Forsiden

Høringssvar fra Avdeling for aktivitet og mestring, Halden kommune

Høringssvar - endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, paragraf 3. Definisjon av rehabiliering

Dato: 08.11.2017

Svartype: Med merknad

Uttalelsen inneholder kommentarer til forslag til ny definisjon fra Helse- og omsorgsdepartementet og eget forslag til ny definisjon.

(HODs forslag til ny definisjon i uthevet skrift, med kommentarer til hvert avsnitt)

Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i brukerens livssituasjon og mål.  

Kommentar:

  • Vi synes dette er en god innledning og vinkler definisjonen godt inn mot at re/habiliteringsprosesser bør ha en sterk grad av medvirkning/styring fra den personen det faktisk gjelder. Vi synes derimot at person er et mer dekkende ord enn bruker ut fra dagens forståelse og dreining av helsetjenestene, og ikke minst fordi man lever sitt liv som en helhetlig person/et menneske og ikke som en bruker.

Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende og tjenesteytere og på relevante arenaer. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene. 

Kommentar:

  • Siden prosessene skal være målrettede mener vi også at de bør være tidsbestemte (til fordel for ordet tidsavgrenset). Dette for å kunne evalurere og justere mål underveis i prosessen. Vi mener at noe som er tidsbestemt ikke nødvendigvis behøver å være en begrensning for mennesker med livsvarige behov for oppfølging av helsetjenesten, men snarere en hjelp til å jobbe mest mulig målrettet og presist mot sine mål.
  • Vi tenker at det ikke er nødvendig å gjenta seg og bruke ordet målrettet (da det jo sies i første linje, jmfr brukers/personens mål). Vi ser dette som sentralt for å skille rehabilitering fra andre tjenesteområder, som for eksempel pleie/omsorg og behandling - som selvsagt også kan ha i seg elementer av mestring, trening og en re/habiliterende forståelse og tankegang.
  • Vi savner også «flere aktører» nevnt eksplisitt her, da vi mener det både er et kjennetegn og en forutsetning for god re/habilitering, og vi ser ingen grunn til at dette skal endres – vi mener noe annet ville være å «utvanne» begrepet mer enn det som er heldig for forståelsen. Rehabilitering handler for oss, både om å bedre individets forutsetninger, og senke samfunnets krav (jmfr GAP-modellen). Dette kan innebære trening av fysisk funksjon og innøving av ferdigheter, men kan også handle om tilrettelegging, hjelpemidler, universell utforming, psykologiske faktorer, aksept for en ny livssituasjon m.m. Vi ser derfor ikke re/habilitering som noe som kan ivaretas av en faggruppe, som f.eks avtalefysioterapeuter alene. 
  • Vi er usikre på om «kunnskapsbaserte tiltak» bør nevnes eksplisitt, da alle helse- og omsorgstjenester skal være kunnskapsbaserte. Dette ligger i den moderne helse- og omsorgstjenestens natur. Samtidig kan det være bidragsytere i en rehabiliteringsprosess, eksempelvis pårørende, samfunnet for øvrig og andre involverte- der man ikke kan ha det samme forholdet til det kunnskapsbaserte som det tjenesteyterne innen helse vil ha.

Formålet er at brukeren, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.  

Kommentar:

  • Dette er til sammen med resten av definisjonen rett og slett med på å gjøre den for lang slik vi ser det.
  • Vi savner også dette med «egeninnsats» nevnt eksplisitt, da det ses som en forutsetning for å nå sine mål og lykkes i rehabiliteringsprosessen. For å få til et samarbeid mellom bruker og tjenesteytere, må det å stille visse krav og forventninger kunne gå begge veier.
  • Vi ser det som positivt at utdanning og arbeidsliv er inkludert i forståelsen av rehabilitering, dog mener vi allikevel at utdanning og arbeid bør vært dekket tilstrekket av «sosialt og i samfunnet» og at dette kan presiseres andre steder, i form av forskrift eller annet.

Generelt sett ser vi noen utfordringer med at habilitering og rehabilitering følger samme definisjon, da områdene ofte kan innebære ulike forståelser og tilnærminger, både hos tjenestemottakere og tjenesteytere. Alternativet er da to adskilte definisjoner, men vi ser heller ikke det som en optimal løsning, siden det også er mange fellestrekk i forståelsen og mange overlappende grenseområder. Forståelser rundt praksisfeltene habilitering og rehabilitering kan derfor eventuelt utdypes i veiledere eller andre skriv knyttet til forskriften.

 

Vårt forslag til definisjon:

Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i personens livssituasjon og mål. Det innebærer tidsbestemte, planlagte  prosesser med individ- og omgivelsesrettede virkemidler. Den enkeltes innsats for best mulig funksjons- og mestringsevne understøttes av et koordinert samarbeid mellom flere aktører. Formålet er økt mulighet for selvstendighet og deltakelse, sosialt og i samfunnet.    

 

 På vegne av

Avdeling for aktivitet og mestring

Enhet helsehus

Halden kommune

 

Jens F. Aas

Fagleder fysioterapitjenesten 

 

Avdelingen består av kommunalt ansatte fysio- og ergoterapeuter, syn- og hørselskontakt, hverdagsrehabilitering, frisklivskoordinator, demenskoordinator, kreftkoordinator og lokalt hjelpemiddellager.