Forsiden

Høringssvar fra Melhus kommune

Dato: 19.02.2020

Høringssvar – forslag om endring i Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten

Forslag: § 1, om formål, får følgende tillegg

«Forskriften skal også bidra til at helsestasjon og skolehelsetjenesten kan gi nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykisk og somatisk tilstander»

Innledning

Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 at kommunen for å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal ha helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skolen og helsestasjonstjenester.

Krav til helsefremmende og forbyggende innsats i helse- og omsorgstjenesteloven må ses i sammenheng med folkehelseloven. Helse- og omsorgtjenesten skal bidra inn i kommunens folkehelsearbeid, herunder ha oversikt over helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer

Det er vår vurdering at det ligger en klar risiko i forslaget om forskriftsendring. Dette vil dreie tjenesten bort fra fokus på å fremme helse for hele populasjonen, hvor universelle helsefremmende og risikoreduserende tiltak reduseres til fordel for mer individrettet tilnærming med fokus på sykdom og behandling

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Formålet med helsestasjon og skolehelsetjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdom og skader gjennom universell, gruppe og individrettet helsefremmende og forebyggende tjeneste. Tjenesten møter tilnærmet hele populasjonen, av gravide, barn, ungdom og deres foreldre, uavhengig av bakgrunn, og følger således målgruppen gjennom et langt livsløp. Dette gir en unik mulighet til å nå befolkningen med helsefremmende og forebyggende tiltak, forankret i relevant og faglig kunnskap. En viktig del av formålsparagrafen som kom etter siste revisjon 2018 var at tjenesten skal bidra til å redusere helseforskjeller, samt å oppdage, avdekke vold og omsorgssvikt.

Med sin kunnskap om helsetilstanden i befolkningen og risikofaktorer, vil helsestasjon og skolehelsetjenesten kunne innrette sin tjeneste med målrettede universelle tiltak - som fremmer, styrker og skaper god mestring. Fokuset må være på å sikre at tjenesten har tilstrekkelige ressurser til helsefremmende og forebyggende aktivitet ut fra lokale behov. Risikobilde slik vi kjenner dette pr i dag knyttet til barn og unges psykisk strev og rusproblematikk, tilsier i større grad økt innsats på universelle forebyggende tiltak. I denne sammenheng må også behovet for foreldrestøttende tiltak vektes.

Samfunnsoppdraget til helsestasjon og skolehelsetjenesten bidrar til å nå nasjonale myndigheters og kommunenes overordnede mål på folkehelseområdet, med dreining mot helsefremmende og forebyggende arbeid.

Bakgrunn for forslaget

Det vises til følgende begrunnelse for forslaget

  • Det er et manglende tilbud pr i dag, og tilbudet er vanskelig tilgjengelig for lettere psykiske lidelser og somatiske tilstander - herunder rus og voldsproblematikk

  • Mangelfull oppfølging og koordinering ved sammensatte utfordringer. Tilbudet er fragmentert og søyleorganisert

  • Barn og unge er i skolemiljøet, tilknytning er viktig

Dette er gjenkjennbare utfordringer i kommunene.

Forslaget må forstås som en tydeliggjøring av det ansvaret som kommunene pr i dag allerede har, og at tilbudet til lettere psykiske lidelser og somatiske tilstander ikke i tilstrekkelig grad er avklart/ organisert og gjort tilgjengelig for aktuelle målgruppe i kommunene. Vi støtter forslagets intensjon/formål om å bidra til lettere tilgjengelige behandlingstilbud for barn og unge og mer effektive ressursbruk. Det er imidlertid vår vurdering at å uthule helsefremmende og forebyggende tjenesten er ikke veien å gå. Dette vil heller bidra til å forsterke behovet for «reperasjon» - hvor flere barn og unge kommer inn i behandlings og oppfølgingssporet. Med kommunens målrettede helsefremmende og forebyggende innsats, hvor fokuset rettes mot normalisering og mestring, skal vi hindre at barn og unge utvikler behov for behandling og oppfølging. Dette er i tråd med satsingen på folkehelseområde.

Det er vår vurdering at å legge behandlings- og oppfølgingsansvar for samme målgruppe til flere tjenester i kommunen ikke vil gi avklarte og tilgjengelige tjenester. Det er imidlertid fare for det motsatte, at ansvaret i større grad pulveriseres.

Opplevelsen mange barn og unge har mht manglende tilgjengelighet og helhetstenkning kan skyldes både manglende tilbud og uavklarte ansvarsforhold mellom tjenestene. Dette inkluderer fastlegene. Det bør i større grad sette fokus på og krav til større grad av avklaring mht hvordan tjenester til barn og unge med lettere psykiske lidelser og somatiske tilstander skal følges opp i kommunene. Det bør være tydelig definert hvem som har ansvar hvor i forløpet og hvordan arbeider er koordinert.

Vurdering

Det er en realitet i dag at ressursene i skolehelsetjenesten ofte er satt under press. Det er også her vi skårer dårligst mht tilgjengelighet i skolehelsetjenesten. Begrensede ressurser medfører prioriteringer av oppgaver, hvor befolkningsrettede universelle tiltak som skal bidra til forebygging og utjevning av sosiale forskjeller ikke i tilstrekkelig grad ivaretas. Dette er imidlertid kjernen i formål og intensjon med tjenesten.

Forslaget vil medføre at ressursene dreies mot behandling og oppfølging. Dersom dette gjennomføres uten krav til styrking av ressursene, vil dette forsterke manglende helsefremmende og forebyggende innsats.