Forsiden

Høringssvar fra Norsk Ergoterapeutforbund

Dato: 14.02.2020

Høringssvar til forslag om endring i Forskrift 19. oktober 2018 nr 1584 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten

I dag utfører helsestasjons- og skolehelsetjenesten først og fremst helsefremmende og forebyggende innsatser for barn og unge. Forslaget om å tilføye «kan gi nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander» i formålsparagrafen, kan gi større, utilsiktede utslag. Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene) mener at det må ligge noen forutsetninger til grunn for den foreslåtte endringen.

Hva er nødvendig behandling og oppfølging?

I tillegg til helsefremmende og forebyggende innsats, samarbeider helsestasjons- og skolehelsetjenesten om habilitering og rehabilitering for enkelte barn og unge. Enklere undersøkelser, kartlegginger og behandling forekommer også. Det er likevel bekymringsfullt at det tydelig åpnes for nødvendig behandling og oppfølging i formålsparagrafen, selv om dette i noen grad foregår i dag. Hva «nødvendig behandling og oppfølging» innebærer, må defineres. Ergoterapeutene mener at økt behandlende og oppfølgende innsats kan medføre en dreining i tjenestene, slik at helsefremmende og forebyggende innsats reduseres. Faren for en slik dreining er nærliggende fordi helsefremming og forebygging er langsiktig arbeid for større grupper, som i mindre grad gir synlige resultater på kort sikt. Behandling og oppfølging kan gi raskere, tydelige resultater for få, og dermed oppleves som mer viktig i øyeblikket. Den helsefremmende og forebyggende innsatsen er prekær for tidlig innsats og bærekraftige tjenester.

Nye eller utvidede oppgaver og ansvar i helsestasjons- og skolehelsetjenesten må følges opp med økte ressurser. Høringsbrevet beskriver mangler i dagens tjenester. Ergoterapeutene mener det er urealistisk å anta at en dreining av innsatsen vil dekke opp for det som mangler i dag, eller avlaste de øvrige kommunehelsetjenestene.

Høringsbrevet viser at departementet særlig vil avhjelpe tre forhold. Blant disse nevnes et vanskelig tilgjengelig lavterskel helsetilbud for behandling og oppfølging av lettere psykiske og somatiske tilstander og mangelfull oppfølging og koordinering av tjenester for barn med sammensatte utfordringer. Ergoterapeutene støtter at slik satsning er viktig og nødvendig, men det forutsetter en styrking av de økonomiske rammene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det forutsettes også at bred og riktig kompetanse tas i bruk.

Ergoterapeuters kjernekompetanse

Ergoterapeuter ser sammenhengen mellom barnets eller elevens ferdigheter, aktivitetene som skal utføres og hvordan omgivelsene påvirker utførelsen, og iverksetter tiltak. Ergoterapeuter legger til rette for deltakelse og inkludering, slik at alle skal kunne mestre hverdagens viktige aktiviteter, sammen med andre. Det være seg i hjemmet, i barnehagen, på skolen eller på SFO.

Stortinget har vedtatt at ergoterapeuters kompetanse er nødvendig for å skape mestring, aktivitet og deltakelse for personer med nedsatt funksjon, og fra 01.01.2020 ble alle kommuner pålagt å tilby ergoterapi (Lov om kommunale helse og omsorgstjenester § 3-2). Dette er en nødvendig endring også for barn og unge, både de med og de uten en diagnose. Det er også en endring som må sikre at ergoterapeuter får bidra med viktig, ressursutløsende kompetanse i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Laget rundt barna, på helsestasjoner og i skolehelsetjenester, må ha nødvendig faglig bredde for å kunne gi tidlig innsats og et godt og helhetlig tilbud.

Oppsummering

Ergoterapeutene mener at nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander kun kan innføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten dersom det tilføres ressurser som sikrer en bredere tverrfaglig kompetanse i tjenestene. Vi mener videre at den helsefremmende og forebyggende innsatsen ikke må reduseres..

Høringsnotatet beskriver at nye tilbud skal bygge på eksisterende tjenester. De eksisterende helsestasjons- og skolehelsetjenestene har i liten grad knyttet til seg ergoterapeuter. Nye tilbud som skal sørge for lavterskel helsetilbud ved lettere psykiske og somatiske tilstander må tilby ergoterapeuters kompetanse for å skape mestring og deltakelse, også for barn og unge med sammensatte utfordringer.

Med vennlig hilsen

Tove Holst Skyer

1.nestleder