Forsiden

Høringssvar fra Trøndelag fylkeskommune

Dato: 20.02.2020

Svartype: Uten merknad

Høringssvar - endring i Forskrift 19. oktober 2018 nr 1584 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten

Dato: 20.02.2020

Trøndelag fylkeskommune har vurdert Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat vedrørende forslag til endring av forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og vi har følgende betraktninger og innspill til forslaget. Dette med forbehold om endringer etter politisk behandling i fylkesutvalget 03.03.2020.

Høringsnotatet inneholder ikke definisjoner eller forklaringer på hva Helse- og omsorgsdepartementet mener med lettere psykiske og somatiske tilstander, behandling samt andre sentrale begreper. Kommunale helsepersonell kan ha kjennskap til definisjonene, samt kjennskap til hvor grensen mellom kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar vedrørende psykiske og somatiske tilstander går, men det fremkommer ikke i høringsnotatet. Ved uklar begreps- og forventningsavklaring kan det gi ulike forventninger for pasienter og brukere om hva og hvorvidt deres psykiske og somatiske tilstander kan behandles hos helsestasjons- og skolehelsetjenesten, eller ikke. Samtidig står det i høringsnotatet at kommunene selv organiserer sine tjenester ut fra lokale forhold og behov. Dette kan bety at det allerede er ulikt tilbud ut fra hvilke behov pasientene og brukerne av tjenestene har i den enkelte kommune og skole. For å sikre lik forståelse for hvilke behandlings- og oppfølgingsmuligheter som finnes og skal tilbys ved helsestasjons- og skolehelsetjenestene, er det nødvendig med begreps- og forventningsavklaring.

Ved å gi helsepersonell mulighet til å gi behandling og oppfølging av lettere psykiske og somatiske tilstander, kan det bidra til at det forebyggende og helsefremmende arbeidet som helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal gjøre blir nedprioritert. Dette grunnet i at behandling og oppfølging kan oppleves mer prekært enn annet forebyggende og helsefremmende arbeid. Dette er mot hensikten med forskriften, som skal bidra til å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold, samt forebygge sykdom og skader og forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt.

Hensikten med endringsforslaget er kun å synliggjøre muligheten, og innebærer ikke nye oppgaver og plikter. Dette kan synes som et nokså svakt tilbud eller virkemiddel, og det ligger også en fare i at de fra før ressurssterke helsestasjonene og skolehelsetjenestene vil ta dette til seg. Forskjellene i tilbud vil kunne øke som et resultat av dette, som blant annet kan svekke formålet om å bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har allerede ansvar for samhandling og samarbeid med pasienter, brukere og deres pårørende, og andre relevante tjenester. Høringsnotatet viser ikke til noen drøftinger av erfaringer med helsestasjon og skolehelsetjeneste som koordinator av de ulike aktørene som har med barn og unge - fram til nå, både fra tjenestene og fra brukerne. Drøftinger kunne bidratt til økt forståelse for utfordringer på nåværende tidspunkt, og hvordan situasjonen kan bli forbedret.

Det er litt utydelig i en forskrift å synliggjøre muligheten, uten at det er en plikt, og vi er derfor usikker på om denne forskriftendringen vil føre til færre «siloer» som tydeligvis er en hensikt. De ulike hjelpeinstanser som det vises til har fortsatt sine definerte ansvarsområder mot barn, unge og familier. Forslaget gir inntrykk av at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha en litt større koordinerende rolle enn i dag – noe som kan være viktig for å bygge ned «siloene». Den bør i tilfelle tydeliggjøres og finansieres.

Ungdommens fylkesutvalg (UFU) i Trøndelag fylkeskommune stiller seg positiv til endringsforslaget, med forbehold om at det blir satt av ressurser til helsesykepleieren. Det er mange som føler at helsesykepleieren ikke følger opp det ansvaret de har i dag. Derfor er UFU bekymret hvis helsesykepleiere skal få mer ansvar.

UFU ønsker at hver skole skal ha en helsesykepleier med 100% stilling dersom denne saken slås igjennom. Hvis man bruker ressurser på helsesykepleiere til ungdommer allerede i startfasen av et psykisk problem, kan dette minimere kostnaden av eventuell fremtidig behandling som f.eks. innleggelse på institusjoner.

Trøndelag fylkeskommune er positiv til at Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å tilgjengeliggjøre et lavterskel behandlingstilbud for barn, unge og familier med barn, samt møte et koordineringsbehov for samme målgruppe. Derimot ønsker vi ikke at det skal gå bekostning av det forebyggende og helsefremmende arbeidet som helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjør, eller at det skal bidra til økt ulikhet blant barn, unge og familier med barn.

Med forbehold om endringer etter politisk behandling i fylkesutvalget 03.03.2020.