Forsiden

Høringssvar fra Barne- og familietjenesten, helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Asker kommune

Dato: 20.02.2020

Dato 18.02.20

INNSPILL TIL HØRING FRA SKOLEHELSETJENESTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM, BARNE- OG FAMILIETJENESTEN, ASKER KOMMUNE.

Helsesykepleiere i Asker kommune har drøftet «Forslag til endring i forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og ønsker å komme med følgende innspill til høringen.

Behandling av lettere psykisk og somatiske tilstander:

Asker kommune har jobbet målrettet gjennom mange år med å styrke helsetjenesten, og har hatt stort fokus på kompetansehevende tiltak spesielt innen psykisk helse. Det er en kjensgjerning at mange barn og unge i dag har utfordringer, spesielt psykisk. Det å kunne avdekke forhold og intervenere tidlig, er avgjørende for å redusere unødig lidelse.

Faktorer som vi mener må vurderes:

Likeverdige tjenester: Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er og bør fortsatt være en del av kommunens helsefremmende og forebyggende helsetjeneste, med hovedfokus på det systemisk og universelle i tråd med de nye Nasjonale faglige retningslinjene. Gjennom dette arbeidet, vil det naturlig avdekkes tilstander som krever tettere oppfølging av helsesykepleier, andre fagpersoner eller spesialisthelsetjenesten. Uansett hvor mye ressurser som legges i det å forebygge, vil det alltid være et stort behov for informasjon og veiledning, både i grupper og individuelt.

Vi mener forslaget får konsekvenser for den brede forebyggende funksjonen og for stort fokus på en mindre gruppe barn. Vårt forebyggende og helsefremmende fokus skal være å nå ut i til alle barn og unge, ikke kun jobbe med 5-8 % som er definert at har behov fra tjenester fra flere sektorer og/eller nivåer. Barn og unge er tydelige i sin tilbakemelding på hva de ønsker deg – «en tilgjengelig helsetjeneste». Konsekvensen av høringsnotatet er det motsatte uten tilføring av ressurser.

Helsesykepleierne i skolehelsetjenesten opplever at de allerede i dag sitter med elever som har for store psykiske vansker enn hva vår kompetanse og stillingsinstruks tilsier. Om vi i tillegg til skal ha oppfølging og koordineringen og drive lettere behandling av lettere somatiske og psykiske tilstander vil det bli krevende tidsmessig og opplever at kvaliteten ikke er profesjonell nok. Det uttrykkes bekymring i forhold til grenseoppgang og samarbeid med fastlegene på dette området. Samt bekymring knyttet til faren for pulverisering av ansvar og ansvarsfraskrivelse.

De fleste lettere psykiske tilstander hos ungdom som avdekkes i dag, er ofte av en slik art at de trenger jevnlig helsefaglig/tverrfaglig oppfølging, da det går ut over normal fungering både hjemme og på skolen. De færreste tilfellene hører hjemme i spesialisthelsetjenesten. Ved å sidestille behandling av lettere psykiske tilstanden med støttesamtaler, kan man si at de fleste helsesykepleiere som jobber med ungdom i Askers skolehelsetjenesten behandler lettere psykiske tilstander i dag. Kommunen har som en følge av utfordringsbildet helsesykepleierene i ungdomsgruppen står overfor valgt og satset på kompetanseheving ved å gi helsesykepleierene utdanning i kognitiv terapi. Det er viktig at den jobben som gjøres blir synliggjort, og en endring av forskriftene vil trolig gi mer aksept for den del av jobben. Samtidig er det viktig å poengtere at ved kommunesammenslåingen så er det kun helsesykepleierene i 1 av 3 kommuner som har denne videreutdanningen i kognitiv terapi.

Definisjon av behandling og lettere psykiske og somatiske tilstander: Hvis denne tjenesten skal tilby behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander må begrepene, behandling og lettere psykisk og somatiske tilstander, defineres. Høringsnotatet er heller ikke tydelig på hvem som skal stå for nødvendig behandling og oppfølging. Tjenesten må ikke oppfattes som noen form for «øyeblikkelig hjelp tjeneste» eller lokalt helsekontor, som befolkningen oppfatter som et alternativ til en presset fastlege- og legevakttjeneste. Tjenesten er ikke organisert og bemannet for en slik funksjon.

Et annet perspektiv er at rollen som helsesykepleier på skole skal være en «frisone» for barn og unge. Det kan være utfordrende å skulle være både forebyggende og behandle.

Prioriteringer/ressursbehov: Helsesykepleiere møter alle barn og unge, terskelen er lav, og muligheten til å avdekke negativ utvikling ligger godt til rette. Helsesykepleier er for mange et fast holdepunkt, som motiverer for behandling, koordinerer og henviser til andre instanser ved behov, og har gjennom støttesamtaler, fokus på det friske, normalutvikling, mestring og ressurser. Vi mener helsesykepleier er kompetente til å ta hånd om lettere psykisk og somatiske tilstander i helsestasjon og skolehelsetjeneste. For kommuner med begrensede ressurser, og som i liten grad tilbyr denne typen tjenester i dag, vil det åpenbart medføre utgifter dersom tjenestetilbudet skal endres uten å redusere annet tilbud. I gjeldende Nasjonale retningslinjer for tjenesten er primærforebygging i form av systemiske og universelle tiltak som f.eks. undervisning, samarbeid med skole og barnehage og deltakelse på foreldremøter lagt vekt på. Det tillegges en ytterligere forventning til tjenesten når også behandlingsfunksjonen fremheves. Dette er tidkrevende og pågangen av slike henvendelser vil gå på bekostning av systemiske og universelle tiltak. Det er derfor svært viktig at normtallene blir justert i tråd med forventningene, og det vil kreve økte ressurser. Oppjustering av gjeldende normtall fra 2010, vil bidra til å utligne skjevheter mellom kommuner, og gi mer likeverdige tjenester. På bakgrunn av dette stiller vi spørsmålstegn ved at det ikke skal settes av ekstra ressurser til denne endringen. (Regjeringens bevilgning på 1,3 mrd er med på å utligne skjevhetene som er i dag, men det vil kreve ytterligere midler for å dekke gapet mellom tilgjengelighet og behov i tråd med Nasjonale retningslinjer).

Det står at skolehelsetjenesten har blitt styrket gjennom flere år fra regjeringen. Det har vært øremerkede midler frem til 2020, men flere kommuner har ikke brukt disse midlene til styrkning av helsetjenesten. Noen kommuner har hatt ekstrem underbemanning og har, selv ved tilførte midler, ikke kommet opp på normtall som er et minimumstall fra helsedirektoratet. Fra 2020 er det kun en liten pott som er øremerket, men det er en stor pott tilskuddsmidler, noe som gjør at man kun kan styrke tjenesten fra år til år. Det gjør det utfordrende for en langsiktig drift.

Kompetanse/likeverdige tjenester: Ved ikke å anerkjenne ressursbehovet i en slik endring, er vi bekymret for at forskjellene i helsetilbudet til befolkningen vil øke mellom kommunene. Det vil derfor være svært uheldig om endringene i forskriften i ytterste konsekvens bidrar til å hemme fremfor å fremme arbeidet om likeverdige tjenester. Ved at det i notatet står at man ikke skal pålegge eller ha en plikt til å utføre disse oppgavene, gjør at det blir enda vanskeligere å definere faget, og det er større fare for at tjenestetilbudet blir ulikt avhengig av hvor du bor i landet.

Skjer det en dreining fra forebygging til mer behandling på sikt, uten at det tilføres ressurser, vil det trolig stilles større krav til kompetanse enn det grunnutdanningen gir i dag. I forhold til hvordan behandling vil bli definert, så vil dette automatisk kreve ekstra tid og ressurser i vår arbeidsdag. Behandling kontra støttesamtaler vil kreve en tettere oppfølging og koordinering ved at det legges en plan for evaluering av behandlingsforløpet («Forsvarlighetskravet» ) m.m.

Helsesykepleierutdanningen har fokus på forebyggende og helsefremmende tjenester. En endring i forskriften vil kreve endring i helsesykepleierutdanningen og opplæring/etterutdanning av nåværende helsesykepleiere innenfor ulike somatiske emner og kognitiv terapi. Dette bør være på plass før eventuelle endringer i forskriften.

Om disse endringene trer i kraft vil noen mene det tydeliggjør vår rolle, men vi vil da måtte gjøre mindre av det gode forebyggende arbeidet vi gjør i dag og tilgjengeligheten for barn og unge blir mindre. Andre mener det vil skje en utvanning av helsesykepleiertjenesten.

Behandling av hvem? Vi mener høringsnotatet ikke er tydelig på hvem som skal stå for nødvendig behandling og oppfølging. Etter vår mening bør det tydeliggjøres at dette tillegges helsesykepleierne på bakgrunn av deres kompetanse, og at tjenestene bemannes opp med tilstrekkelig helsesykepleiere i tråd med Nasjonale faglige retningslinjer. Andre faggrupper bør supplere helsesykepleiere men ikke erstatte.

Koordinatoransvar: I høringsnotatet står det at helsesykepleier ofte har koordinatorrollen i et tverrfaglig samarbeid vedrørende de aller sykeste barna og at denne koordineringsrollen også kunne utvides til de som ikke har så alvorlige behov. Det å ha koordinatoransvar er svært tidkrevende, og det må trekkes opp klare retningslinjer i forhold til hvor mange ressurser/antall barn og saker hver enkelt stilling skal ha. Bekymringen vår ligger i om denne rollen fortere vil falle på helsesykepleiere enn andre involverte, som f.eks fastlegen hvis det blir lovfestet..

INNSPILL TIL HØRING FRA HELSESTASJONEN 0-5 ÅR, BARNE- OG FAMILIETJENESTEN, ASKER KOMMUNE.

Helsestasjonen er en lovpålagt tjeneste og er sammen med skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom den eneste primærhelsetjenesten som har en helsefremmende og forebyggende paragraf. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at de er forsvarlige. Retningslinjer for helsestasjonstjenesten inneholder både krav og beskrivelser av hvordan innholdet i tjenesten bør være. På helsestasjonen treffer vi barn og foreldre tidlig, hyppig og i en sårbar fase i livet, og vi vet at skjevutvikling lettere kan snus når det oppdages tidlig og at foreldrene er mer motivert for endring i denne fasen av livet. Rapport 2011 fra Folkehelseinstituttet ”Bedre føre var……..” sier at gjentatte kontroller av barnets psykiske helse og utvikling foretatt av kompetent personell over et langt tidsrom, kombinert med kjennskap til barnets foreldre og oppvekstmiljø, gir et godt utgangspunkt for forebyggende arbeid.”

Endringene skal ikke utløse mer ressurser til tjenesten og hvis tjenesten også skal inkludere behandling og oppfølging av somatiske og psykiske tilstander, er det en stor sannsynlighet for at det helsefremmende og forebyggende arbeidet vil få både mindre tid og fokus.

Forskriftsendringen gir heller ikke eksempler på hva lettere psykiske og somatiske lidelser kan være. Da er det også vanskelig å svare ut om dette er noe som bør innlemmes i forskriften.

Mange helsestasjoner behandler allerede i dag flere lettere somatiske tilstander f.eks navlegranulom, bleieutslett, lettere eksemtilstander, trøske, brystbetennelse. Problemet er ofte at det ikke er tilgjengelig lege på alle dager, og da vil vi f.eks ikke kunne skrive ut resepter som er nødvendig for behandlingen.

Når det gjelder psykiske helsevansker har helsestasjonen allerede et stort fokus på foreldres psykisk helse. Dette er et tema på alle konsultasjonene. I tillegg screenes alle mødre (og av og til fedre) ved 6 uker med et spørreskjema (EPDS) om psykisk helse. Ved avdekking av vansker, tilbys som oftest i første rekke støttesamtaler med helsesykepleier.

Hvis helsesykepleierne skal ha et større ansvar for behandling av psykiske vansker enn det vi allerede har, vil det sannsynligvis føre til behov for mer kompetanse i tjenesten.

En endring i forskriften kan også føre til usikkerhet om hva som skal behandles hos fastlegen og hva som skal behandles hos helsesykepleier. Dette kan igjen føre til en mindre helhetlig oppfølging i førstelinjetjenesten.