Forsiden

Høringssvar fra Nome kommune, helsestasjon og skolehelsetjenesten

Dato: 20.02.2020

Høringssvar fra helsestasjon og skolehelsetjenesten Nome kommune.

Vi støtter regjeringens mål, og bakgrunn for forslag om endring av gjeldende forskrift. Vi har god erfaring med denne måten og organisere helsetilbudet til barn og unge.

Det er noen generelle utfordringer for tjenesten som bør kommenteres:

  • Mange kommuner innfrir ikke dagens formålsparagraf, knyttet til helsefremming og forebygging. Selv med regjeringens opptrapping av midler til kommunene og økning av årsverk, er det fortsatt mange barn og unge som opplever at skolehelsetjenesten er lite tilgjengelig.
  • Barn, unge og familier opplever fragmenterte og lite koordinerte tjenester. Effekten av samhandlingsreformen for barn og unge har først gjort seg gjeldende for kommunene de 2 siste årene, og "kommunen" har ikke bygd opp sitt tilbud tilsvarende det som spesialisthelsetjenesten har bygd ned. Det meste av tilbud skal gis i kommunen, men oppfølging og behandling krever økt kapasitet og annen kompetanse.
  • Dagens styringsinformasjon er svært dårlig. KOSTRA har betydelige mangler, og vankeliggjør god styring av helsestasjon og skolehelsetjenesten. Ledelse av en tjeneste som primært har helsepersonell som jobber med helsefremmende og forebyggende tiltak, der effekt ikke kan måles innenfor et budsjettår eller en valgperiode er er krevende øvelse. For å kunne lykkes med dette forventer vi bedre styringsdata og kvalitetsindikatorer. Når KOSTRA rapportering for Friskliv har to sider med detaljert data om aktivitet og antall brukere, forventer vi at en lovpålagt tjeneste som helsestasjon og skolehelsetjenesten som gir tilbud til alle barn og unge også kan levere data om kvalitet og innhold. Kommuner som pr i dag har bemannet helsestasjon og skolehelsetjenesten med helsepersonell til lettere behandling og oppfølging, rapporterer sine årsverk på lik linje med kommuner som ikke har et slikt tilbud eller har slike årsverk organisert i andre tjenester. Dette er et stort problem med tanke på sammenligning, og må gjøres noe med uavhengig av forskriftsendring.
  • Barn og unge trenger at Fylkesmannen følger opp denne tjenesten tettere. Hadde helsestasjon og skolehelsetjenesten hatt like mye fokus, tilsyn og rapporteringskrav som utvalgte andre tjenester, så ville dette bidratt til å forsterke og videreutvikle en forsvarlig helsefremmende og forebyggende tjeneste for barn og unge.
  • Det finnes stort sett et utviklings- eller et kompetansesenter for det meste, bare ikke for den tjenesten som leverer helsetjenester til alle barn og unge i en kommune. Kunnskapsoppsummering har vist at det finnes lite dokumentert kunnskap om de helsefremmende og forebyggende tiltakene som helsestasjon og skolehelsetjenesten gir til sin målgruppe. Dette bør det gjøres noe med. Barn og unge i kommunen må forvente at tjenesten jobber evidensbasert, og at tiltak evalueres og forskes på slik at vi som helsepersonell er sikre på at vi gir rett hjelp til rett tid.
  • Helsestasjon og skolehelsetjenesten må prioriteres ift utvikling av digitale løsninger for kommunikasjon med sine brukere, og det må være tydelige kravspesifikasjoner til de som leverer fagsystemene for å sikre god samhandling mellom tjenester og til uthenting av lokal statistikk. Digi helsestasjon og Digi UNG må prioriteres i årene fremover.