Høringssvar fra Norges Handikapforbund

Høringssvar "Effektivisering av håndhevingen på diskrimineringsområdet" - Norges Handikapforbund

Dato: 29.11.2016

Svartype: Med merknad

Høringssvar «Effektivisering av håndhevingen på diskrimineringsområdet» - Norges Handikapforbund

 

Norges Handikapforbund (NHF) takker for muligheten til å komme med høringssvar på denne høringen. Solveig Horne har stadig poengtert at endringene som legges frem gjøres for å styrke håndhevingsapparatet. Enkelte deler av forslaget mener vi dog at tvert imot vil bidra til å svekke dette.

Vårt høringssvar er delt opp i to hoveddeler – først vil vi gjøre rede for hvorfor vi mener det er feil å skille ut lovhåndheveroppgavene fra LDO, og siden vil vi gå inn på enkelte av forslagene til hvordan nemnda skal organiseres.

 

LDO og lovhåndheveroppgavene Først og fremst vil vi poengtere at det er utfordrende å kommentere et forslag på håndhevingsapparatet all den tid vi enda ikke vet hvilken lov håndhevingsapparatet skal håndtere. Vi forutsetter at om felles diskrimineringslov blir utvidet til å gjelde flere grupper, f.eks. alder, vil LDOs og LDNs ressurser bli justert tilsvarende. Videre er NHF uenig i utgangspunktet for departementet og PWC-rapporten – vi mener at lovhåndheveroppgavene bør bli i LDO. Det er uheldig at mandatet for PWC-rapporten forutsatte at pådriver- og håndhevingsrollene skulle skilles, uten at organisasjonene fikk komme med innspill til mandatet. Det er ulike grunner til at et skille er problematisk:

  • To-instans behandling av saker Selv om LDO ikke har vedtaksmyndighet og det dermed ikke er en reell to-instans behandling av diskrimineringssakene, mener NHF at klagerne likevel opplever at sakene går gjennom to instanser. Det skaper en trygghet for klagerne at to instanser av fagpersoner har sett på saken. I tillegg fremstår LDO som et lavterskeltilbud for klagerne. Det at LDO i samarbeid med klageren kan vurdere om dette er en veiledningssak eller en klagesak, er en av den nåværende organiseringen av LDO sine store styrker. NHF er skeptisk til en én-instans løsning av hensyn til rettssikkerheten til klagerne. Departementet poengterer i høringen at man alltid kan ta saken videre i rettssystemet, men dette er svært økonomisk kostbart, og noe de færreste vil kunne ta seg råd til. Om en én-instansløsning gjennomføres trass i våre motforestillinger, vil NHF på det sterkeste oppfordre regjeringen til å innlemme diskrimineringssaker i lov om fri rettshjelp.
  • Redusert saksbehandlingstid NHF er usikker på om endringene departementet legger opp til virkelig vil kunne redusere saksbehandlingstiden. Utredningene med bl.a. å innhente uttalelser og få svar fra partene som LDO nå gjør i hver enkeltsak, må fortsatt gjøres selv om oppgavene flyttes til nemnda. NHF mener at et bedre virkemiddel for å få ned saksbehandlingstiden ville være å ansette flere saksbehandlere.
  • Splitte opp et etablert fagmiljø LDO har bygget opp et solid og kunnskapsrikt fagmiljø. Å splitte opp denne kompetansen vil føre til en svekkelse av diskrimineringsvernet. I tillegg kan LDO utføre sin pådriverrolle mer effektivt når de også behandler diskrimineringssaker. LDO kan spisse sine utspill der det trengs mest, nettopp fordi de har full oversikt over hvor folk flest opplever at diskrimineringsvernet ikke bli ivaretatt på en god nok måte. LDO behandler ca. 1800 veiledningssaker i året. NHF ser dette som et viktig lavterskeltilbud som virker konfliktdempende, da partene kan komme til en minnelig løsning uten å ta saken videre til nemnda. Det er svært viktig at LDO får nok ressurser til å videreføre veiledningstjenesten på en god og formålstjenlig måte, da dette tilbudet i seg selv kan dempe sakspresset på nemnda. NHF er derfor skeptisk til å flytte saksbehandlere fra LDO til nemnda.
  • Nøytralitetsproblematikk? Vi har forståelse for at det kan oppfattes som et nøytralitetsproblem at samme organ har pådriver- og håndhevingsrollen. Vår erfaring er dog heller motsatt - at enkeltsakene bidrar til å styrke rollen som pådriver (som nevnt i forrige kulepunkt), men ikke at pådriverrollen påvirker nøytraliteten i enkeltsakene. LDOs eneste sanksjonsmulighet er å komme med uttalelser. De har ikke vedtaksmyndighet. Vi mener derfor at det ikke byr på rettssikkerhetsmessige problemer at pådriver-, og saksbehandlingsorganet er det samme, all den tid uttalelser er eneste sanksjonsmulighet.

 

Nemndas organisering og oppgaver NHF er enig i at det må tas grep for å styrke nemnda og håndhevingsapparatet. Under følger våre resonnement rundt noen av departementets forslag.

  • Oppreisning NHF er glad for at departementet legger opp til at diskrimineringssaker skal kunne få oppreisning. Det må være konsekvenser av å bryte diskrimineringslovgivningen. NHF mener dog at departementet ikke går langt nok når de innstiller på at dette kun skal gjelde i arbeidslivssaker. Vi mener dette sender uheldige signaler om at det fortsatt er fritt frem for å diskriminere på alle andre områder om det ikke får noen konsekvenser å bryte loven. Av allmennpreventive hensyn anbefaler vi at departementet heller går for PwCs alternativ 1 – håndhevingsorganet gis kompetanse til å tilkjenne oppreisning kun i saker som kan avgjøres ved skriftlig saksbehandling. Det må imidlertid utvises skjønn ved denne vurderingen. For enkelte funksjonshemmede kan det å uttrykke seg skriftlig være utfordrende. Det må påsees at det etableres gode støttefunksjoner i slike situasjoner, slik at enkelte ikke mister muligheten til oppreisning på grunn av sin funksjonsnedsettelse.
  • Nemndsammensetning og organisering NHF er uenig i at antall personer i nemndene reduseres fra fem til tre. Vi mener det er viktig for rettssikkerheten at det er mer enn tre personer i hver nemnd. Det er viktig med god juristkompetanse, men NHF vil også påpeke viktigheten av at andre med god kompetanse på diskrimineringsfeltet er medlemmer av nemndene. I tillegg foreslår vi at nemndene samler seg i prinsipielt viktige saker for å sikre likebehandling. Vi mener også, som departementet også er inne på, at det ville være formålstjenlig å ansette nemndledere, slik som departementet legger opp til at sekretariatets leder skal ansettes. Vi mener likevel at sakene skal nemndbehandles. Dette vil bidra til å sikre likebehandling på tvers av nemndene, samtidig som det også ville ført til økt kompetanse på feltet. Dette vil igjen kunne bidratt til å få ned saksbehandlingstiden noe.
  • Gebyr NHF er svært kritisk til å opprette et klagegebyr. Prinsipielt er det vanskelig å forsvare at man skal måtte betale for å ha blitt diskriminert. I tillegg er mange funksjonshemmede utenfor arbeidslivet og i en vanskelig økonomisk situasjon. Et slikt gebyr vil gjøre at mange av økonomiske årsaker ikke vil melde inn saker. Departementer mener et slikt gebyr vil effektivisere saksbehandlingen ved at det vil virke preventivt på åpenbart ubegrunnede klager. Vi mener dette er et marginalt problem i utgangspunktet, og at man risikerer å støte fra seg reelle klager fra klagere som er i en økonomisk vanskelig situasjon.