Forsiden

Høringssvar fra Mona Wiik Jonassen

Dato: 22.01.2020

Mitt høringssvar blir nok kanskje litt utenfor saken, men velger å skrive på tross at dette, fordi jeg ønsker å bli hørt.

Norges høgskoler og universiteter har utviklet en utdanning som får alt for lite oppmerksomhet når det gjelder det kommunale forebyggende og helsefremmende arbeidet. Jeg snakker om utdanninger i folkehelsearbeid, både på bachelor og masternivå.

Vi må rett og slett kjempe for å skaffe oss jobb, selv om vi sitter på kunnskap og ferdigheter som kan forebygge at barn og unge utvikler psykiske og somatiske tilstander. Hvorfor bruker Norge så mye ressurser på behandling!? Selvsagt er det også behov for behandling noen ganger, misforstå meg rett.

Det er mulig feil plass å komme med min mening og bruker nok unødvendig tid til du som sitter å leser dette, beklager om jeg gjør det. Jeg har ingenting å tape, og derfor vil jeg presisere her at jeg mener hver skole burde hatt en folkehelsearbeider som jobber forebyggende og helsefremmende i skolen, og kan være skolens kontaktperson til den i kommuneorganisasjonen som er ansvarlig for å koordinere at folkehelseloven blir følgt. Det er så utrolig viktig med tidlig innsats og en folkehelsearbeider i hver skole har kompetanse i større grad enn miljøterapeuter til å iverksette kampanjer, samarbeide med fritidsordninger, frivillige og søke om økonomisk støtte til de som trenger det, osv..

Skoler har oftes mangel på tid og ressurser og det å ansette noen som da jobber forebyggende kan trolig nok utgjør at en sparer penger på å behandle.