Forsiden

Høringssvar fra Bærum kommune

Dato: 19.02.2020

Det vises til høringsnotat med forslag til endring i Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten – formålsbestemmelsen § 1,

  • Forskriften skal også bidra til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan gi nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske lidelser og somatiske tilstander.

Bakgrunnen for forslag om forskriftsendring:

  • Barn og unge opplever i mange tilfeller et manglende eller vanskelig tilgjengelig lavterskel helsetilbud for behandling og oppfølging av lettere psykiske og somatiske tilstander. Dette inkluderer også rus- og voldsproblematikk.

  • Barn, unge og familier med barn med sammensatte utfordringer opplever i mange tilfeller mangelfull oppfølging og koordinering av tjenester.
  • Barn og unge tilbringer store deler av oppveksten sin på skolen, og tilknytningen til skolemiljøet er særlig viktig for barn og unge med psykiske tilstander.

Endringen i forskriften kan forstås slik at helsestasjons- og skolehelsetjenesten får et større koordineringsansvar av tjenester rundt barn og unge, i tillegg til behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander.

Det vil være behov for en nærmere beskrivelse av hvilke tilstander departementet definerer som lettere psykiske og somatiske tilstander. Det er også behov for en nærmere presisering av begrepet behandling og hvilken type helsehjelp det er forventet skal tilbys. Det er viktig at forslaget til endring ikke bidrar til ytterligere uklare ansvarsforhold. I tillegg er det vanskelig å forstå at endringen ikke går på bekostning av nåværende mandat og oppgaver for helsestasjons- og skolehelsetjeneste.

Det at tjenesten møter alle barn/unge uavhengig av bakgrunn eller behov gir anledning til å nå hele populasjonen med relevant, tilpasset og kvalitetssikret helseinformasjon og helseoppfølging. Det universelle, gruppe- og individrettete tilbudet som både gis på helsestasjon og i skolehelsetjeneste gir en helt unik mulighet til å fremme fysisk og psykisk helse uavhengig av individet og/eller familiens utgangspunkt. I tillegg gir det muligheter for å identifisere behov for eventuell tettere oppfølging. En forutsetning for at man skal kunne jobbe helsefremmende og forebyggende og kunne identifisere barn/unge som trenger ekstra oppfølging, er at helsestasjons- og skolehelsetjeneste gjennomfører de universelle, standardiserte konsultasjonene/tiltakene som er rettet mot alle barn/unge.

Den foreslåtte endringen kan bidra til å dreie fokus vekk fra å fremme helse i hele populasjonen til en mer individrettet tilnærming med mer fokus på sykdom og behandling. Det kan igjen bidra til at det blir vanskelig å sikre at det helsefremmende og forebyggende arbeidet som er en lovpålagt oppgave, blir ivaretatt.

Det vises til lovforarbeidet Prop.91 L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Side 172:

Det er samtidig viktig fra kommunens side å opprettholde tjenestene som et befolkningsrettet lavterskeltilbud og unngå at det bare blir et individrettet tilbud.

Side 225

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har et helhetlig ansvar for de forebyggende og helsefremmende tjenestene til barn og unge (0-20 år) i kommunen, gravide og foreldre. Selv om det er enkeltindivider som undersøkes og følges opp i tjenesten er den faglige begrunnelsen for undersøkelsene basert på gruppe- og befolkningsmessige vurderinger av potensialet for forebygging. Individbaserte medisinske vurderinger av indikasjon på mulig sykdom er bare en liten del av tjenesten. På mange måter kan en si at helsestasjons- og skolehelsetjenesten har et «friskfokus» og ser like mye etter ressurser og sterke sider hos brukerne, som etter risikofaktorer og problemer og sykdom. Støtte, bekreftelse og oppmuntring er like viktig som å korrigere og avdekke skjevutvikling og sykdom. I denne tjenesten betyr ikke forebygging bare å oppdage sykdomstegn på et tidlig stadium som en «sykdomsjakt». Det er like viktig å bidra til at sykdom og problemer ikke oppstår.

Vi ser at det er et behov for ytterligere koordinering i økt omfang for å sikre en kontinuitet og helhet i oppfølging. Helsestasjons- og skolehelsetjeneste har allerede et definert koordineringsansvar for individuell plan/og eller ansvarsgruppe jf. helse- og omsorgstjenesteloven. Fastlegen har et definert medisinskfaglig koordineringsansvar. Slik vi forstår høringsnotatet er forslaget at dette skal legges til helsestasjon- og skolehelsetjeneste som dermed får et større koordinerings- og oppfølgingsansvar. Det er grunn til å tro at et endret koordineringsansvar for helsestasjons- og skolehelsetjeneste gir økte oppgaver og at det vil kunne gå på bekostning av andre oppgaver som allerede ligger i tjenesten, jf Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Vårt innspill er at det bør vurderes andre tiltak enn å endre formålsbestemmelsen i forskriften, dersom det er ønskelig med et lettere tilgjengelig lavterskel behandlingstilbud for barn og unge og økt koordinering av tjenester.