Forsiden

Høringssvar fra BoldBooks AS

Dato: 02.11.2022

Svartype: Med merknad

Høringsuttalelse ny boklov

Fra BoldBooks, 2. november 2022

Hovedformålet med bokloven er å skape en mangfoldig norsk litteratur som er tilgjengelig for alle i Norge. Mange forfatterstemmer er en betingelse for demokratiet og motvirker monopol. Bokloven skal sette leserne og forfatterne i sentrum, står det i høringsnotatet. Kommentarene er ment å ivareta hovedformålet med loven.

§ 5 Fastpris på bøker

Hvordan skaper man best et mangfold av forfatterstemmer? Et litteraturpolitisk tiltak har vært å la bokbransjen være unntatt fra konkurranseloven, gjennom at det har vært fastpris på bøker (Bokavtalen).

Hele bakgrunnen for Bokloven har vært å lovfeste denne fastprisordningen. Man kan være for eller imot fastpris, men en ting er sikkert: Det finnes ikke dokumenterte funn på at fastpris på bøker fører til mangfold i norsk litteratur.

Jeg var en av intervjuobjektene og deltakerne på workshop som ble arrangert av Menon Economics i forbindelse med utredningen som ligger til grunn for bokloven. Jeg spurte rett ut om fastpris er et tiltak som ville blitt innført i dag, ut fra det vi vet om hvordan den fungerer? Svaret jeg fikk var at i et vakuum ville man ikke innført det tiltaket, men det er ingen politisk vilje til å fjerne ordningen, i hvert fall ikke med en ny (rød) regjering.

Fastpris på bøker er en fordel for forhandlerleddet, altså det bidrar til å opprettholde et høyt antall fysiske bokhandler, siden de store kjedene da ikke kan utkonkurrere de små på pris (selv om det ikke er forhandlerne som skal være i sentrum av bokloven). Og det er jo positivt med mange bokhandlere, selv om det er lite mangfold blant disse, apropos.

Flere mindre forlag og selvpubliserende forfattere blir urolige hvis de blir omfattet av obligatorisk fastpris, fordi de ønsker selv å kunne eksperimentere med prisjusteringer for å se hva som treffer markedet. Det er uklart hva som menes i lovforslaget, er det sånn at utgiverne kan endre prisen i fastprisperioden eller ikke? Poenget er vel at det er i forhandlerleddet det skal være unntak fra priskonkurranse?

Hva om utgiveren selger boka selv i egne kanaler og ikke via en forhandler, noe som skjer i økende grad, skal disse også omfattes av fastpris? Hva med f.eks. en selvstendig næringsdrivende som utgir en bok som en del av sin forretningsvirksomhet, kan ikke vedkommende selge boka som en pakke med andre produkter (“kjøp boka, få med et nettkurs på kjøpet”)?

Det gjentas flere steder i høringsnotatet at forfatterne ønsker forutsigbarhet. Og at fastpris gir dem trygghet og forutsigbarhet. Men er det forutsigbarhet på prisen per solgte bok forfatterne vil ha, eller er det en økonomi som gjør det mulig å leve av å skrive?

Forslag:

  1. Det må være mulig for forlagsleddet å endre prisen (i Bokbasen) i løpet av fastprisperioden, slik det i praksis er i dag. Fastprisen har først og fremst til hensikt at bokhandlene ikke skal konkurrere med hverandre.
  2. Utgivere som selger sin egen bok (uten forhandler) bør være unntatt fra fastprisordningen.
  3. Regjeringen må se på andre tiltak enn fastpris for å skape et mangfold av forfatterstemmer. For eksempel la en større andel av pengene fra innkjøpsordningen gå til forfatteren. I stedet for å fullfinansiere/overfinansiere forlagenes kostnader.

§ 4 Normalkontrakt

Det hjelper nemlig ikke med fast pris på bøker så lenge normalkontrakten som er framforhandlet mellom partene er en provisjonsordning. Provisjonssalg gir ikke forfatterne en forutsigbar inntekt. Innen teater og film er det vanlig med et større engangshonorar når man leverer et manus, mens i bokbransjen er lønnen knyttet til hvor mange bøker som selges.

Jo, det finnes noe som kalles minstehonorar eller garantisum, som er på ⅓ av opplaget, men det er forlaget som bestemmer størrelsen på førsteopplaget, og dette har ikke forfatteren noen kontroll over. Det er også en uting at beregningsgrunnlaget for royaltyen avkortes dersom boka har stive permer. For eksempel: En hardcover bok til kr 390 i et førsteopplag på 500 eksemplarer, her får forfatteren 390 * 85 % * 15 % * 500 * 1/3 = 8287,50 kr. Forutsigbart: Ja. Bærekraftig forfatterøkonomi: Nei.

Departementet viser til åndsverksloven, som gir opphaver rett til rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett. Det står i høringsnotatet at siden forfatterne er representert ved organisasjoner, må regjeringen gå ut ifra at vederlaget som er framforhandlet er rimelig. Her må enten forfatterforeningene være sitt ansvar bevisst ved reforhandling av avtalene, eller departementet må legge føringer som ivaretar forfatterne. Denne bokloven er en gyllen anledning til nettopp sette forfatterne i sentrum og skape et mangfold av stemmer gjennom å sikre at de som skaper verdiene i bransjen får betalt for jobben som er gjort.

Normalkontraktene er også i prinsippet uoppsigelige. Så lenge bøkene selger et visst minimum sier forfatteren fra seg de økonomiske rettighetene (IP) på livstid og 70 år etter sin død.

Forslag:

  1. En avtale om bokutgivelse må sikre forfatteren et anstendig minstebeløp per utgivelse. For eksempel samme sum som utbetales av innkjøpsordningen (ca 100 000). Se også kommentar under §11.
  2. En avtale om bokutgivelse må ha tidsbegrensning på overdragelse av rettigheter, for eksempel en varighet på 3 år.

§ 7 Plikt til å tilby og levere digitale lydbøker

I dag har uavhengige utgivere to hovedutfordringer med å få boka si ut i lydbokformat:

  • Lydbokproduksjon er dyrt.
  • Strømmetjenestene tar ikke lenger imot lydbøker fra de minste aktørene, man må ha en avtale med enten Cappelen Damm, eBokNorden eller Lind & Co.

Disse to punktene henger sammen med hverandre, og gjør at mange uavhengige forfattere har latt seg friste til å takke ja til Cappelen Damms tilbud om å overta lydbokrettighetene til boka, fordi de ser på det som sin eneste mulighet til å komme på Storytel. Selvfølgelig er det “no such thing as a free lunch”, og Norges største forlag inngår ikke slike avtaler av veldedighet, men tvert imot kan det betraktes som en langsiktig strategi for å få monopol på lydbokmarkedet.

Det er positivt at departementet både vil pålegge strømmetjenestene eksemplarsalg av lydbøker pluss å se på en ordning for produksjonsstøtte til lydbøker. Da vil også mindre aktører kunne ha økonomisk mulighet til å konkurrere på dette stadig voksende markedet .

Forslag:

  • Det må presiseres at lydbokdistributøren ikke kan kreve at utgiveren må inngå en avtale med en tredjepart for å få distribuert lydboka. Altså ikke diskriminere på bakgrunn av eierskap.

§ 11. Vilkår for forhandlinger mellom leverandør og forhandler

Departementet ønsker tilbakemeldinger på om loven skal si noe om avanseregulering, altså hvordan fordelingen av boksalgsinntektene som skal være mellom forlag og forhandler. Dette er fornuftig med tanke på at forlagene som eier bokhandelkjeder kan velge å flytte fortjenesten til forhandlerleddet.

En utfordring per i dag er at det er svært vanskelig, og til dels umulig, å komme i dialog med forhandlerne med kjedenivå. Dersom en utgiver ikke er organisert i Forleggerforeningen, har hen ingen arena å forhandle med bokhandelkjedene på. Kontaktinformasjonen er skjult, og henvendelser blir ubesvart eller avvist. Dersom utgiveren kommer i forhandlingsposisjon blir det ofte forventet at man skal tilby full returrett, altså bokhandelkjeden tar ingen risiko og utgiveren kan risikere å bli sittende med en kjemperegning året etter, når bøkene blir returnert.

Spørsmålet er om også om man burde ha tilsvarende avanseregulering mellom forfatter og forlag (ref. § 4 Normalkontrakter), da det er nettopp forfatteren som skal stå i sentrum for bokloven og ikke de to mellompartene som denne paragrafen handler om.

Forslag:

  1. Avanseregulering i form av minimums- og maksimumssatser bør innføres. Det må sikres at bokhandelkjeder ikke kan ignorere henvendelser om forhandlinger med utgivere basert på eierskap. Krav om returrett må unngås.
  2. Avanseregulering bør innføres også mellom forfatter og forlag, for å sikre en rettferdig fordeling ut fra hvem som har bidratt med største verdi. Ref § 4 Normalkontrakter.

Ut fra vår oppfatning oppfyller ikke bokloven formålet med å sette forfatteren i sentrum og bidra til et mangfold av forfatterstemmer.

Kristin Over-Rein
gründer og daglig leder
BoldBooks AS
tlf 97626847
kristin@boldbooks.no