Forsiden

Høringssvar fra Gjesdal kommune, Sokndal kommune, Egersund kommune

Dato: 19.02.2020

Høringssvar–endring i Forskrift 19. oktober 2018 nr. 1584 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 28.01.2020

Gjesdal, Sokndal og Egersund kommune har følgende kommentarer til endringsforslaget

Gjesdal, Sokndal og Egersund kommune er glad for at departementet vil styrke helsehjelpen til barn og unge i kommunene. En slik satsing vil kunne bidra til mindre lidelse, og at færre barn og unge trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Vi ønsker likevel ikke at det åpnes for at denne utvidede oppfølgingen skal skje i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, men at en heller knytter utvidet behandling til familiesenter/tverrfaglige team.

Redusert helsefremmende og forebyggende tilbud til alle barn og unge

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er den eneste tjenesten som har som formål å fremme helse og utvikling, og forebygge sykdom og skader. Tjenesten blir derfor ofte omtalt som hjørnesteinen i folkehelsearbeidet. Ved å åpne for enda mer behandling, koordinering og annen individuell oppfølging, frykter vi for at det grupperettede folkehelsearbeidet nedprioriteres, og at også denne tjenesten bruker det meste av ressursene på enkeltbarn og unge. Presset på individuell oppfølging er allerede stort. Helsesykepleierne bruker svært mye, kanskje det meste av sin tid på individuell oppfølging allerede. Dersom en åpner opp for enda mer behandling og annen individuell- og kanskje langvarig oppfølging, forventer vi at det grupperettede helsefremmende og forebyggende arbeidet som nå tilbys alle barn og unge, vil lide. Forslaget harmonerer slik ikke med departementets og kommunens satsing på det universelle folkehelsearbeidet.

Det sies at forslaget ikke vil medføre ekstra kostnader, og at det heller ikke er ment å medføre konsekvenser for den forebyggende og helsefremmende innsatsen. Vi vurderer at økt innsats i behandling og annen individuell oppfølging nødvendigvis vil medføre ekstra kostnader eller reduksjon av det universelle, helsefremmende og forebyggende arbeidet.

Heller tverrfaglig og spisset kompetanse

De fleste problemer det søkes hjelp for i helsestasjon- og skolehelsetjenesten, er knyttet til psykiske vansker. En utvidelse av helsesykepleiers individuelle oppfølging vil etter vårt syn ikke være av det gode, fordi barn og ungdom vil ha langt bedre nytte av tverrfaglig og spisset kompetanse når kortvarig hjelp av helsesykepleier ikke er tilstrekkelig.

Dersom en legger BEON (beste effektive omsorgsnivå) prinsippet til grunn, må en være opptatt av at hjelpen som gis er rett og effektiv. Det er svært gode erfaringer med kommunale familiesenter/tverrfaglige team som struktur for utvidet tilbud om lavterskel psykisk helsehjelp når det trengs mer hjelp enn helsestasjon- og skolehelsetjenesten kan tilby.

Det er noen ganger nyttig, men sjelden tilstrekkelig å bare gi veiledning og behandling til barnet/den unge. I tillegg til høy og tverrfaglig kompetanse, har ofte familiesenter en systemisk praksis, som sikrer at barn og unge får helhetlig hjelp ved at viktige voksne rundt barnet/ungdommen får hjelp til å møte dem på en utviklingsstøttende måte.

Vi er bekymret for at barn og unge ikke får rett og god hjelp tidlig nok, om en legger til rette for at helsestasjon- og skolehelsetjenesten kan følge opp barnet/den unge lengre. Helsesykepleier er generalist, og har spesialkompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid. Vi er redd for at det som presenteres som en mulighet, kan bidra til at kommuner ikke tilbyr hjelp av god nok kvalitet (jf. krav om forsvarlig standard og omfang).

Da mange, kanskje de fleste kommuner allerede har lavterskel tverrfaglige tilbud som fungerer svært godt, er vi undrende til hvorfor en ikke heller tydeliggjør forventningene til kommunene om hva kommunene skal tilby av lett tilgjengelig behandling og annen oppfølging, og at kommunene må ha en organisering av hjelpen som bidrar til at familiene kan ta direkte kontakt og ikke opplever tjenestene som byråkratiske og fragmenterte.

Somatiske plager

Det er få barn i Norge som har somatiske plager av en slik art at de trenger behandling. Vi opplever at disse barna får god hjelp av fastleger og spesialisthelsetjenesten, og at det vil være lite helsestasjon- og skolehelsetjenesten kan bidra med her.

Oppsummering

Etter vår vurdering vil endringsforslaget ikke bidra til formålet om effektiv ressursbruk og god hjelp, heller det motsatte. I tillegg vil det universelle helsefremmende og forebyggende arbeidet settes under press.

Med vennlig hilsen

Sokndal kommune

Siw Tollefsen

Ledende helsesykepleier

Egersund kommune

Tina Rosenblad

Leder Eigersund helsestasjon- og skolehelsetjeneste

Gjesdal kommune

Synnøve Nedalnd Eidsaa

Virksomhetsleder

Helsestasjonstjenester og Familiesenter