Høringssvar fra Dyrevernalliansen

Høringssvar - Endring av forskrift om hold av pelsdyr (ref. 18/85)

Dato: 12.03.2018

Svartype: Med merknad

Vi viser til høringsbrevet og takker for muligheten til å komme med innspill. I brevet viser departementet til at "Regjeringen mener at krav til forbedret dyrevelferd i pelsdyrnæringen som følger av Meld. St. 8 (2016-2017) og Innst. 151 S (2016-2017), ikke bør gjennomføres i avviklingsperioden."

Dyrevernalliansen støtter forslaget om å ikke gjennomføre kravene. Nå når avvikling av pelsdyroppdrettet er blitt en del av regjeringserklæringen frem mot 2021, mener vi at ressursene må brukes på å omstille næringen. I en situasjon der næringsutøverne må omstilles til ny jobb på eller utenfor bruket, vil det være helt feil å bruke ressurser på innføring av det planlagte "dyrevelferdsprogrammet". Det vil også være feil bruk av offentlige ressurser å bidra til gjennomføring av dette programmet. 

Dyrevernalliansen går inn for at kravene som ble vedtatt 3. november 2017 strykes. Unntak bør imidlertid gjelde for de av bestemmelsene som kun har til oppgave å sikre at eksisterende regler overholdes. Vi vil i denne forbindelse minne om følgende:

Både pelsdyrutvalgets NOU 2014:15 og Meld. St. 8 (2016-2017) slo fast at etterlevelsen av en rekke regelverkskrav i pelsdyrnæringen var fraværende eller sterkt utilfredsstillende. De fleste forskriftsendringene som ble vedtatt var derfor en direkte respons på denne situasjonen, og medførte kun krav og presiseringer som hadde som formål å sikre bedre etterlevelse av allerede eksisterende regelverk. Dersom disse forskriftsendringene nå fjernes er det ingen tiltak som sikrer at en rekke viktige regelverkskrav etterleves i avviklingsperioden.

Uten kompenserende tiltak vil derfor regelverksreverseringen som departementet foreslår, sørge for at de systematiske regelverksbruddene i næringen får fortsette som før. Det betyr i praksis en stilltiende aksept av at en rekke regelverkskrav kun står til pynt i pelsdyrforskriften i en tid da motivasjonen for å overholde forskriftene uansett kan være lav. 

Departementet viser videre til at "Oppdretterne må uansett følge reglene slik de gjaldt fram til 1. januar 2018, og Mattilsynet vil føre tilsyn med dette i avviklingsperioden." For de nevnte kravene med hittil utilfredsstillende etterlevelse, vil dette kreve vesentlige tiltak både i næringen og i Mattilsynet. Mattilsynet har frem til nå hatt lite fokus på de fleste av disse problemområdene. I tillegg er det utfordrende å føre tilsyn med etterlevelse av krav som innebærer tilsyn, stell og gjøremål (en tilsynsoppgave som ville blitt betydelig lettere med de nye dokumentasjonskravene, som nå foreslås reversert).

Dyrevernalliansen er selvfølgelig innforstått med at det er næringens eget ansvar å følge de aktuelle regelverkskravene. Når det imidlertid så ettertrykkelig er slått fast at næringen ikke har tatt dette ansvaret – og når den offentlige tilsynsoppgaven er utfordrende og ressurskrevende – hviler det på myndighetene å sørge for at forskriftsfestede krav ivaretas gjennom tilstrekkelige presiseringer og kompenserende krav i pelsdyrforskriften.

 

Kostnader

I høringsbrevet viser departementet til at kravene som ble vedtatt 3. november 2017 vil medføre kostnader for næringen i avviklingsperioden, og at avviklingsperioden har som formål å redusere det økonomiske tapet for oppdretterne. I tråd med argumentasjonen ovenfor, mener vi at det er naturlig at næringen må ta kostnaden av å følge krav som kun forsøker å tvinge næringen til å følge regler de bryter.

En reversering av regelverksendringene vil på den andre siden i praksis medføre et varig fritak fra å følge en rekke etablerte krav, og en implisitt aksept av at næringen også i avviklingsperioden kan kutte kostnadene ved å ignorere viktige dyrevelferdskrav.

 

Gruppehold av mink

§ 24 a og b om forbud av gruppehold og "dyrevelferdsprogram" var blant de ytterst få reelt nye kravene som ble vedtatt 3. november 2017. En reversering av kravene medfører at det i forskriften ikke er noen tiltak som er rettet mot å redusere de store dyrevelferdsmessige problemene knyttet til gruppehold. Dette er velferdsproblemer som det var lite bevissthet rundt i forbindelse med utarbeidelsen av pelsdyrforskriften av 1. mai 2011.

Med fremveksten av gruppehold som driftsform de siste 5-10 årene, og i lys av ny kunnskap og Mattilsynets mange graverende funn i gruppeholdperioden, fremstår ikke § 24 a og b som "krav til bedre velferd for pelsdyrene", men heller som et ytterst nødvendig skadebegrensende tiltak som et stykke på vei skal kompensere for den svært negative velferdsutviklingen som har funnet sted i næringen.

Dyrevernalliansen mener slike kompenserende tiltak er nødvendige, men har samtidig forståelse for argumentet mot å innføre kostnadskrevende krav i en avviklingsperiode. I den anledning er vi enige i at det er lite hensiktsmessig å innføre et dyrt og uprøvd "dyrevelferdsprogram" hvis effekt tidligst kan evalueres om to til tre år.

Et fornuftig kompromiss, både med tanke på dyrevelferd og økonomi, kan være å fjerne gruppeholdforbudet og kravet om "dyrevelferdsprogram", og i stedet innføre en grense på maksimum tre dyr per bur i avviklingsperioden. Mange oppdrettere vil falle inn under en slik grense, siden de allerede praktiserer denne gruppestørrelsen. Ved funn av graverende forhold i gruppeholdperioden, mener vi videre at Mattilsynet bør kunne pålegge dyreholder å holde maksimum to dyr per bur.

 

Kommentarer til de respektive regelverkskravene som foreslås reversert:


§ 8 f) Dyreholder skal føre journal over håndtering og sosialisering av dyrene.

I NOU 2014:15 vises det til at pelsdyrforskriftens § 7 om sosialisering og håndtering av dyrene med henhold til tillitsfulle dyr ikke etterleves, eller etterleves i svært liten grad (s. 83). Dokumentasjonskravet skal kun sikre bedre etterlevelse av eksisterende krav og bør derfor videreføres.

 

§ 8 g) Dyreholder skal føre journal over utvelgelse av avlsdyr.

I NOU 2014:15 vises det til at pelsdyrforskriftens § 6 om lynnetesting av avlsdyr med pålitelige metoder ikke etterleves i næringen (s. 97). Dokumentasjonskravet skal kun sikre bedre etterlevelse av eksisterende krav og bør derfor videreføres.

 

§ 8 h) Dyreholder skal føre journal over bruk av stimulerende aktivitetsobjekter og eventuelle innretninger.

I NOU 2014:15 vises det til at det er store forbedringsbehov i næringen for etterlevelse av pelsdyrforskriftens § 11 om bruk og utskiftning av aktivitetsobjekt (s. 83-84). Dokumentasjonskravet vil isolert sett kun sikre bedre etterlevelse av eksisterende krav og bør derfor videreføres.

 

§ 8  i) Dyreholder skal føre journal over fôring av avlsdyr. 

I Meld. St. 8 (2016-2017) vises det til at næringen fôrer avlsdyr restriktivt med energikonsentrert fôr fra september til tiden rundt pelsing, og at denne praksisen ikke er i tråd med forskriftens § 17 (s. 50).

Dokumentasjonskravet vil kun sikre bedre etterlevelse av eksisterende krav og bør derfor videreføres.

 

§ 8 j) Dyreholder skal føre journal over kloettersyn og klorøkt.

Dokumentasjonskravet vil kun sikre bedre etterlevelse av eksisterende krav i § 16 og bør derfor videreføres.

 

§ 11 sjette ledd, andre setning: For rev skal minst ett aktivitetsobjekt være spiselig eller godt å tygge på.

I NOU 2014:15 vises det til at det er store forbedringsbehov i næringen for etterlevelse av pelsdyrforskriftens krav i § 11 om bruk og utskiftning av aktivitetsobjekt (s. 83-84). I Meld. St. 8 (2016-2017) fremgår at regelverksendringene departementet vil innføre med henhold til aktivitetsobjekter er å anse som en "presisering" av eksisterende forskriftskrav for å innskjerpe praksisen i næringen (s. 60). I høringsbrevet til forslaget om forskriftsendringene departementet sendte ut i 2017, omtalte Mattilsynet endringen kun som "en styrking av forskriftens ordlyd" slik at kravet skulle bli "uttrykkelig". I forkant av endringene som ble innført 1. januar 2018 var det krav til at oppholdsenheten til enhver tid være skal være beriket med egnede aktivitetsobjekter som stimulerer dyrene til gnaging. At objektet som minimum må være godt egnet til å tygge på fremstår som en selvfølgelig presisering av det eksisterende kravet.

 Forskriftsendringen er derfor ikke et nytt krav, men en presisering som kun skal sikre bedre etterlevelse i tråd med (intensjonen av) et allerede eksisterende krav. Presiseringen bør derfor videreføres.

 

§ 17 Avlsdyr av rev skal ha tilgang til spiselige aktivitetsobjekter fra utvelgelse til parring.

Mattilsynet har satt kravet i direkte sammenheng med næringens praksis med langvarig restriktiv fôring. Denne praksisen er ikke i tråd med intensjonen av etablert regelverk. Kravet kan også like gjerne ses som en delvis kompensasjon for at næringen heller ikke etterlever kravet i § 17 om at det skal tas hensyn til pelsdyrenes artstypiske eteatferd, som fastslått i NOU 2014:15 (s. 84).

Tiltaket er derfor kun en praktisk løsning som i større grad vil sikre at allerede eksisterende krav etterleves. Kravet bør derfor videreføres. I stedet for å reversere endringen, mener vi – i tråd med Mattilsynets opprinnelige forslag – at kravet bør gjøres gjeldende også for avlsdyr av mink.

Avlsdyr av mink velges ikke ut før tiden rundt pelsing. Fra slutten av november til flushing i slutten av februar må tispene, etter anbefalt bransjepraksis, slankes ned fra hold 5 (obese) eller 4 (heavy) til hold 2 (thin) [Lyngs & Sønderup 2018, Møller et al. 2015]. Dette tilsvarer i snitt et vekttap fra cirka 2.000 gram til cirka 1.150 gram på tre måneder, og utføres med et fôr som er utilstrekkelig energiredusert (cirka 125 kcal/100 gram versus cirka 190 kcal/100 gram, som er styrken på fôret som resulterer i fedme på høsten) [Lyngs & Sønderup 2018, Gjersvik 2017]. Dagens praksis bryter flere eksisterende regelverkskrav.

 

§ 32 a Kun rev med god/meget god beinstilling skal brukes i avl.

Sålegjengere skal avlives umiddelbart. I NOU 2014:15 vises det til at næringens problemer med store og overvektige dyr har utviklet seg til tross for et tilstrekkelig regelverk, og at det er viktig at næringen etterlever regelverket også med tanke å på å forebygge overvekt som har negativ innvirkning på bevegelsesevne og helse, jf. § 17(s. 84-85). Det slås med andre ord fast at dagens praksis er regelverksstridig. Ettersom "bent feet" henger sammen med overvekt, valgte departementet å fokusere på denne beinhelseproblematikken for å tvinge næringen inn i en mer lovlydig praksis.

Den nye formuleringen om beinstilling for avlsdyr var kun en tydeliggjøring av et allerede eksisterende krav. Vi mener derfor kravet må videreføres, subsidiært at Mattilsynet instrueres til å bekjempe overvekt- og beinhelseproblematikken ved å faktisk håndheve § 6 og § 17.

Kravet om at sålegjengere skal avlives umiddelbart er derimot et helt nytt forskriftskrav. Mattilsynet har imidlertid selv påpekt at dette kravet er i tråd med dyrevelferdslovens "føre var-prinsipp".

 

Avsluttende kommentarer

I Meld. St. 8 (2016-2017) ble det også varslet innskjerpet praksis og eventuelt presisering av forskriften når det gjelder nakketang og utforming av skjul til rev. Bakgrunnen for dette var igjen at næringen ikke på en tilfredsstillende måte etterlevde forskriftens intensjon.

At næringen frem til nå primært har valgt å følge sin egen tolkning av disse regelverkskravene, kan etter vår mening ikke tas til inntekt for at det skal aksepteres at næringen også i avviklingsperioden skal få bryte regelverket.

  

Med vennlig hilsen

 

Marianne Kulø
Fagleder
Sivilagronom

Dyrevernalliansen

 

Kilder

Gjersvik, J. (Rogaland Pelsdyrfôr), Forslag til fôrplan for 2017, URL: rogpels.no, Dokument datert 2. mars 2017.

Lyngs, B. og Sønderup, M., "Hvor ligger dine kuld på kurven?", Dansk Pelsdyravl - Fagblad for danske pelsdyravlere, 1, 2018.

Møller, S.H., Hansen, S.W., Malmkvist, J., Vinke, C.M., Lidfors, L. Gaborit, M. & Botreau, R., WelFur: Welfare assessment protocol for mink, European Fur Breeders' Association, 2015.