Forsiden

Høringssvar fra Høgskulen på Vestlandet

Dato: 20.02.2020

Endring i forskrift for kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å endre forskrift for kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten § 5-1 formål, til å inkludere at forskriften skal også «bidra til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal kunne tilby nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander». Det presiseres at dette ikke er et pålegg, men en synliggjøring av mulighetene. Det pekes på tre forhold:

- Barn og unge opplever i mange tilfeller et manglende eller vanskelig tilgjengelig lavterskel -helsetilbud for behandling og oppfølging av lettere psykiske og somatiske tilstander

- Barn, unge og familier opplever i mange tilfeller mangelfull oppfølging og koordinering av tjenester

- Barn og unge tilbringer store deler av oppveksten sin på skolen, og tilknytning til skolemiljøet er særlig viktig for barn og unge med psykiske tilstander.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en helsefremmende og forebyggende tjeneste. Som det vises til i høringsutkastet har det vært en stor satsning på tjenesten de siste årene gjennom ansettelse av flere helsesykepleiere, jordmødre og psykologer. Til tross for dette viser blant annet KOSTRA-tall at kommunene enda ikke har nådd Helsedirektoratets anbefalinger i «Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten» (Helsedirektoratet 2009).

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er den eneste kommunale helsetjenesten som har et klart helsefremmende og forebyggende mandat. Målgruppene er alle gravide, barn og unge 0 – 20 år, og deres foreldre, det vil si inkludert barn og unge med behov for koordinerte tjenester, og barn og unge med ulike somatiske og psykiske utfordringer. Som det pekes på i høringsutkastet har helsestasjons- og skolehelsetjenesten i dag både koordinerende oppgaver og oppfølging av barn og unge med ekstra behov. Men det er et stort steg fra å tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, til å «tilby nødvendig oppfølging av lettere psykiske og somatiske tilstander». Det kan også være en vanskelig grenseoppgang mellom lettere psykiske og somatiske tilstander og mer alvorlige tilstander.

Den foreslåtte endringen i forskriftens § 5-1 vil sannsynligvis medføre flere oppgaver i helsestasjons- og skolehelsetjenesten innen de samme rammene, selv om det påpekes i høringsutkastet at «helsestasjons- og skolehelsetjenesten yter likevel i dag enklere undersøkelser/kartlegginger og behandling på en rekke områder, blant annet for problemstillinger innen psykisk helse og seksuell helse». Endringen vil også ha konsekvenser for helsesykepleierutdanningene, som skal utdanne helsesykepleiere som er kvalifiserte til helsesykepleierarbeid i kommunene, i henhold til forskriften.

I retningslinjen for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom (Helsedirektoratet 2019) er det blant annet sterke anbefalinger om samarbeid med barnehage og skole på systemnivå, mens det i praksisfeltet oppleves en dreining mot mer individrettet og kurativt arbeid.

Det skal ikke legges nye oppgaver til kommunene, det vil si at det blir en oppgaveforskyvning innad i kommunene. I høringsutkastet fremgår det også at tjenestens helsefremmende og forebyggende funksjon ikke svekkes ved dette forslaget. Dersom det isteden hadde blitt en sterkere vektlegging av det helsefremmende og forebyggende arbeidet i tjenestene, ville det i neste omgang kunne bidra til at færre barn og unge trengte behandling.

Vi er bekymret for at dersom forslaget vedtas vil det kunne bety en nedprioritering av særlig det helsefremmende arbeidet, som også i dag er under press.

Fagmiljøet ved

Master i klinisk sykepleie, spesialisering helsesykepleier

Høgskulen på Vestlandet

Ved

Ragnhild Sollesnes Astrid Litland Agnes Giertsen

Førstelektor Førstelektor Høgskulelektor