Forsiden

Høringssvar fra Risør kommune

Dato: 18.02.2020

Høringssvar fra Risør kommune, ved Risør helsestasjon

Departementet foreslår å endre forskrift for helsestasjon og skolehelsetjenesten med en tilførsel til forskriftens §1

«og Forskriften skal også bidra til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan gi nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander.»

I departementets høringsnotat kommer det frem at det er et formål å bidra til lettere tilgjengelige behandlingstilbud for barn og unge og en mer effektiv ressursbruk. Det uttrykkes at forskriftsendring ikke vil innebære å pålegge kommunen nye oppgaver eller plikter, men vise at helsestasjon og skolehelsetjeneste er en viktig arena for å nå barn og unge som har behov for hjelp. Høringsnotatet presiserer at det ikke skal pålegges tjenesten en plikt til å ha dette tilbudet, men å synliggjøre muligheten.

Risør helsestasjon er enig i departementets vurdering av helsestasjon og skolehelsetjenestens rolle og posisjon i befolkningen. Tjenesten har høy oppslutning og når de aller fleste gravide, barn, unge og deres foresatte. Vi kan si oss enige i beskrivelsen av utfordringsbilde i høringsnotatet, men vi er uenige i at det så tydelig skal defineres at det er helsestasjons- og skolehelsetjeneste som skal ha dette ansvaret. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er den eneste tjenesten rettet mot barn og unge som har som formål å fremme helse og utvikling og forebygge sykdom og skader. Ved forslaget om at helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan gi mer behandling og annen individuell oppfølging og ha mer ansvar for koordinering, er vi bekymret for at det vil bli en enda større dreining mot individuell oppfølging, som vi allerede har mye av, fremfor det viktige grupperettede helsefremmende og forebyggende arbeidet. En slik dreining harmonerer ikke med satsningen på det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Det største ankepunktet vårt er at oppfølging og behandling på individnivå vil kunne gå ut over helsefremmende og forebyggende arbeid som når en større befolkningsgruppe, og som er med å bidra til å forebygge psykiske og fysiske vansker. En utvidelse av forskriften fra forebygging til mulighet for å behandle, frykter vi kan bli til mye behandling og mindre forebygging.

Risør helsestasjon mener det er forhold som må defineres og avklares nærmere for å forstå hva forslaget innebærer:

Hva menes med behandling? Hva legger man i begrepet lettere psykiske og somatiske plager? Vi følger allerede opp mange barn og familier med ulike utfordringer, særlig psykiske helseutfordringer. Grenseoppgangen mellom oppfølging og behandling er ikke alltid like tydelig. Vi har tilnærminger som bidrar til endring, men har i utgangspunktet ikke kompetanse til å tilby behandling. En endring av forskrift vil kreve en kompetanseheving.

Helsesykepleiere har i praksis koordineringsoppgaver knyttet til oppfølging av psykiske og fysiske tilstander allerede. Koordineringsansvar tar i dag allerede ressurser fra det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Innenfor eksisterende rammer har vi ikke kapasitet til å fungere som koordinator for alle barn og unge som trenger dette, da vi erfaringsmessig ser at dette er tidkrevende oppgaver.

I departementets vurdering og anbefaling skrives det; «Barn og unges rett til en fastlege og fastlegenes plikter overfor barn og unge på sine lister skal ikke endres. Snarere er det ofte også et behov for at fastlegene oftere deltar i oppfølgingen. At dette faktisk skjer kan bedre ivaretas dersom helsestasjons- og skolehelsetjenesten avdekker, følger opp og koordinerer tjenester for barn med behov». Risør helsestasjon ser det som positivt at det presiseres at fastleger skal involveres, samtidig ser vi at departementets beskrivelse av helsestasjons- og skolehelsetjenestens ansvar for å følge opp og koordinere tjenester for barn med behov blir en betydelig utvidet oppgave. Helsesykepleiere har koordineringsoppgaver knyttet til oppfølging av psykiske og fysiske tilstander allerede. Koordineringsansvar tar i dag ressurser fra det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Innenfor eksisterende rammer har vi ikke kapasitet til å fungere som koordinator for alle barn og unge som trenger dette, da vi erfaringsmessig ser at dette er tidkrevende oppgaver.

Hvis ansvaret for å følge opp og koordinere tjenester legges til helsestasjons- og skolehelsetjeneste kan det bli en oppgaveforskyvning fra fastlege, evt. 2. linjetjenesten, til helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Det er viktig med et godt samarbeid mellom helsesykepleier og fastlege o.a. slik at man sikrer god oppfølging og ivaretakelse av barn og unge. Da ser vi det som viktig med tydelig ansvarfordeling mellom helsesykepleier og fastleger. Per i dag mottar ikke helsestasjons- og skolehelsetjenesten epikriser fra flere av de instanser nevnt i høringsnotatet. Det er fastlegene som mottar alle epikriser. Vi ser det som naturlig at fastlegene fortsatt har det overordnede koordinerende ansvaret, samt ansvar for behandling.

Risør helsestasjon mener at det organisatorisk bør skilles mellom helsefremmende/forebyggende tilbud og behandling for å bygge opp om de eksisterende tjenestene. Selv om ikke endringen skal være en plikt, vil endring av forskriften kunne skape en forventning til vår tjeneste fra andre tjenester og fra befolkningen som ikke har vært der tidligere. Det kan for vår tjeneste oppstå vanskelige gråsoner opp mot for eksempel fastleger og 2. linjetjenesten omkring ansvar for behandling og oppfølging. Vi stiller oss skeptiske til om endringen av forskriften vil føre til at flere oppgaver på sikt vil skyves fra spesialisthelsetjenesten og fastleger og over på helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Tjenesten vår har i dag en rekke oppgaver nedfelt i nasjonale retningslinjer. Ved å tilføre ytterligere oppgaver knyttet til behandling, oppfølging og koordinering, vil det kunne gå på bekostning av andre viktige satsingsområder i tjenesten. Dersom Helse- og omsorgsdepartementets forslag vedtas, må det legges til grunn en planlagt ressursøkning til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det vil også som nevnt være nødvendig med en kompetanseheving knyttet til behandling av psykiske og somatiske lidelser.

Konklusjon: Risør kommune støtter ikke forslag til endring i forskriften.