Forsiden

Høringssvar fra Fagforbundet

Dato: 31.01.2020

Til Helse- og omsorgsdepartementet

Fra Fagforbundet

31.012020

Høring- endring i Forskrift 19. oktober 2018 nr 1584 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten.

Fagforbundet roser regjeringen for deres ønske om å finne løsninger for å senke terskelen for at barn og unge skal få nødvendig hjelp, med sine psykiske og somatiske utfordringer. I høringsnotatet fremgår det at formålet er å bidra til et lettere tilgjengelig behandlingstilbud for barn og unge, og at det skal bli en mer effektiv ressursbruk.

Fagforbundet tror likevel dette ikke er veien å gå, da helsestasjon pr i dag har mer enn nok arbeidsoppgaver som de har behandling- og oppfølgingsansvar for. Slik det er i dag er helsestasjon en arena der det fanges opp om én eller flere i en familie har ulike utfordringer. Det være seg både psykiske og/eller somatiske. Helsestasjon samarbeider med både barnelege og jordmor som er knyttet til hver enkelt helsestasjon; de har fysioterapeut som de også kan sparre med og henvise til. En helsesykepleier er ikke nødvendigvis en sykepleier med videreutdanning innen psykiatri, som kanskje er den kompetanse som blir nødvendig dersom helsestasjonen skal hjelpe barn og unge som sliter med psykiske lidelser. Vi ser at regjeringen presiserer i høringsnotatet at dette gjelder lette psykiske lidelser, men det mener vi fanges opp allerede. Helsestasjon gir, slik det er i dag, både råd og veileding innenfor sitt kompetansefelt.

Fagforbundet leser av høringsnotatet at Regjeringen ikke ønsker at dette formålet skal pålegge kommunen nye oppgaver eller plikter, men vil vise at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig arena for å nå barn og unge som har behov for hjelp, og at det ikke skal ligge formelle hindringer i veien for at kommumen skal kunne tilby behandling og hjelp gjennom disse to instansene. (Helsestasjon og skolehelsetjenesten)

Fagforbundet vil heller foreslå at DPS tilbudet i regionene styrkes, slik at det blir lettere å søke seg inn, og få hjelp der. Vi mener også at bemanningen i barnevernet bør styrkes ved å få flere ansatte til førstelinjetjenesten i kommunene. Dersom barnevernet får flere ansatte, desto lettere er det for denne instansen å jobbe forebyggende.

Som tidligere nevnt, mener Fagforbundet at helsestasjon allerede gir slik støtte til barn og unge, som det i høringsnotatet blir reflektert over; å gi barn og unge med lettere psykiske og somatiske lidelser, hjelp og veiledning. Det er viktig å presisere at helsestasjon er et lavterskel tilbud, og er til for alle. Helsestasjon følger opp familier med for eksempel støttesamtaler der den psykiske helsen blir behandlet og ivaretatt for den personen i familien som er i kontakt med helsestasjon. Helsestasjon følger også opp blant annet ernæringsspørsmål, her kan helsesykepleieren veilede både barn, ungdom og evt. familien. Det er viktig at helsestasjon forblir en instans som skal gjelde for alle.

Fagforbundet er bekymret dersom formålet for tjenesten endres i forskriften. Dette med tanke på at fokuset på barn og unge med psykiske lidelser skal ta større plass på helsestasjon, da de heller bør bli henvist til blant annet DPS. Barnevernet er også en instans som skal forebygge og ivareta familier. Skolehelsetjenesten samarbeider med sosiallærer og andre relevante samarbeidspartnere på skolen. Vi vet det er store variasjoner på skolene i landet. Fagforbundet foreslår å øke innsatsen og ressursene ved de skolene som rapporterer om spesielle utfordringer. Det finnes flere skoler som helt konkret ber om at det ansettes flere miljøterapeuter, sosiallærere og helsesykepleiere. Dette er fagfolk som kan jobbe tverrfaglig i team rundt de elevene som trenger dette.

Fagforbundets medlemmer som jobber på helsestasjoner i kommunene har et ønske om at det er tjenestene som de henviser til, som bør styrkes. Når helsestasjon ikke kan behandle vedkommende eller familien som har tatt kontakt, fordi deres kompetanse ikke lenger strekker til, så er det viktig at de tjenestene som det henvises til, er godt nok styrket. Når omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenestene har tilstrekkelig bemanning og kompetanse, får de kapasitet til å ta i mot flere, og at de i tilegg har egnede behandlingsarenaer, vil dette bli et godt alternativ som raskt kan ta imot vedkommende eller familen, og som vil møte deres behov.

Innledningsvis i høringsnotatet blir det skrevet at omsorgstjenestene ofte oppleves som fragmenterte. Fagforbundet mener dette skyldes, som vi nevner over, mangel på styrking av de behandlingstilbudene og tjenestene som allerede finnes. Vi vet at der helsestasjon har henvist videre til andre relevante omsorgstjenester og eller behandlingstilbud, er det slik at de tjenstene etter en vurdering med kartlegging for evt. videre oppfølging, ikke har mulighet til å hjelpe den enkelte eller familien. Slik er det når tjenestene allerede er fulle. De nye som blir henvist må vente før behandlingen kan iverksettes, de sendes ofte tilbake til den som henviste. Helsestasjon må da gå nye runder og vil forsøke å henvise et annet sted. Opplevelsen av en fragmentert tjeneste vil opphøre dersom spesialishelsetjenesten og andre omsorgstjenester styrkes.

Avslutningsvis vil vi rose de som jobber på helsestasjon. Fagforbumndet mener de gjør en utmerket jobb slik arbeidet utføres pr i dag, ved å imøtekomme alle. De henviser videre ved behov. Helsestasjon er, og skal være et universielt tilbud.