Forsiden

Høringssvar fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

Dato: 20.02.2020

Svartype: Uten merknad

Bufdir støtter ikke forslaget til endring av forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Bufdir mener at forslaget er svært problematisk da det bygger opp under idéen om at barn og unges problemer trenger mindre kompetanse enn tilsvarende problemer hos voksne. Forskriftsendringen vil innebærer en stor risiko for at ansvaret for behandling og oppfølging av barn og unge med psykiske og somatiske plager og lidelser skyves over fra spesialisthelsetjenesten til kommunale helsetjenester, herunder helsestasjonen og skolehelsetjenesten i kommunen. I praksis vil dette føre til en nedprioritering og diskriminering av barn og unge som trenger helsehjelp ved at de får et dårlige helsetilbud enn resten av befolkningen.

En utvidelse av mandatet til helsestasjonen og skolehelsetjenesten innebærer i tillegg en stor risiko for at behandling av lettere somatiske- og psykiske tilstander vil gå på bekostning av helsestasjonens og skolehelsetjenestenes forebyggende og helsefremmende arbeid, som er et lovpålagt mandat. Bufdir mener at det forebyggende og helsefremmende mandatet ikke skal nedprioriteres.

Dårligere helsehjelp til barn og unge

Bufdir understreker at det er viktig å sikre at behandling av barn og unge er forsvarlig og utføres av kompetent helsepersonell. Behandlings- og henvisningskompetanse i Helsestasjonen og skolehelsetjenesten er ikke tilstrekkelig til å påta seg et utvidet mandat.

Det er i tillegg uklart hva det nye ansvaret for behandling innebærer for helsestasjonen og skolehelsetjenesten i praksis - hvor langt det strekker det seg, og når det bør vurderes å henvise til andre helsetjenester. Når flere tjenester har overlappende ansvarsområder med utydelig mandat og ansvar, kan det medføre at barn og unge ikke sikres den helsehjelpen de har behov for til riktig tid. Bufdir mener den nye forskriften medfører en stor risiko for at terskelen for å henvise til spesialisttjenestehjelp blir enda høyere som en konsekvens av at flere behandlingsaktiviteter legges til kommunale helsetjenester, og at færre barn og unge blir henvist videre og får tilstrekkelig helsehjelp ved behov.

Det er svært problematisk at barn og unge med store behov ikke får tilstrekkelig helsehjelp. Bufdir er kjent med at det i dag er et underforbruk i denne gruppen og mener dette vil forverres med det foreslåtte forslaget. Prioriteringene i spesialisthelsetjenesten synes å ha forsterket dette gapet mellom behov og tilbud de siste årene. Bufdir mener at forslaget innebærer en aksept for å nedprioritere barn og unge i spesialisthelsetjenesten.

Behandling på bekostning av forebygging

Bufdir er bekymret for at hvis det åpnes opp for muligheten til behandling i helsestasjonen og skolehelsetjenesten, kan en utilsiktet virkning bli at barn og unge ikke får et likeverdige tjenestetilbud i kommunene.

I helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nevnes helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjenesten som de tjenestene som skal ivareta kommunens helsefremmende og forebyggende tjenester. Med en tilføyelse i forskriften om helsestasjon- og skolehelsetjenesten som ikke følger opp dette utgangspunktet, blir det uklart hva skolehelsetjenesten og helsestasjonene har som mandat. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 gir imidlertid bare en ramme for hvordan kommunen skal innrette sine tjenester. I utgangspunktet står kommunen fritt til å organisere seg som de selv ønsker så lenge de leverer de tjenestene som er pålagt i lov. Det er problematisk at forslaget åpner opp for en ubalanse mellom lov og forskrift, og Bufdir er bekymret for at helsestasjonene og skolehelsetjenesten kan velge å vekte forebygging og behandling ulikt. Bufdir mener at Helsestasjonen som et universelt lavterskeltilbud har en viktig rolle når det gjelder det forebyggende og helsefremmende arbeidet overfor barn og unge, og at det det lovpålagte forebyggende og helsefremmende mandatet bør veie tyngst.

Økonomiske rammer og konsekvenser for kommunene

Bufdir stiller spørsmål ved at utvidelsen av mandatet for helsestasjonen og skolehelsetjenesten ikke vil øke arbeidsmengden i så stor grad at det krever økte ressurser, og dermed vil gi økte kostnader for kommunene. Bufdir forutsetter at hvis en slik oppgave skal gis til kommunene, må det følge med økte midler.

Manglende utredning og definisjoner

I Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017 – 2020) «Mestre hele livet» står det at behandling i helsestasjonen skal utredes. Hvis forskriften likevel skal vedtas, mener Bufdir i tråd med regjeringens strategi at tiltaket i hvert fall bør utredes grundig (jfr. Utredningsinstruksen). Utredningen bør legge vekt på en tydelig definisjon av hva behandling av lettere psykiske- og somatiske tilstander innebærer, hvilke tilstander det omfatter, hvilken kompetanse som kreves, og en tydelig grensedragning mot spesialisthelsetjenesten for å sikre at barn og unge får et likeverdig helsetilbud. Hvis forskriften blir vedtatt, bør praksisen i kommunene etter forskriftsendringen følgeevalueres.

Det fremgår ikke av høringsnotatet hva som menes med «behandling» og «lettere psykiske og somatiske tilstander». Hvis forskriften vedtas, mener Bufdir at det i det minste bør utarbeides en veileder/retningslinje som definerer og avgrenser hva som ligger i begrepene «behandling» og «lettere psykiske og somatiske tilstander», hvilken kompetanse som kreves, og hva det nye mandatet innebærer for helsestasjonen og skolehelsetjenesten i praksis.