Forsiden

Høringssvar fra NTNU

Dato: 19.02.2020

Høringssvar fra NTNU – Fakultet for medisin og helsevitenskap vedrørende endring i Forskrift 19. oktober 2018 nr. 1584 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten

Bak denne høringsuttalelsen står vitenskapelig ansatte som er involvert i forskning og utdanning innenfor disse utdanningsprogrammene ved NTNU:

Master i folkehelse

Helsesykepleierutdanningen

Jordmorutdanningen

Medisinstudiet

Ungdom rapporterer i større grad enn tidligere psykiske problemer. Departementet foreslår at skolehelsetjenesten skal avhjelpe problemet med å tilby nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske tilstandene i regi av skolehelsetjenesten. Det er imidlertid ingen klare årsaksforklaringer til den økte forekomsten av psykiske problemer blant barn og unge. Lite peker imidlertid på at forklaringen ligger i at unge i dag er født med større tilbøyelighet til psykisk sykdom og psykiske plager enn tidligere. Årsaken synes derfor å være at tilstanden er skapt i interaksjon mellom de unge og deres oppvekstmiljø.

Den foreslåtte endringen i forskriften, med behandling og oppfølging, vil fastholde en forståelse av psykiske problemer hos ungdom som et individuelt helseproblem knyttet til den enkelte ungdom og ikke som et problem som er skapt gjennom barn og unges interaksjon med aktører og institusjoner i oppvekstmiljøet. Løsningen på problemet ligger således ikke i ungdommen selv. Ordningen kan bidra til å individualisere et problem som vel så gjerne er et uttrykk for interaksjonen mellom individ og samfunn og/eller samfunnets strukturer. Ordningen som foreslås vil kunne dreie helsesykepleiers arbeid fra folkehelsearbeid i miljøer og systemer der ungdom oppholder seg til en individuell behandlerrolle, frakoblet miljøet. Ordningen kan bidra til å tilsløre nødvendigheten av tverrprofesjonelle og tverrsektorielle løsninger. Vi betrakter psykiske problemer som samspillsrelaterte problemer. Fra et folkehelseperspektiv vil løsningen derfor ikke være å bevege fokus over på kurativ individrettet behandling, men snarere å øke vektleggingen på å fremme både fysisk og psykisk helse og forebygge uhelse på de arenaer der barn og unge lever livene sine.

Vi oppfatter at endringsforslaget går imot tidligere offentlige styringssignaler om helsestasjonens- og skolehelsetjenestens rolle i satsningen på folkehelsearbeidet. I høringsnotatet framkommer det ikke hva som konkret menes med lettere psykiske og somatiske tilstander. Vi antar at det menes lettere tilstander, eller milde og moderate tilstander, hvor behandling likevel er nødvendig - tilstander som tidligere har hørt hjemme hos fastlege, kommunepsykolog eller i spesialisthelsetjenesten. Skillet mellom lettere og mer alvorlige tilstander kan være vanskelig og krever en behandlers kompetanse for å være forsvarlig. For å være forsvarlig, vil en endring i tråd med forslaget derfor kreve en stor endring av innholdet i helsesykepleiers utdanning og vil måtte gå på bekostning av kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid. Endringen vil også medføre en endring i bruken av tidsressursen i skolen, fra helsefremming og forebygging, inkludert støttesamtaler og endringsfokus, i forhold til barn og unge, til individuell behandling. Vi ser det som mest tjenlig at fastlegene og spesialisthelsetjenesten beholder hovedansvaret for diagnostisering og behandling.

Jordmødre er også en yrkesgruppe som arbeider helsefremmende og forebyggende i helsestasjonen og vil omfattes av forskriftsendringen. Utdanningen kvalifiserer til å håndtere normale reaksjoner på svangerskap, fødsel og barseltid og henvise til kompetente behandlere når det er behov for det. Håndtering av normale reaksjoner bør fokusere på mestring og helsefremming og unngå sykeliggjøring. Det vil derfor være uheldig å dreie utdanningen i retning av ytterligere behandling av mødre og spedbarnet.

Departementet legger til grunn at endringen ikke vil medføre økte kostnader eller ha konsekvenser for det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Det er svært lite realistisk at tjenesten skal kunne ta på seg behandling uten at det går ut over dagens ansvarsområde.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste skal bidra til at friske barn og unge forblir friske og i stand til å bidra i konstruktivt i samfunnet som voksne. Vårt innspill er at helsestasjon og skolehelsetjenesten fortsatt skal jobbe helsefremmende og forebyggende– det vil si bidra til gode oppvekstmiljø i familier, skole og nærmiljø. Vi ønsker en forskrift som styrker denne rollen som folkehelsearbeider i kommunene og overlater behandlingsansvar for sykdom til andre aktører.

NTNU 19. februar 2020

Professor Geir Arild Espnes Professor Borgunn Ytterhus

Dosent Ingvild Aune

Førsteamanuensis Berit Misund Dahl Førstelektor Vibeke Olufsen

Førstelektor Bjørg Aglen

Førsteamanuensis Kristine Pape Førsteamanuensis Signe Opdahl