Forsiden

Høringssvar fra Hovedorganisasjonen Virke

Høring vedrørende endring av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 3. Definisjon av habilitering og rehabilitering

Dato: 09.11.2017

Svartype: Med merknad

Hovedorganisasjonen Virke har drøftet høringsbrevet med Virke Rehab som er Virkes interesseorganisasjon for de private rehabiliteringssentrene. Virke Rehab organiserer 21 av de i alt ca 50 private rehabiliteringssentrene i Norge.

 

I samråd med Virke Rehab har Virke utarbeidet følgende forslag til ny definisjon av habilitering og rehabilitering:

 

"Rehabilitering er målrettete samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende og tjenesteytere på relevante arenaer, for at bruker skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene."

Begrunnelse for forslaget:

 

Virke er i utgangspunktet godt fornøyd med at Helse- og Omsorgsdepartementet har igangsatt arbeidet med å revidere definisjonen av habilitering og rehabilitering og tilpasse den bedre til regjeringens mål om pasientens helsetjeneste.

 

Virke er også positive til at departementet fremholder at helsetjenester ikke bare skal være reparende for hvert enkelt individ, men at de også skal bidra til å opprettholde et bærekraftig samfunn. Dette er en bærebjelke i strategidokumentet av 2015, «Arbeid og helse – et tettere samvirke – en strategi for Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets felles innsats for arbeid og helse».

 

Virke er enig med de innspill som er kommet fra brukere med kroniske sykdommer om at de opplever det som problematisk at habilitering og rehabilitering defineres som «tidsavgrensede, planlagte prosesser». Vi opplever på samme måte denne definisjonen som en stadig begrensning i forhold til å kunne gi brukere med kroniske sykdommer og/eller langvarige ettervirkninger etter skader, et godt og systematisk planlagt tilbud over tid, enten det dreier seg om gradvis og kontinuerlig eller gjentatte fall i funksjonen.

 

Samtidig ser Virke at en tidsbegrenset prosess i enkelte tilfeller vil kunne ha den effekt at den sikrer fokus på fremdrift i rehabiliteringsprosessene og dermed gjør arbeidsprosessene for de involverte, ikke minst brukeren selv, tydeligere.

Virke er også opptatt av at deltagelse i denne sammenheng også innebærer at brukeren må forholde seg til samfunnets krav slik funksjonsfriske gjør, men selvsagt tilpasset brukers funksjonsnivå. Virke mener derfor det er viktig at deltagelsesmålet i begrepsapparatet i International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF) blir fremholdt i den nye definisjonen.

 

Det fremgår imidlertid tydelig av høringsnotatets pkt 1.2 hvor vanskelig det er å finne de kriteriene som forklarer forskjellig begrepsbruk. Og begrepene har ingen behandlingsmessige konsekvenser. Det er etter vårt skjønn ingen forskjell i målene som beskrives for habilitering av barn eller voksne med medfødte eller tidlig ervervede helse- og eller funksjonsproblemer, og de målene vi har for rehabilitering av de samme gruppene. Såvidt vi kjenner til, er det heller ingen forskningsmessige holdepunkter for å hevde slike ulikheter.

 

Virke vil på denne bakgrunn be om at departementet vurderer om det vil være hensiktsmessig å fjerne skillet mellom habilitering og rehabilitering. Dette skillet kan skape forvirring om hvorvidt det dreier seg om ulike tilstander som skal ha ulik behandling, og om det utløser forskjellige rettigheter. Vi antar at dette også vil bidra til å oppfylle regjeringens ønske om forenkling i forvaltningen.

 

Vårt forslag er derfor å slå sammen begrepene «habilitering» og «rehabilitering» og bruke bare benevnelsen ”REHABILITERING” i den nye definisjonen.

 

Virke ønsker også å påpeke at det skjer en rask og god utvikling innenfor det vi ønsker å benevne som ”Tverrfaglig Spesialisert Rehabilitering” (TSR), og fagfeltet er i ferd med å iverksette flere tiltak som skal bidra til å dokumentere effekt av tiltakene. Vi nevner etableringen av Regional Kompetansetjeneste Rehabilitering (RKR) og eget FoU-nettverk gjennom Virke Rehab med klare forskningsmessige mål og virkemidler.

 

Vi ser en klar utvikling i retning av et mer spesialisert tjenestetilbud som vanskelig kan etableres i kommunene. Men det må utvikles gode samarbeidsformer med kommunehelsetjenesten, herunder kunnskaps- og erfaringsoverføring til beste for pasienter med langvarige utfordringer.

 

En særegenhet ved de spesialiserte tjenestene er at de planlegges og gjennomføres i én samtidig prosess med alle relevant aktører og bruker involvert på samme tid. Vi ser for oss et økende behov for planlegging av intensiverte tilbud i spesialisthelsetjenesten med individuelt tilpassede intervaller for å optimalisere effekt og dermed måloppnåelse.

 

Virke vil også knytte en kommentar til høringsnotatets pkt 3, der departementet uttaler at «i mange sammenhenger kan det være tilstrekkelig at én aktør arbeider sammen med brukeren for at denne oppnår funksjonsforbedring eller opprettholder sin livskvalitet eller mestrer livet med sykdom. Eksempelvis er det nær 3500 avtalefysioterapeuter som gjennom sin praksis bidrar til å opprettholde og forbedre pasientenes funksjonsevne».

 

Vi vil understreke at vi ser på eksemplet med 3500 avtalefysioterapeutene som en betydelig ressurs med et stort potensiale. Det foregår fortsatt for mye særfaglige tiltak uten tilstrekkelig evidens og uten det formaliserte tverrfaglige samarbeid som er en nødvendig forutsetning for å se pasientens helhetlige situasjon. Dersom kommunene stimulerer avtalefysioterapeutene til å samlokalisere seg i tverrfaglige fellesskap og stille krav til tverrfaglig samarbeid med fastlege, avtalepsykologer, helsesøstre, logopedi- og ergoterapitjenesten i kommunen, DPS, frisklivsentraler og andre aktuelle instanser, vil potensialet kunne utnyttes langt bedre enn nå.

 

Avslutningsvis vil vi kommentere at departementet gjennom sitt notat ser ut til fortsatt å skille med PSYKE og SOMA. Vi vil hevde å ha godt belegg for at denne dualistiske holdningen gir uttrykk for er kunstig skille som står i sterk kontrast til den helhetlige tenkning og tilnærming som de fleste fagmiljøer i dag står for.

 

Konklusjon

 

Med denne begrunnelse fremmer Virke følgende forslag til ny definisjon av habilitering og rehabilitering:

 

"Rehabilitering er målrettete samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende og tjenesteytere på relevante arenaer, for at bruker skal oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene."