Forsiden

Høringssvar fra Nettverk for Ledende Helsesykepleiere i Vestfold

Dato: 05.02.2020

Innspill til høring av ny forskrift for Helsestasjon og skolehelsetjenesten.

Fra Nettverk for Ledende Helsesykepleiere i Vestfold.

De tre forholdene som nevnes som grunnlag for forslaget til endring er reelle nok, og kan ofte oppleves som utfordring i de fleste kommuner.

Men løsningen er ikke å ansvarlig gjøre en marginalt bemannet forebyggende helsetjeneste uten å tilføre mer øremerkede ressurser. Helsefremmende arbeid kan fort bli lidende da behandling kan bety nye oppgaver som alltid tar mer tid. Departementet ser ikke at nye oppgaver krever flere hender.

Ansvaret for behandling bør fortsatt ligge hos den enkelte fastlege.

Det kan utløse vanskelige gråsoner mellom ulike tjenester, for eksempel fastleger og 2.linjetjenesten. Dette kan skape krav og forventning til helsestasjon og skolehelsetjenesten som ikke har vært der tidligere. At departementet skriver at kommunen kan «velge om man skal tilby dette», holder ikke. Hvis det står i forskrift forventer andre tjenester at fagfolk følger sin forskrift. Dette kan skape et ulikt tilbud fra tjenesten både innad i kommunen og mellom kommuner.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten har naturlig tatt ansvar for å koordinere der det har vært til barnets, ungdommens eller familiens beste. Koordineringsansvar tar i dag allerede ressurser fra helsefremmende og forebyggende arbeid. Vi har ikke kapasitet til å fungere som koordinator for alle barn og unge som trenger dette.

Det at det nå står tydeliggjort i en forskrift at Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal gi nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander vil ta fokus fra det aller viktigste nemlig å forebygge disse tilstandene.

Det er ikke definert hva det menes med lettere psykiske og somatiske tilstander. Vi savner eksempel på hva som er «behandling av lettere somatiske og psykiske tilstander».

Dette er en mangel, og vil kunne skape stor uenighet om hvem som skal ta ansvar for hva.

Vår tjeneste skal forebygge og avdekke. Helsesykepleier har ikke tilstrekkelig kompetanse til å påta seg behandlingsansvar. Vi stiller oss spørrende til hvilken kunnskap og innsikt departementet har til vår arbeidshverdag.

Listen som beskriver oppgavene vår tjeneste blir tildelt er lang, og langt fra realistisk å kunne oppfylle for en tjeneste hvor de fleste allerede kjenner på manglende ressurser. Å avdekke, følge opp, støtte, motivere, følge med på forverring, følge med på behov for nye tiltak, bidra til at avtalt behandling følges og koordinere tjenestene, vil kreve en meget tett oppfølging. Dette vil gå på bekostning av det forebyggende arbeidet. Det er helt urealistisk i henhold til tjenestens gjeldende retningslinjer og nåværende bemanning. Mange kommuner ligger allerede langt under normtall.

Departementet bør derfor i stedet se på en løsning i å tilføre årlige faste øremerkede midler i rammebevilgning til alle kommuner, slik at tjenesten kan knytte til seg nødvendig kompetanse rettet mot behandling.

Konklusjon: Dagens forskrift dekker godt det helsestasjon- og skolehelsetjenesten forventes å arbeide med.

Det at det nå står tydeliggjort i en forskrift at Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal gi nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander vil ta fokus fra det aller viktigste nemlig å forebygge disse tilstandene.