Forsiden

Høringssvar fra Fagområdet for samfunnsmedisin, arbeids- og miljømedisin og helseledelse ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen

Dato: 20.02.2020

Høringssvar; «Forslag til endring i Forskrift 19. oktober 2018 nr. 1584 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.»

I Høringsbrev av 19 11 2019 foreslår Helse- og omsorgsdepartementet å inkludere i forskriften § 1 om formål at "Forskriften skal også bidra til at helsestasjons- og skole-helsetjenesten kan gi nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander».

Oppsummert beskriver høringsnotatet at en endring i forskriften vil:

o bidra til et lettere tilgjengelig behandlingstilbud for barn og unge

o føre til mer effektiv ressursbruk

o ikke innebære nye oppgaver/plikter for kommunen

o ikke bety økte kostnader

o ikke ha noen konsekvens for den forebyggende og helsefremmende innsatsen kommunen plikter å tilby

Det poengteres i høringsnotatet at alle yrkesgrupper i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har kompetanse til å gi behandling og oppfølging som naturlig etterspørres der.

Fagområdet for samfunnsmedisin, arbeids- og miljømedisin og helseledelse ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen har følgende kommentarer til forslaget:

Vi stiller oss svært kritiske til forslaget slik det foreligger. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en av de bærende forebyggende arenaer i samfunnet vårt. Her har man har mulighet til å påvirke bredt og jobbe primærforebyggende. Det er en av svært få slike arenaer som ellers i stor grad består av spesialiserte og individrettede helseinstitusjoner. Primærforebygging i skolehelsetjenesten medfører at skolene gjennom møter med skolehelsetjenesten, ulike konsultasjoner og undervisningsinnsats kan arbeide med utfordringer i den enkelte skole. Dette kan være mobbeproblematikk, overvekt, psykisk helse osv. Skolehelsetjenesten skal arbeide for å forebygge den relevante problematikken i hele befolkningsgruppen (i dette tilfellet den relevante skole) og ikke kun hos den enkelte elev. Håpet er å bedre helse i befolkningsgruppen og på sikt i samfunnet. Dette krever mye, og forebyggende arbeid vil gjerne havne i skyggen av kurativt arbeid. Å øke fokuset mot behandling og diagnostisering av enkeltindivider i helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste, vil lett føre til en nedprioritering av forebyggende oppgaver. Dette vil særlig gjelde her hvor det i tillegg er beskrevet at denne tilleggsoppgaven ikke skal medføre økte kostnader for kommunene.

I høringsnotatet skriver departementet «Alle yrkesgrupper som jobber i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har kompetanse til å gi behandling og oppfølging som etterspørres der.» Som utdanningsinstitusjon er vi uenig i dette utsagnet, og vi påpeker at diagnostisering og behandling av sykdom er en kompetanse som ikke alle i helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste har. Det store flertallet av ansatte i disse tjenestene (helsesykepleierne) har ikke kompetansegrunnlag i sin utdanning til å diagnostisere og behandle sykdom og skader på et selvstendig grunnlag. Høringsnotatet skisserer ikke hvordan diagnostiseringen som må ligge til grunn for behandlingen, skal gjøres. Vi etterlyser en redegjørelse for hvem som har ansvaret for diagnostisering i det nye forslaget. Videre savner vi en klargjøring av hvilke lidelser som oppfattes som «lettere» og hvem som har ansvaret for å klassifisere disse sykdommene.

Forslaget forutsetter at helsetilbudet til barn og unge etter en eventuell forskriftsendring skal bli mindre fragmentert. Vi kan ikke se at det er tilstrekkelige holdepunkt for en slik konklusjon. Vi vil tvert om hevde at introduksjon av helsestasjons- og skolehelsetjenesten som nye aktører i behandlingen, kan føre til ytterlige fragmentering. Dette understøttes av at samarbeidsformer mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten med det øvrige behandlingsapparatet ikke er definert. Det er viktig å holde fast på at fastlegen er et lav-terskel tilbud og at fastlegen har den sentrale rollen i pasientbehandling. Det er avgjørende at nye lav-terskel tilbud ikke fører til at kompetansekrevende utredning/behandling blir forsinket.

På bakgrunn av de innvendinger gitt over, kan ikke fagområdet samfunnsmedisin, arbeids- og miljømedisin og helseledelse ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen støtte forslaget til endring av Forskrift 19. oktober 2018 nr. 1584 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Vennlig hilsen

Ole Jacob T. Møllerløkken, Førsteamanuensis/fagområdeleder

Liv Grimstvedt Kvalvik, Førsteamanuensis

Bergen, 20 februar 2020