Forsiden

Høringssvar fra VID vitenskapelige høgskole

Dato: 19.02.2020

VID`s Helsesykepleierutdanning stiller seg positive til forskriftsendringen under visse forutsetninger:

· Forskriftsendringen må ikke på noen måte gå på bekostning av Helsestasjons- og skolehelsetjenestens forebyggende og helsefremmende oppdrag! Dette skal prioriteres framfor behandling og oppfølging. En rolle som behandler kan fort føre til skjevfordeling i tjenestens mandat. Sykepleiere i helsesykepleierstillinger (som det dessverre er mange av) gis nå mulighet til å fortsette sin kurative virksomhet, og dette er ikke ønskelig i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som fortrinnsvis skal jobbe med å opprettholde og bedre folkehelsen.

· Det må i veiledningen til forskriften klargjøres/eksemplifiseres hva som menes med lettere psykiske og somatiske tilstander, og hvem som skal være ansvarlig for å tegne denne grenseoppgangen mellom lettere og mer alvorlig sykdom.

· Det må i veiledningen til forskriften klargjøres hva som ligger i behandling.

· Det må klart fremgå at utvidelse av forskriften er en tydeliggjøring og muliggjøring av oppgaver som allerede ivaretas mange steder i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og ikke en forskrift som skal frita kommunene for oppgaver og tilbud som hører inn under andre instanser.

· Skal tilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten utvides, må ressurser følge med! Dersom kommunen ikke avsetter nødvendige ressurser kan heller ikke barn og unge få nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander. Utvidet ansvar på skolene krever mer tilstedeværelse. Antall stillinger for helsesykepleiere er fortsatt ikke i tråd med normen, og det er en utfordring å oppfylle de oppgavene som allerede ligger i forskriften og retningslinjene fra før av. Det må tydeliggjøres i veiledning til forskriften at dersom kommunen velger å tilby enkel behandling og oppfølging på helsestasjon- og i skolehelsetjenesten, må kommunen også velge å sette av penger på budsjettet til dette. Om ressurser ikke følger med må kommunen ivareta oppgaven på en annen måte.

· Tidsbegrensning i oppfølging bør vurderes. Langtidsoppfølging av brukere kan kreve reduksjon av tjenestens andre oppgaver. Helsesykepleier kan få en oppfølgingsrolle istedenfor en forebyggende og helsefremmende rolle. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten må ikke bli en ny legevaktfunksjon eller være et tilbud som er utenfor helsesykepleiers kompetanse.

· Forutsetter økt forskrivningsrett, eksempelvis på medikamenter som syntocinon, eksembehandling mv.

Dersom ovenstående momenter ivaretas ser vi at en slik forskrift kan:

· gjøre helsetilbudet enklere og mer sømløst for brukerne, og gi mulighet for behandling lokalt

· medføre mer tverrfaglig samarbeid

· bidra til å heve anseelsen til helsesykepleiere

· rekruttere andre yrkesgrupper inn i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, noe som kan være positivt for brukerne dersom forebygging og helsefremming får like mye plass i tjenesten og ikke blir nedprioritert på bekostning av behandling

· bidra til at brukere får tidlig hjelp med lettere psykiske og somatiske tilstander.

· demme opp for henvisninger til spesialisthelsetjenesten

Med vennlig hilsen

Hilde Egge
Programansvarlig for helsesykepleieutdanningen i VID

Studieleder Videre- og masterutdanninger , Fakultet for helsefag, VID Oslo