Forsiden

Høringssvar fra Norsk Ergoterapeutforbund

Ergoterapeutenes innspill til ny definisjon på re-/habilitering

Dato: 01.11.2017

Svartype: Med merknad

Forslag om endring av definisjon på

habilitering og rehabilitering

Norsk Ergoterapeutforbund vil med dette gi innspill på foreslåtte endringer av definisjon på rehabilitering og habilitering.

 Positive til tydeliggjøring av brukers mål og målgruppe

Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene) er positiv til at forslag til ny definisjon av habilitering og rehabilitering har gjort det tydeligere at brukers mål skal være utgangspunktet for rehabilitering. Det er også en forbedring at definisjonen er tydelig på at redusert funksjonsevne kan være fysisk, psykisk, kognitiv eller sosial.

Tidsavgrensning er nøkkelen

Ergoterapeutene mener at fjerning av tidsaspektet i definisjonen undergraver hele grunnlaget for rehabilitering. I høringsnotatet leser vi at begrunnelsen er knyttet til enkeltes behov for oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten hele livet. Det er liten tvil om at mange trenger tjenester hele livet, men ingen trenger, eller skal utsettes for, rehabilitering hele livet. Ergoterapeutene mener at ved å kalle alle typer tjenester for rehabilitering, så utvannes både rehabiliteringsbegrepet, og alle andre typer helse- og omsorgstjenester. Det gagner hverken pasienter/brukere eller tjenesteutøvere. Det er helt klart at noen trenger kontinuerlig medisinsk oppfølging og/eller pleie- og omsorgstjenester som kompenserer for funksjon en ikke kan oppnå. Det er videre klart at mange vil trenge opptrening og behandling, for eksempel etter kirurgiske inngrep eller funksjonsfall av andre grunner. Rehabilitering må skille seg fra andre tiltak, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten, ved at det er tidsavgrenset, tverrfaglig og koordinert. Tidsavgrensningen gjør det mulig å sjekke ut om målene nås.

For personer med varige funksjonstap eller kroniske sykdommer som kan bidra til endret funksjon gjennom livet, vil det være aktuelt med rehabilitering i perioder, men ikke kontinuerlig. Ytre faktorer som rolleendringer ved å bli forelder, skille seg, flytte hjemmefra og liknende, kan også utløse behov for tverrfaglig, tidsavgrensede tjenester. Men når målet er nådd, avsluttes rehabiliteringen. For en del kan det være aktuelt å fortsette med trening, for eksempel på et helsestudio, i en svømmegruppe eller hos fysioterapeut, uten at det lenger er rehabilitering.

WHO har «often time-limited process» med i sin definisjon av rehabilitering.

Tverrfaglighet er forutsetningen

Vi leser at den foreslåtte definisjon på re-/habilitering poengterer nødvendigheten av «samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende, tjenesteytere og på relevante arenaer», og legger merke til at det benyttet flertall. Slik skal det være fordi rehabilitering er sammensatt og krever at ulike aktører er koordinert og samarbeider for å bistå bruker i å nå sine egne mål. Ergoterapeutene forstår denne formuleringen i definisjonen som at når en person kun trenger bistand fra én tjeneste/yrkesgruppe, så er det ikke rehabilitering. Til tross for dette åpner høringsnotatet for at det i rehabilitering kan være kun én aktør. Dette eksemplifiseres med fysioterapeut som samarbeider med bruker for å oppnå funksjonsforbedring eller mestring av livet med sykdom. Ergoterapeutene mener fysioterapi i en slik sammenheng må defineres som behandling eller vedlikeholdstrening, ikke rehabilitering. Notatet omtaler også at en innskrenket tolkning av ordlyden «hvor flere aktører samarbeider» i dagens definisjon kan ekskludere tiltak i et pasientforløp. Det trekkes fram som en uønsket begrensning. Ergoterapeutene mener at denne begrensningen er helt nødvendig for å skille rehabilitering fra behandling. Videre omtaler notatet at flere faggrupper som har et «indirekte» samarbeid, som arbeider parallelt uten en overordnet tverrfaglig plan også kan defineres som rehabilitering. Det mener Ergoterapeutene bryter med en vesentlig forutsetning i foreslått definisjon, nemlig at tjenestene skal være styrt av brukerens mål og være koordinert.

Ergoterapeutene mener

Forslag til definisjon vil viske ut rehabiliteringsbegrepet ved at «alt» kan defineres som rehabilitering. I notatet står det at «endringsforslaget har til hensikt å fastsette en definisjon av habilitering/rehabilitering som på en bedre måte beskriver og avgrenser hva som er å anse for en naturlig del av et behandlingsforløp knyttet til habilitering/rehabilitering». Det har ikke forslaget til ny definisjon oppnådd. Rehabilitering er ikke behandling. Behandling forholder seg til kroppsfunksjoner med mål å gjøre frisk. Rehabilitering flytter fokus fra sykdom til fokus på aktivitet og deltakelse. Rehabilitering handler om å lære seg å leve et godt og selvstendig liv på tross av sykdom eller skade. Det innebærer blant annet at aktører utenfor helse- og omsorgstjenesten kan være sentrale. Helsehjelp er i Lov om pasient og brukerrettigheter §1-3 bokstav c definert som «handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell». Dette er ulike elementer som må tilpasses den enkelte bruker/pasient. Alt kan og skal ikke defineres som rehabilitering.

 

Med vennlig hilsen

Nils Erik Ness

Forbundsleder