Høring - forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere

Høringssvar fra Vergeforeningen Følgesvennen

Vergeforeningen, høringsuttalelse, forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere

Dato: 02.11.2016
Svartype: Med merknad

 

 

Vergeforeningen Følgesvennen

v/ Hilde Krogh

Friis Gate 6

0187 Oslo

 

 

Barne- og likestillingsdepartementet

Barnevernsavdelingen

Postboks 8036 Dep

0030 Oslo 

 

2.november 2016

 

 

Høringsuttalelse - forslag til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

 

Vergeforeningen er en frittstående organisasjon for verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

 

Representantene/vergene følger de mindreårige gjennom hele asylprosessen. Våre uttalelser baserer seg på en bred, variert og unik erfaringsbakgrunn hos våre medlemmer når det gjelder ulike type vergeoppdrag. En stor andel av Vergeforeningens medlemmer er i dag representanter for enslige mindreårige asylsøkere i transittfasen. I tillegg har flere mangeårig erfaring som verger for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Mange har også erfaring som fullmektig for unge flyktninger etter at de har fylt 18 år.

 

Vi støtter ikke forslaget til ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere.

 

Vergeforeningen vil advare mot en utvikling der barnevernloven som normativ standard for alle barn fravikes. En rekke forarbeider, forskrifter og rettspraksis som hører under barnevernloven vil med dette forslaget ikke lengre gjelde. Noe som vil gi barna langt svakere rettsvern enn det de har i dag. Vi vil minne om at barn har en grunnleggende rett til omsorg etter barnekonvensjonen art. 3 nr. 2 og at barnekonvensjonen gir alle barn like rettigheter.

 

Vergeforeningen mener regjeringen er svært overflatisk i sitt forslag når det kommer til virkningene disse lovendringene vil ha. Etter vår mening vil regjeringens forslag resultere i store negative langtidskonsekvenser for det enkelte barn og for samfunnet generelt. Heller enn å være integreringsfremmende vil regjeringens forslag bidra til å hemme integreringen.

 

I dette høringsnotatet vil vi gå nærmere inn på de enslige mindreårige asylsøkerenes spesielle situasjon og viktigste behov. Ut fra dette vil vi vurdere og kommentere regjeringens argumenter og forslag til hva et bosted for denne gruppen skal være.

 

 1. Enslige asylbarns situasjon og behov

Premissene som legges til grunn i regjeringens forslag er at enslige mindreårige asylsøkere skiller seg fra ordinære barn under barnevernets omsorg, og at omsorgssentrene har annet formål enn barnevernsinstitusjoner og derfor ikke bruk for barnevernsfaglig kompetanse. Vi mener forslaget viser en manglende forståelse av barnevernsfeltet og hvilke målgrupper som har krav på bistand hjemlet i loven.

 

Departementet hevder at enslige asylbarn har andre behov enn norske barnevernsbarn. Dette er en påstand som det ikke finnes dekning for, verken i forskning eller i barnevernfaglige miljøer. På samme måte som norske barnevernsbarn er en sammensatt og uensartet gruppe, er også enslige mindreårige det. Alle har sin egen unike historie; de har forskjellige opplevelser og forskjellige bakgrunner. Men i likhet med norske barn som plutselig blir foreldreløse, eller hvor foreldrene blir syke og/eller ute av stand til å yte omsorg og sørge for sine barns sunne utvikling, hører de mindreårige til under barnevernloven fordi de også trenger akutthjelp. Seg i mellom har mange asylbarn det til felles at de plages av en overvekt av bekymringer; de bærer ofte på en enorm sorg og smerte. Smerten har ikke forsvunnet på reisen, den er tvert i mot blitt en del av deres liv.

 

Det første møtet med det norske systemet kan ofte virke overveldende. De mindreårige forstår lite av hva som blir sagt til dem og har ingen formening om hva som venter dem. Det hele fortoner seg ofte som svært uforutsigbart og forvirrende.

 

I denne første fasen i Norge er det viktig at det skapes relasjoner med stabile gode voksne.

Barn som har vært igjennom en rekke traumatiske hendelser har ekstra stort behov for stabilitet for at de skal starte å heles. Det er avgjørende for deres skjøre utvikling at man beskytter dem, og, så langt det er mulig, bidrar til å forhindre at de påføres nye traumer.

 

De skal nå lære et nytt språk, nye sosiale koder og tilpasse seg et nytt system og en ny kultur. De skal bli kjent med mange nye voksne og barn. Den største utfordringen er nok imidlertid den utryggheten mange opplever også etter ankomst. Lenge lever de i uvisshet om hva som kommer til å skje videre. Får jeg opphold? Hva slags opphold? Blir jeg returnert til hjemlandet? Må jeg legge ut på en ny flukt? Tanken på å igjen måtte flykte er svært skremmende for mange.

 

Barna er ofte totalt utsultet på kjærlighet, omsorg og bekreftelser. Dette gjør at de konkurrerer om å bli sett av voksne. De har nettopp lagt bak seg en flukt som har vart i mange måneder, og har vært avskåret fra å føle seg ivaretatt både fysisk og følelsesmessig. Ingen har vært der for å beskytte dem eller gitt dem følelsesmessig støtte til å bearbeide traumatiske opplevelser.

 

Barn generelt er i konstant utvikling og omsorgen som gis må være spesialtilpasset dette. Det er tvingende nødvendig å handle raskt for å hindre skjevutvikling. Her er et sitat hentet fra UNHCR som understreker nettopp dette:

 

One psychological factor is unique to children; they are developing. Their personalities are being formed and coping skills being learned almost daily. The transition from total dependency at birth to the interdependency of adulthood is a process of development. Children are never on hold, developmental needs do not wait for an emergency phase of a refugee situation to end.”

 

Sårbarhet og behov for tett oppfølging av voksne

Barn er som gruppe mer påvirkelige for sterke følelsesmessige opplevelser enn voksne. Skadepotensialet på den fysiske og psykiske helsen er betydelig større for barn enn for voksne. Barn har dessuten i mindre grad enn voksne erfaring og kunnskap til å bearbeide og sortere traumatiske og skremmende opplevelser, og bør dermed sikres en høyere grad av menneskerettslig beskyttelse enn voksne.

 

De enslige mindreårige asylsøkerne er spesielt utsatt i så måte. De kan ha vært utsatt for overgrep i hjemlandet og/eller under flukten. De kan ha opplevd at nære personer er blitt utsatt for overgrep og/eller drept og de har ofte opplevd voldelige konflikter og krigens grusomheter på nært hold. I tillegg kan de ha vært utsatt for omsorgssvikt av nær familie i hjemlandet.

 

Posttraumatisk stress og depresjon er de hyppigste forekommende psykiske plagene blant enslige mindreårige og forekomst av diagnosen PTSD er høy. I en forskningsrapport om enslige mindreårige under 15 år viser det seg at flere sliter med tunge psykiske lidelser etter to år i Norge. I tillegg opplever flere av barna som ikke hadde alvorlige symptomer da de kom til Norge, en forverring av den psykiske helsen etter to år.

 

Deres spesielle sårbarhet fører med seg et særlig behov for beskyttelse og bistand fra voksne. Dette innebærer at de også har særskilte behov for helse- og omsorgstjenester. På samme måte som et hvilket som helst norsk barn ville hatt i en liknende situasjon.

 

For å være i stand til å møte de enslige asylbarna på en måte som sikrer deres videre utvikling, er det viktig å vite noe om hva som er vanlige reaksjoner på traumatiske hendelser. Den mellommenneskelige tilliten har blitt skadet og barnet har en gjennomgripende frykt for å bli sviktet igjen. Da vil det å kun henvise et barn til psykolog en time i uka vil ikke hjelpe. Det er avgjørende at også omsorgssituasjonen i hjemmet er tilfredsstillende. Barna har store omsorgsbehov og de har behov for ansatte med tilsvarende omsorgsevner. Ansatte kan være med på å støtte den mindreårige i hverdagen etter råd fra psykologen.

 

Vergeforeningen ønsker å påpeke at regjeringens forslag går imot forskning og funn om hva som er til barnets beste. Tett oppfølging, solide rammer og tilstedeværelsen av trygge voksne, er vesentlige faktorer som kan redusere sårbarhet. Flere rapporter påpeker at disse faktorene hjelper barnet til en sunn utvikling og god tilpasning.

 

 

Omsorgssvikt vs. omsorgsevne

Omsorgssvikt er ikke nødvendigvis påføring av aktive negative handlinger, det kan like gjerne dreie seg om mangel på kjærlighet, trøst, omsorg, positiv oppmuntring – i det hele tatt alt som gir et barn opplevelsen av å være verdt noe. Felles for dem som opplever omsorgssvikt er en opplevelse av at ingen voksne bryr seg om dem.

 

Nettopp dette utsetter vi i dag barn fra 15-års alder og opp, som plasseres i asylmottak med begrenset omsorg og oppfølging. Vergeforeningen mener dette er en inhuman måte å ta imot barn som kommer alene til Norge for å få beskyttelse på. De har reist i mange måneder og underveis har mange opplevd eller vært vitne til vold, ulykker, drap, overgrep, farlige situasjoner og hatt dødsangst, uten at noen har vært der og beskyttet dem. Når de endelig kommer seg i trygghet bør de tas godt vare på.

 

Omsorgsevne forutsetter eksistensen av forsvarlige menneskelige og materielle kår som skal sikre barn en «god nok» oppvekst, slik at barnet får en kroppslig og psykologisk utvikling som ivaretar barnets ressurser og muligheter. Samtidig er det en forutsetning at barnet beskyttes mot sykdommer og skader som kan følge av omsorgssvikt. Helt konkret innebærer dette at man sørger for at barnet har tilstrekkelig av det rent materielle som husvære og mat, det strukturelle som skolegang og helsekontroller, og det mentale, både hva angår et tilstrekkelig stimulerende miljø for kognitiv utvikling og et trygt og forutsigbart emosjonelt klima.

 

Barna bør få individuell oppfølging og få lov til å stabiliseres og heles. De bør få være sammen med andre mindreårige og leke og være i aktivitet. Disse tilbudene er en mangelvare på mange av dagens mottak for enslige mindreårige. Dette lovforslaget vil føre til at de aller yngste blir gående alene med redselen og frykten for situasjonen de er oppe i, de symptomene de har når de kommer til Norge forsterkes og den psykiske helsetilstanden deres forverres.

 

Offerrolle

Regjeringen viser til forskeres uttalelser om at barna ikke må tilskrives en offerrolle som begrunnelse for å innføre den nye omsorgssenterloven. Vergeforeningen er også enig i at det er viktig at de enslige mindreårige ikke inntar eller tilskrives en offerrolle. Disse barna har flyktet alene, og de har kommet fram i live. Det må fokuseres på ressursene de har i seg, på at de er overlevere.

 

Og deres ressurser er mange. De er ofte omsorgsfulle, glade, gode, høflige, hjelpsomme, fornuftige, og har med mange gode verdier fra hjemlandet. De deler alt de har og får med hverandre. De er åpne og forteller andre at de er glade i dem. De gir hverandre klemmer og trøster hverandre.

 

Alle mindreårige skal ikke behandles som ofre eller sykeliggjøres. Dersom man lar mindreårige innta en offerrolle vil man i praksis begå omsorgssvikt mot dem. Men så lenge de er barn, er de samtidig uskyldige ofre. Vi vil understreke at ingenting er svart/hvitt her, det er ikke slik at de enten er ofre eller ressurssterke. Fagpersoner vil være best utrustet til den store og viktige oppgaven det er, å bidra til at barna blir hørt og kommer styrket gjennom sine utfordringer. Bare slik kan de vokser opp til å bli ansvarlige og ressursterke samfunnsborgere.

2.. Lengre botid i omsorgssentrene - ikke et sted for behandling / oppvekst

Vergeforeningen er spesielt bekymret og svært kritisk til formuleringen om at omsorgssentrene verken skal være «et sted for behandling eller oppvekst». Med hensyn til behandling finnes det ikke klare skiller mellom behandling og hva som er nødvendig utviklingsstøttende omsorg. Videre er det uklart hva regjeringen mener med at et omsorgssenter ikke skal være et sted for «oppvekst». Vergeforeningen erfarer at stadig flere barn oppholder seg på omsorgssentre over lengre tid, mange blir boende minimum 6 - 9 måneder, flere i over et år, noe som er veldig lang tid i et barns liv.

 

Regjeringen framhever at omsorgssentre kun er ment å være et midlertidig botilbud fram til bosetting eller retur. Vergeforeningen vil påpeke at midlertidighet ikke er et argument for å gi barn dårligere tilbud, og dette er heller ikke et korrekt gjengitt bilde av virkeligheten. Vår erfaring er at oppholdstiden for enslige mindreårige asylsøkere på omsorgssenteret stadig øker. Dette skyldes at barn under 15 år ikke lengre er prioritert i saksbehandlingen hos UDI, samt innføring av og en kraftig økning i midlertidige tillatelser med begrensninger. Vi frykter at oppholdstiden også vil øke framover fordi en stor andel av barna som bor på omsorgssentre i dag og som har fått denne type tillatelse, ikke blir bosatt i kommuner.

 

Det er samtidig viktig å ha fokus på at barna, til tross for de problemene økningen av de midlertidige tillatelsene med begrensninger forårsaker, ettter hvert forhåpentligvis skal ut av systemet og klare seg selv. Da blir det avgjørende hva slags oppfølging de har fått. I den første tiden legges grunnlaget for integreringen. Det er vår oppfatning at disse barna er spesielt formbare i begynnelsen når de nettopp har kommer hit. I dag lærer de fleste norsk på få måneder. Jo yngre de er jo raskere lærer de som regel dette språket. Og om noen har atferdsproblemer, helseutfordringer eller psykiske lidelser, er det viktig at disse blir fanget opp så raskt som mulig.

 

Vergeforeningen mener at regjeringen heller bør ha fokus på hvordan omsorgssentrene kan bli enda bedre i stand til å ivareta barn med traumer. Vi mener at barna kunne hatt nytte av et økt fokus på traumebevisst omsorg og en mer helhetlig omsorg som tar for seg både de fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle aspektene ved mennesket.

 

 3. Større sentre

Regjeringen foreslår at sentrene skal bli større enn det de er i dag. Vergeforeningen vil advare mot å utvide sentrene. Erfaringen vår er at det er mer uro og ustabile omgivelser på de store omsorgssentrene som allerede finnes i dag. Disse blir ofte mer som en institusjon og mindre som et hjem for barna, noe som kan ha negativ innvirkning på trivsel og utvikling.

 

Etter vår vurdering vil regjeringens forslag føre til en situasjon preget av mangel på ressurser og muligheter. Dette vil være passiviserende og gi grobunn for å utvikle psykiske lidelser. Vi risikerer at barns utvikling stagnerer og at barnas hverdag blir både trist, monoton og deprimerende. Slik vi opplever at det er på flere mottak for mindreårige. Det samme kommer fram i en fersk forskningsrapport fra NTNU.

 

Det vil være vanskeligere for ansatte å ha den fulle oversikt over alle barna på større sentre, herunder forhindre at barn forsvinner eller at de blir skadelidende på noen måter.

 

 4. Flere flyttinger

Barn har behov for stabilitet og forutsigbarhet. Regjeringens forslag om å flytte barn som fyller 15 år over i mottak og å bruke transitt-omsorgssentre, vil ikke bidra til stabilitet eller forutsigbarhet. Barna får raskt bånd til andre barn og det er uheldig å bryte opp disse. I dag er ordningen slik at barn fra samme omsorgssenter ofte havner på helt ulike steder i landet ved bosetting. Vi ser hvor vanskelig de mindreårige får det når de må brytes opp fra det trygge miljøet de har fått rundt seg. Alt de går og bærer på kommer til overflaten når de opplever uforutsigbarhet. I tillegg er det å igjen miste kontakt med nære relasjoner og starte helt på nytt uten noe nettverk, en uheldig situasjon å sette barna i.

 

Opprettelsen av slike transitt-omsorgssentre er ment å skulle skille ut de som har behov for ekstra oppfølging og «sluse» disse videre til forsterkede tiltak. Vi stiller imidlertid spørsmål til kvaliteten på kartleggingen av behov når kravene til kompetanse og voksentetthet senkes. Med færre voksne vil det også være vanskelig å opparbeide god kontakt med og tillit hos barnet (i en så tidlig fase), opplysninger om hva det enkelte barn har gått igjennom vil da være mangelfulle.

 

 5. Kartlegging (KOPP)

Regjeringens forslag innebærer at det ikke skal stilles formkrav til kartleggingen på omsorgssentre og at det skal ikke innføres lovpålagte prosesser for oppfølgingsarbeidet. Vergeforeningen ønsker å påpeke at regjeringens forslag går imot forskning og funn om hva som er til barnets beste. Som nevnt tidligere viser forskning at mange enslige mindreårige lider av posttraumatisk stress, angst og depresjon også flere år etter at de har ankommet Norge. Vi mener derfor at kartleggingen må skje av kvalifisert helsepersonell. Det er behov for økt kunnskap om fysisk og psykisk helse blant de ansatte og oppfølgingen må være kvalitetssikret.

 

 6. Samtykke til at opplysninger gis videre

Regjeringen ønsker at informasjon om barnet skal kunne videreformidles til bosettingsmyndighetene uten samtykke. Etter vår mening er en slik bestemmelse ikke forenlig med barns personvern. Det er barnet som eier opplysningene og barnet bør kunne selv få velge hvilke andre som skal få videreformidlet informasjonen. Om det er noe barnet ikke ønsker at andre enn omsorgssenteret skal vite om, må dette respekteres. Etter Vergeforeningens syn bør det kun gjøres unntak fra dette dersom barnets liv eller helse står i fare. Vi erfarer at mange enslige mindreårige har negative erfaringer med myndigheter og andre autoritetspersoner fra sine hjemland og i ytterste konsekvens vil en slik regel kunne føre til at barn holder tilbake essensiell informasjon.

 

 7. Omsorgssentrenes opplysningsrett til utlendingsmyndighetene

Regjeringen vil ha en egen bestemmelse om opplysningsrett til utlendingsmyndighetene. Hovedårsaken til dette er at ansatte ved et omsorgssenter kan bli kjent med opplysninger om barnet som ikke utlendingsmyndighetene kjenner til. Det er spesielt opplysninger om de mindreåriges eventuelle kontakt med sin familie det siktes til. Denne type opplysninger vil kunne inngå som et argument for å avslå søknaden om beskyttelse. Regjeringen skriver at opplysningsretten skal sikre at opplysninger til barnets beste blir gitt videre. Dette er ikke betryggende. Avgjørelser som anses å være til barns beste av norske utlendingsmyndigheter ville høyst sannsynlig ikke blitt vurdert på samme måte av FNs klageorgan for barns rettigheter.

 

I dag er det ingen hindringer for at opplysninger om barnet som kan hjelpe saken blir brakt videre til utlendingsmyndighetene. De fleste som jobber på omsorgssentrene og de fleste representanter ønsker å bistå barnet på best mulig måte. Om det kommer fram opplysninger som vil være til gunst for barnet, skrives dette som regel i KOPP. Det er representantenes oppgave å lese og signere denne, samt bistå barnet med å formidle opplysningene til utlendingsmyndighetene.

 

 8. Godkjenning av omsorgssentre

Regjeringen begrunner behovet for en ny lov med at de formelle kravene til godkjenning og kvalitet av omsorgssentrene primært er utformet for ordinære barnevernsinstitusjoner, og at enslige mindreårige asylsøkere er i en annen situasjon og har andre behov enn barn som ivaretas av det ordinære barnevernet.

 

Vergeforeningen er som beskrevet ovenfor uenig i påstanden om at asylbarn har helt andre behov enn barnevernsbarn. Vi vil framheve at enslige mindreårige asylsøkere er en sammensatt gruppe. Barna har svært ulike personlige erfaringer og egenskaper. Barnas behov for tett oppfølging vil variere i henhold til deres individuelle sårbarhet.

 

Selv om mange enslige mindreårige asylsøkere er ressurssterke, så er de også redde, utrygge, og lever med sorg, savn og tap over det/dem de har forlatt. Regjeringens forslag går mot forskning som anbefaler større tetthet av tilgjengelige voksne under trygge rammevilkår. Forskning påpeker betydningen av økt tilstedeværelse av trygge voksne og tett oppfølging av de mindreårige.

 

Omsorgssenteret har en vesentlig rolle for å følge opp barn uten familie og sørge for at de utvikler sine ressurser fram til et selvstendig voksenliv uavhengig av om det er i Norge eller i hjemlandet. Barna trenger voksne som støtter og hjelper dem med å skape stabilitet i en sårbar fase.

 

Vergeforeningen mener at det å senke krav til standard, kompetanse og bemanning vil føre til at de som i dag er driftsoperatører mest sannsynlig ikke kommer til å fortsette å drive slike sentre. I tillegg til at det blir færre aktører som har erfaring og kompetanse med denne gruppen, vil også andre aktører enn de som i dag driver omsorgssentre, komme med anbud. Særlig aktuelle er de aktørene som driver asylmottak. Vår erfaring er at i konkurransen om lavest mulige pristilbud ofres de mindreåriges grunnleggende behov som tilstrekkelig med mat og klær, i tillegg til godt nok utstyr, aktiviteter, omsorg og oppfølging.

 

 9. Gode faglige utredninger og begrunnelser

I arbeidet med ny omsorgssenterlov er det viktig å påse at det ikke blir et for ensidig bilde av hva som er situasjonen i dag, og hvilke behov de mindreårige har. Dersom det er slik at omsorgssentrene og Bufetat har kommet med sine synspunkter, og departementet deretter har utarbeidet disse forslagene uten den nødvendige fagkompetanse, er dette bekymringsfullt. For å få et tilstrekkelig godt grunnlag for å iverksette slike store endringer som det nå foreslås, mener Vergeforeningen at en mye bredere vurdering og utredning må ligge til grunn for forslaget.

 

Regjeringens forslag vil innebære at omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år vil nærme seg omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. En rekke rapporter, samt FNs barnekomite, har kritisert omsorgstilbudet til enslige mindreårige på mottak. Vergeforeningen ønsker å advare mot en slik utvikling av omsorgstilbudet for flere barn. Regjeringens forslag innebærer alvorlige konsekvenser på sikt for det enkelte barn.

 

Ansatte i Bufetat og på omsorgssentrene ser ikke hvordan ungdommer som bor i mottak har det. De ser ikke den enorme forskjellen i omsorgssituasjonen, og hvordan dette påvirker ungdommene. Her er det nødvendig med god innsikt i situasjonen for dem over 15 år som bor i mottak. Det er store variasjoner i tilbud og oppfølging fra mottak til mottak og gjennomgående lite aktiviteter og lite voksenkontakt. Det er rapportert om høyere forekomst av selvskading og forsvinninger på mottak enn det er på omsorgssentre. Det er også kommet fram at mange tusen barn på asylmottak i Norge ikke føler seg trygge, hele 50 %. I motsetning til hva som er tilfelle for barna på omsorgssentrene, her er det kun 10 % som oppgir at de føler seg uttrygge. Tryggheten handler nok i stor grad om at barna på omsorgssentre i dag føler at noen passer på dem, i motsetning til de i mottak som er mer overlatt til seg selv.

 

Selv om barnevernloven juridisk sett også gjelder denne gruppen barn, er det en gruppe som ikke er prioritert av barnevernet. Veldig mange bekymringsmeldinger som gjelder for barn i mottak henlegges uten undersøkelse. Dette er basert på vår egen erfaring, i tillegg framkommer dette uttrykkelig av forskning på området.

 

 10. Dagens ordning med omsorgssentre

Vår erfaring er at dagens ordning med omsorgssentre fungerer veldig godt. Vi vil derfor stille spørsmålstegn ved at denne modellen skal fjernes.

 

Da den nye ordningen kom på plass med egne omsorgssentre for mindreårige under 15 år og ansvaret ble overført barnevernsmyndighetene, var det et mål at de enslige mindreårige asylsøkerne skulle bli aktive, kvalifiserte og selvstendige deltakere i samfunnet. Tilbudet i den første fasen barna bodde i landet skulle styrkes, et tilbud som skulle forebygge psykososiale problemer og kriminalitet, samt bidra til en god og trygg livssituasjon og oppvekst i Norge, eller til en best mulig retur til hjemlandet.

 

Disse målsetningene er oppnådd slik vi ser det. Norge har etter hvert fått til gode rammer som ivaretar de enslige asylbarna under 15 år. Barna trenger tryggheten de i dag har på omsorgssentrene. Dersom de nå får en vanskelig bosituasjon vil dette komme på toppen av de problemene som de allerede har og dermed bidra til å forsterke disse.

 

 11. Dagens barnevernlov Kap. 5A

Vergeforeningen er enig i at omsorgstilbudet må tilpasses det enkelte barns behov og forutsetninger. Vi mener imidlertid at det er helt unødvendig med en ny lov for å få dette til. Barnevernslovens kapittel 5A åpner for en skjønnsmessig tolkning og mulighet til å tilpasse omsorgstilbudet etter målgruppe og sammensetning av barn.

 

I henhold til kapittel 5A skal barna gis et bo- og omsorgstilbud som ivaretar barnas spesielle behov, og som er kvalitetsmessig like godt som det tilbud som gis til andre barn barnevernet har omsorgsansvar for. Det er videre regulert i bvl. § 5A-2 annet ledd at barnet skal få god omsorg og trygghet og få den oppfølging og behandling det har behov for.

 

 12. Ny barnevernlov vs. ny omsorgssenterlov

Formålet med barnevernloven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Det legges vekt på forebyggende arbeid. I forarbeidene er det lagt til grunn at en kan unngå en del barnevernsproblematikk dersom det drives et godt og forebyggende arbeid, og at alle må føle ansvar for dette på tvers av sektor og etatsgrenser.

 

Tidlig innsats kan handle både om forebyggende arbeid for å bedre alle barns levekår og tidlig inngrep overfor barn og familier med begynnende problemer. Ved å forebygge kan man skape gode og trygge oppvekstmiljø for barn ved å legge til rette for positiv utvikling, bygge opp under trivsel og tilpasning, og styrke innbyggernes egne muligheter til å hjelpe seg selv. Ved god forebygging kan problemer håndteres uten at det senere blir en sak for barnevernet.

 

Slik Vergeforeningen ser det, er formålet til den nye omsorgssenterloven å gi barna et minimum av omsorg og oppfølging. Ved å gjøre nettopp dette risikerer man at flere barn faller utenfor og blir en byrde framfor en ressurs for samfunnet. Man skaper potensielt store utfordringer for kommunene som senere skal bosette og integrere barna.

 

Det er uforståelig at regjeringen på samme tid kommer med forslag til to ulike lover, hvorav den ene har til formål å styrke barns rettigheter, og den andre har det motsatte formål.

 

 13. Barns rettigheter

Vergeforeningen er bekymret over at regjeringens forslag vil fravike et prinsipp om at alle barn har like rettigheter. Regjeringens forslag innebærer en klar forskjellsbehandling mellom enslige mindreårige asylsøkere og alle andre barn i Norge. Vi mener det er spesielt urovekkende at det foreslås en annen rettslig standard for enslige asylbarn enn for norske barn.

 

Det å gi barna et eget redusert tilbud i forhold til norske barn reiser også en del etiske dilemmaer. Hva slags verdi har et barn i norske øyne, og hvor mye skal barnet føle at det er verdt.

 

Færre ansatte med lavere kompetanse vil føre til at de mindreårige får dårligere oppfølging på skole og fritidsaktiviteter. I tillegg vil det ha negativ effekt på barnas norskopplæring og de vil få mindre veiledning når det gjelder sosiale koder og viktige verdier som er særlig aktuelle for barn i et fremmed land.

 

Barn som allerede er spesielt sårbare, vil ikke få bistanden de trenger. Dette kan gå utover behovet de har for henvisning til og oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

 

 14. Internasjonale forpliktelser

Regjeringen framhever i høringsnotatet at det er behov for endring av dagens ordning med omsorgssentrene. Det nevnes at det er stor prisforskjell mellom plasser i asylmottak og i et omsorgssenter. Det er også myndighetens behov for en mer «fleksibel modell» som framheves.

 

Vi kan derimot ikke se at barnets beste har vært et grunnleggende hensyn som har blitt vurdert, slik regjeringen er forpliktet til etter barnekonvensjonen art. 3 nr.1. Videre er det i art. 3 nr. 2 i konvensjonen uttrykkelig skrevet at staten plikter ved lovgivning å sikre barnet beskyttelse og omsorg som er nødvendig for barnets trivsel. I artikkelens siste ledd, art. 3 nr.3, framheves statens ansvar for at barns sikkerhet og helse ivaretas av institusjonen, i tillegg til at det er nok personal og at de har de rette kvalifikasjoner.

 

I henhold til barnekonvensjonens har alle barn i Norge like rettigheter, og vi mener at forslaget ikke ivaretar våre forpliktelser etter konvensjonen. For at et barn skal kunne gjøre nytte av rettighetene, er det et minimumskrav at de har ansvarlige voksne rundt seg som kan ivareta deres grunnleggende behov for omsorg og trygghet.

 

 15. Oppsummering

Enslige mindreårige er en risikogruppe som er spesielt sårbar og utsatt for psykiske plager. Dette pekes på både av forskere og av fagfolk.

 

Vergeforeningen mener regjeringens forslag vil føre til en fundamental forverring av barns rettigheter og vil følgelig ikke være til barnets beste. Slik Vergeforeningen ser det, er formålet med og dermed konsekvensene av den nye omsorgssenterloven at dagens omsorg for og oppfølging av de yngste enslige asylsøkerne reduseres i omfang. Med færre ansatte vil flere med særlige behov risikere å bli gående alene uten å få den omsorg og oppfølging de så sårt trenger. I stedet for å bli en ressurs for samfunnet vil de bli en byrde. Forslagene vil med andre ord påvirke barnas integreringsprosess og det enkelte barns utvikling og framtidige livssituasjon i en negativ retning.

 

Vi har i dette høringssvaret understreket at heller enn å redusere tilbudet til de enslige mindreårige bør dette styrkes. Etter vår mening bør regjeringen nå intensivere innsatsen for at omsorgssentrene kan bli enda bedre i stand til å ivareta sårbare barn. Et mer helhetlig omsorgstilbud som tar for seg både de fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og kulturelle aspektene ved mennesket bør styrkes.

 

Et familiebasert botilbud vil kunne være et riktig alternativ for de aller yngste. Vergeforeningen stiller seg positiv til forslaget om at Bufetat skal kunne tilby barn opphold i familiebaserte botilbud, som et alternativ til et omsorgssenter. Etter vår mening bør imidlertid dette forslaget tas inn i dagens kapittel 5A i barnevernloven. Samtidig må ikke et slikt tilbud bety at færre ressurser tilgodekjennes 13-15-åringer. Dette er unge barn med et stort behov for et botilbud preget av nærhet, støtte og trygge rammer. Det er vår plikt å sørge for at særlig sårbare barn vi som samfunn har fått ansvar for, får den grunnleggende omsorg og tette oppfølging de har behov for og krav på. Den nye loven om omsorgssentre legger ikke opp til dette.

 

 

Vennlig hilsen

Hilde Krogh Eirin Strifeldt

Leder Saksbehandler

1FNs høykommissær for flyktninger 1994

2https://www.samfunnsforskning.no/content/download/93680/1087716/file/R_2013_3_web.pdf

3 https://samforsk.no/Publikasjoner/2016/EM-rapport%202016%20-%20webversjon.pdf

 

4Snl.no/omsorgsevne

5https://www.bufdir.no/Global/Barnevern/Kunnskap/Laevekar_for_barn_i_asylsoekerfasen.pdf

6https://www.nkvts.no/tema/tvungen-migrasjon-traumatisering-og-flyktningehelse/

 

7https://www.bufdir.no/Global/Barnevern/Kunnskap/Laevekar_for_barn_i_asylsoekerfasen.pdf

8http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2013/2013-003

9https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-16/id2512881/?q=&ch=9 Se pkt 7.4

 

10http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2013/2013-003file:///C:/Users/eirin/Downloads/R_2013_3_web.pdf