulering) bør angis i loven i tråd med forslaget i § 11 om maksimums- og minimumssats, nærmere angitt i forskrift.

Noter

1. Se særlig Rønning, Helge og Slaatta, Tore (2021) Rapport om fastprisregulering i Europa. TSL Analytics rapport nr. 04-2021, tilgjengelig på http://www.tslanalytics.com/
2. Se oppslag i portugisisk presse, https://www.jn.pt/artes/lei-do-preco-fixo-14564351.html og den portugisiske lovteksten, tilgjengelig på https://www.igac.gov.pt/preco-fixo-do-livro