Forsiden

Høringssvar fra Skien kommune, Forebyggende helsetjeneste til barn, ungdom og gravide

Dato: 15.02.2020

Utvalg for oppvekst i Skien kommune - vedtak til høringssvar.

Det vises til høringsbrev av 19.11.19, med høringsfrist 20.02.20, gjeldende endring i Forskrift 19. oktober 2018 nr. 1584 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forslaget innebærer en mulighet for at kommunene i regi av helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal kunne behandle lettere psykiske og somatiske tilstander.

Departementet foreslår en endring i oppgaver for helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra å fremme psykisk og fysisk helse til også å kunne gi nødvendig behandling og oppfølging av lettere psykiske og somatiske tilstander. Det er flere elementer i forslaget som er verdt å kommentere nærmere. For det første savner Skien kommune en begrepsavklaring: Forslag til ny forskrift gir ikke i tilstrekkelig grad informasjon om hva som menes med lettere psykiske og somatiske tilstander. Slik vi ser det kan endringen fra å fremme, til også å kunne behandle, føre til mer fokus på sykdom og skade og mindre på forebygging. Vi mener fastlegene er rett adressat for behandling av fysiske og psykiske plager.

Det andre momentet omhandler en eventuell forskriftsendrings fokusforskyvning. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har i dag stor tillit i befolkningen, mye fordi det er fokus på å fremme psykisk og fysisk helse og ikke fokus på sykdom. Ved å ha forebyggende fokus oppdages utfordringer tidlig og kan tas tak i før problemene får utvikle seg videre.
Dersom forskriften endres til også å kunne gi behandling og oppfølging av lettere psykiske og somatiske tilstander, kan fokuset på forebygging bli redusert. Dette vil etter vår vurdering føre til mindre fokus på det å fremme psykisk og fysisk helse og vil på lang sikt bidra til at flere utvikler helseplager.

For det tredje vil forslaget medføre en potensiell stor ressursallokering internt i tjenesten, noe som igjen vil kunne endre tjenesten betydelig. Det er i dag et stort press fra spesialisthelsetjenesten og andre tjenester på at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal følge opp barn og unge som er under behandling eller har avsluttet behandling. Dersom skolehelsetjenesten i utgangspunktet har en dag pr. uke på en skole med 100 elever og det er som departementet sier fem til åtte prosent barn og unge som har behov for koordinerte tjenester, vil oppfølgingen av disse ta mye tid, og dagens lavterskeltilbud vil forsvinne. Vi mener at tjenestens helsefremmende og forebyggende funksjon svekkes ved denne endringen i forskriften.

Departementet mener en endring av forskriften ikke medfører behov for økte økonomiske midler for kommunene og at det heller ikke medfører konsekvenser for den forebyggende og helsefremmende innsatsen som kommunen plikter å tilby. Departementet sier i høringsnotatet at kommunene heller ikke pålegges ny plikt, men står fritt til å organisere sine tjenester slik de finner det mest hensiktsmessig.

Nasjonale retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten medførte en stor endring i tilbudet fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten med en økning av individuelle konsultasjoner og undersøkelser for å forebygge og oppdage psykiske og fysiske plager. Det blir i dag i Skien oppdaget flere tilfeller av psykiske og fysiske plager hos barn og unge enn tidligere. De nasjonale retningslinjene medførte altså en vesentlig økning i arbeidsomfanget, men førte ikke til økte økonomiske midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Dersom helsestasjons- og skolehelsetjenesten, i tillegg til å følge nasjonale retningslinjer, også skal kunne behandle og følge opp lettere psykiske og somatiske tilstander, vil dette ikke la seg gjøre uten økt bemanning og betydelige ekstra økonomiske midler.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Skien klarer i dag ikke fullt ut å følge retningslinjene, til tross for styrkingsmidler fra Helsedirektoratet på ca. 6 mill. det siste året. Det som ikke gjennomføres iht. retningslinjene, er 4 ukers barselgruppe og 1. trinns undersøkelse med skolelege. Heller ikke alle mottar hjemmebesøk fra jordmor og helsesykepleier etter fødsel slik retningslinjene i utgangspunktet anbefaler.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er i hovedsak bemannet med helsesykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter og leger. Helsesykepleierne og jordmødre er utdannet til å oppdage og fremme psykisk og fysisk helse. Dersom forslaget til endring i forskriften vedtas, vil det bli behov for å endre bemanningen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med flere leger og psykologer i tillegg til den allerede eksisterende bemanningen. Dette kan føre til motsatt effekt av forskriftsendringens intensjon ved en økt fragmentering av tjenestene til barn og unge, samt en potensiell svekkelse av fastlegenes funksjon.

Utvalg for oppvekst i Skien kommune legger til grunn følgende i sitt høringssvar vedr. endret forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten:

  1. Forslag til endring av forskriften for helsestasjons- og skolehelsetjenesten frarådes av Skien kommune.

  2. Dersom forslag til endring av forskriften for helsestasjons- og skolehelsetjenesten vedtas, må det i forkant av avgjørelsen klargjøres hva som menes med lettere fysiske og somatiske tilstander.

  3. Hvis forslaget vedtas, vurderer Skien kommune at dette ikke kan la seg gjennomføre uten at det legges inn økte rammer i tjenesten.

  4. Økte rammer må ta høyde for en endring i kompetansesammensetningen i tjenesten, dvs. at behandlere som psykologer og leger i større grad må inn i tjenesten.