Forsiden

Høringssvar fra Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Stavanger kommune

Dato: 20.02.2020

Høringssvar frå Stavanger kommune om kommunens forebyggende

og helsefremmende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Det vises til høringsbrev av 19.11.19, med høringsfrist 20.02.20, gjeldende endring i Forskrift 19. oktober 2018 nr 1584 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forslaget innebærer en mulighet for at kommunene i regi av helsestasjon og skolehelsetjenesten skal kunne behandle lettere psykiske og somatiske lidelser.

Stavanger kommune sin helsestasjon og skolehelsetjeneste fremhever følgende punkter:

Vi er bekymret for at tilgjengelighet og lavterskeltilbudet blir redusert i helsestasjons- og skolehelsetjenesten ved dette forslaget. Tjenesten er et lovpålagt helsetilbud som har et friskfokus og skal vektlegge ressurser som fremmer helse og positiv utvikling hos unge. Vi er spesialister på det som fremmer helse, hva som kan forebygge uhelse og normalutvikling hos barn og unge.

Forskriftsendringen kan føre til ytterligere fragmentering av helsehjelp i førstelinjetjenesten med tanke på hva som skal/kan behandles hos fastlege og hos helsesykepleier. Vi mener at det organisatorisk bør skilles mellom forebyggende/helsefremmende aktivitet og behandling. Derfor tror vi det er best bygge opp under eksisterende tjenester, hver for seg.

Slik vi ser det berører høringsnotatet i liten grad hva som er skolehelse- og helsestasjonstjenestens hovedoppgave. Primæroppgaven er helsefremming og sykdomsforebygging. Denne delen må tydeliggjøres og forsterkes, med fullt fokus på forebygging, helsefremming, kartlegging, henvisning og oppfølging. Vi er den eneste yrkesgruppen med utdanning i dette området, og den eneste yrkesgruppen som følger alle familier fra 0-20 år.

Fastlegene har en viktig rolle i behandling av blant annet lettere somatiske tilstander i primærhelsetjenesten. Legene kan kanskje oftere også ha en behandlende rolle for lettere og tyngre psykiske plager hos barn og unge, i samarbeid med kommunens øvrige tjenester? Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig arena for kartlegging av behov for helsehjelp. Men, når det kommer til kommunal diagnostikk og behandling av somatiske eller psykiske plager, bør denne foregå innenfor en tydelig behandlingsramme.

Det er en svakhet at høringsnotatet til forskriftsendringen ikke er tydelig på hva lettere psykiske og somatiske tilstander kan være.

Et bedre forslag ville være å styrke og forplikte den kommunale og regionale samhandlingen og vurdere bedre organisering av hjelpeapparatet. Da kan man utvikle hensiktsmessige digitale samhandlingsformer som gir bedre og tettere samarbeidende oppfølging. Både begrenset samhandling, også elektronisk, med fastlege og andre hjelpeinstanser og den lave legetettheten er åpenbare svakheter ved dagens organisering av det kommunale hjelpeapparatet inkludert helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Ifølge høringsbrevet skal ikke kommunene pålegges nye plikter. Men, vi er redd våre samarbeidspartnere vil forvente at dette er noe som helsestasjonene og skolehelsetjenesten nå skal ivareta. Det vil også føre til økt press på tjenesten. Vi vet at helsefremmende og forebyggende arbeid svært ofte blir satt på vent når det skal konkurrere med behandlende tiltak.

Våre helsesykepleiere har ikke utdanning til å behandle psykisk sykdom. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten driver mye med veiledning og støttesamtaler. Det er imidlertid et godt stykke fra disse oppgavene og til behandling. Vi ser at en dreining mot behandling av psykiske og somatiske tilstander vil kreve betydelig opplæring og kompetanseheving inn i tjenesten.