Forsiden

Høringssvar fra Knutepunkt Sørlandet på vegne av Lillesand, Birkenes, Vennesla, Iveland, Søgne og Songdalen kommuner

Høringssvar - endring forskrift habilitering og rehabilitering

Dato: 09.11.2017

Svartype: Med merknad

Høringssvar

Høringsgruppen fra Knutepunkt Sørlandet representerer denne gang Iveland, Vennesla, Søgne, Songdalen, Lillesand og Birkenes kommuner. Kristiansand kommune er ikke del av høringen da de avgir eget høringssvar.

Gruppen mener at den nye definisjonen er god og mer dekkende for de oppgavene som ligger til grunn for kommunens habilitering- rehabiliteringsarbeid. Begrepene fortsetter å beholde sin betydning. Endringen gir økt fokus på utvidet og riktig hjelp til brukere og pasienter, og kan medvirke til at en større brukergruppe får hjelp og involvere bredere tverrfaglighet.

Tverrfaglig

Den nye forskriften legger opp til at det ikke alltid trenger å være flere aktører. Dette var et krav tidligere. Nå kan f.eks behandling hos fysioterapeut (uten andre aktører) også kalles rehabilitering.

Der det er behov for tverrfaglig samarbeid ønsker gruppen en presisering og større bevisstgjøring av tverrsektoriell helhetstenkning, da særlig involvering av skole og oppvekst sammen med helse og omsorg.

Føringer

Gruppen etterlyser føringer fra Helsedirektoratet/Regjeringen på hvordan den utvidete definisjonen skal implementeres i kommunene og en tydeliggjøring av forventinger og krav fra regjering inn mot kommunene. Det er nødvendig at også skole og oppvekst-sektoren gjøres kjent med feltet og sektorens forpliktelser i så måte, for å kunne gi riktig habilitering/rehabilitering til barn og unge under 18 år. Endringen bør føre til større felles eierskap blant tjenesteyterne, og kommunene må fremstå som en helhet for brukerne. For å oppnå dette er det viktig med synliggjøring av alle rollene, og gruppen mener at dette bør fremkomme i forskriften.

Brukerperspektiv

Det anses som positivt at endringen vektlegger og tydeliggjør bruker- og pårørende-medvirkning. Brukers mål og behov settes sentralt. Gruppen ønsker imidlertid en tydeliggjøring i forskriften at det stilles krav til bruker om brukers egeninnsats og egenmotivering, og at ansvaret for dette ligger hos bruker.

Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene

Utvidet brukergruppe som resultat av ny definisjon, sammen med utvidet tidshorisont for tjenestene, kan føre til utvidelse og/eller økt bruk av tjenestene og derved økte administrative og økonomiske kostnader for kommunene.

Forvaltningsmessig er det vanskelig å se konsekvensen av endringen, men det kan føre til økt bruk av koordinatorer og involvering av flere instanser og behandlere til en bruker/pasient. Forskriften bør ikke føre til flere vedtak med koordinator og individuell plan. Ved å utvikle retningslinjer for kommunene på hvordan møte den nye definisjonen/forskriften kan man unngå økt antall vedtak på dette. Samtidig kan man tydeliggjøre behovet for bred involvering fra aktuelle sektorer, og at kommunen fremstår som samlet tjenesteyter.