Forsiden

Høringssvar fra Asker kommune/ Helse og omsorg/ Samfunnshelse og integrering

Høring - endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 3 - definisjon av habilitering og rehabilitering

Dato: 07.11.2017

Svartype: Med merknad

Høring - endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 3 - definisjon av habilitering og rehabilitering

Asker kommune viser til skriv fra Helse- og omsorgsdepartementet datert 7. september 2017 om endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 3 - definisjon av habilitering og rehabilitering (ref.: 17/3709).

 

Asker kommune gir herved innspill til forslag til endring av forskriften:

En mangel ved den gjeldende definisjonen av habilitering og rehabilitering er at brukerperspektivet ikke fremgår. Asker kommune støtter derfor departementets forslag om å presisere at habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i brukerens livssituasjon og mål Som grunnlag for et likeverdig samarbeid mellom bruker, pårørende og fagpersonene. Det anses som positivt at pårørende også inkluderes i definisjonen. Pårørende er ofte brukerens viktigste støtte, og en sentral ressurs i rehabiliteringsprosessen.  

 

Departementet skriver i høringsnotatet at den nye definisjonen skal bidra til å klargjøre forståelsen av habilitering og rehabilitering slik dette er ment å skulle utøves i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering understreker at det i utviklingen av tjenestene må tenkes i forløp for å sikre sammenhengende og dermed koordinerte tjenester. Videre understrekes behovet for mer teambaserte tjenester, mer systematikk i oppfølgingen og faglig omlegging til økt fokus på aktiv omsorg og egenmestring. Vi oppfatter at det er denne tenkningen som ligger til grunn for at forslaget til ny definisjon har fjernet tidsavgrensningen i rehabiliteringsforløpet. Det vurderes som positivt at departementet anerkjenner at flere pasientgrupper, spesielt kronikerne vil ha behov for helsetjenester gjennom hele livsløpet. Samtidig er vår vurdering at begrepsbruken snarere skaper usikkerhet enn å klargjøre forståelsen av habilitering og rehabilitering.

Vi oppfatter at begrepet, slik det er beskrevet i høringsnotatet benyttes på to nivåer samtidig: både som beskrivelse av et helhetlig forløp og som et fag.

Vi foreslår at det ikke benyttes rehabilitering om forløpet. Ved å benytte begrepet på dette nivået vil ikke rehabilitering lenger være tverrfaglig samtidig tjeneste, men det vil også være mono- og flerfaglige tjenester som skjer enten samtidig eller i ulike tidsperioder. Dette mener vi vil uthule rehabilitering som fag.

Videre vil det kunne bidra til at utfordringene med å måle effekt øker – hvilke tjenester/ tiltak skal måles til hvilket tidspunkt? Hvordan skal resultatene analyseres i et helhetlig perspektiv?

En slik utvidelse av rehabiliteringsbegrepet vil også kunne medføre ytterligere utfordringer med å innhente sammenlignbar statistikk over utførte rehabiliteringstjenester/ - tiltak.

Et forløp skal ikke være tidsavgrenset, og det kan inneholde ulike tjenester som f. eks. behandling, rehabilitering, opptrening/ vedlikeholdstrening og pleie og omsorg. Vi foreslår at begrepet pasientforløp benyttes på dette nivået, se illustrasjon:

 

Pasientforløp

 

 

Illustrasjon: Figuren viser et pasientforløp som ikke er tidsavgrenset og som består av ulike tjenester fra ett og/ eller begge tjenestenivåene. Tjenestene kan skje samtidig eller i rekkefølge, med eller uten opphold mellom tjenestene, ut fra vurdering av brukers ressurser og behov.

 

For å klargjøre habilitering og rehabilitering mener vi at faget også videre må være tverrfaglig og samtidig tjeneste, med klare mål og tiltak som er tidsavgrensede. Tidsavgrensningen tydeliggjør mål som skal nås og tidspunkt for måling av oppnåelsesgrad. Videre at det tar utgangspunkt i brukers ressurser og mål og at fagpersonene skal understøtte bruker i dennes prosess. Vi mener dermed at rehabilitering inngår som èn type tjeneste i et pasientforløp. Pasientforløpet vil for noen vare en periode i livet og for andre vil det vare livet ut, avhengig av diagnose og funksjonsnivå. Slik også med behovet for rehabilitering – noen vil ha behov en periode, mens andre vil ha behov gjennom hele livsløpet.

Det nye forslaget for definisjon av rehabilitering er bred og omfattende, også når det gjelder samarbeid. Forslaget tydeliggjør samarbeidet mellom bruker, pårørende og aktørene, noe som er sentralt for gode resultater innen rehabilitering. Rehabilitering som fagfelt har lang tradisjon med tverrfaglig samarbeid. Det å være flere tjenesteytere som jobber sammen - med forskjellige fagprofesjoner, kunnskaper og erfaringer - gir et bredt og helhetlig perspektiv som er nyttig for å fremme brukerens ressurser og bidra inn i brukerens prosess med å nå egne mål.

Det vi derimot stiller spørsmålstegn ved er beskrivelsen i høringsnotatet om at en bruker kan ha rehabilitering med bare én tjenesteyter. Tradisjonelt har brukere som har behov for tverrfaglig kompetanse fått tilbud om rehabiliteringstjenester, mens de som har behov for ren monofaglig opptrening har fått tilbud om det, f eks. fysioterapi. Vi ser at skillet mellom rehabilitering og opptrening kan utfordres med det foreliggende forslaget til ny definisjon.

Begrepet kunnskapsbaserte tiltak foreslås tatt inn i definisjonen. Det vurderes som positivt at departementet legger opp til å tydeliggjøre viktigheten av at det arbeides kunnskapsbasert. Samtidig stiller vi spørsmål ved om rehabiliteringsfaget - til forskjell fra andre fag, f eks fysioterapi og ergoterapi -skal ha begrepet med i definisjonen av faget. Det er en forutsetning for et fag at utøverne arbeider kunnskapsbasert.

 

Forslaget til ny definisjon tydeliggjør at rehabilitering også er tidlig innsats, at det omfatter hele mennesket og at målet er å kunne leve et mest mulig selvstendig og aktivt liv. Dette vurderes som positivt.

  

Vi takker for muligheten til å komme med høringssvar og håper våre innspill kan være nyttig i det videre arbeidet fram mot ny definisjon.

 

 

Vennlig hilsen 

Ann Helene Arnestad

Virksomhetsleder Samfunnshelse og integrering

Helse og omsorg