Forsiden

Høringssvar fra Sandefjord kommune, seksjon familie og helse

Dato: 17.02.2020

Ansvaret for behandling i primærhelsetjenesten bør fortsatt ligge hos fastlegene. Når mange hevder at det finnes for lite tilbud av lavterskel behandling av lettere psykiske og somatiske tilstander, og det er i mange tilfeller for dårlig koordinering og oppfølging av tjenester til familier med sammensatte utfordringer, er ikke svaret å opprette nye, ikke-koordinerte tjenestetilbud. Svaret er å bygge videre på fastlegeordningen, der fastlegens rolle som lavterskel helsetilbud og som koordinator for pasientenes tilbud både i primær- og spesialisthelsetjenesten har vist seg å være en suksess.

Forskning viser at organisering av helsetjenesten der primærhelsetjenesten er solid utbygd på en slik måte fører til bedre helse i befolkningen samlet, i tillegg til bedre fordeling av helse på tvers av ulike sosiale lag. Fastlegeordningen innebærer også et pålagt utdanningsløp for spesialisering, noe som sikrer kvalitet i tilbudet.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør fortsatt ha et kartleggings- og videreformidlingsansvar med de ressursene som ligger til disse tjenestene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er allerede pålagt koordinatorfunksjon opp mot individuell plan (IP).

Dersom helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal gi nødvendig behandling og oppfølging for lettere psykiske og somatiske tilstander vil det ta fokus fra å forebygge disse tilstandene. Det er vanskelig å prioritere forebygging framfor behandling.

I høringsnotatet er det ikke definert hva som menes med lettere psykiske og somatiske tilstander. Dette er en mangel, og vil kunne skape stor uenighet om hvem som skal ta ansvar for hva. Dette gjelder både innad i kommunen og opp mot 2.linjetjenestene.

Å avdekke, følge opp, støtte, motivere, følge med på forverring, følge med på behov for nye tiltak, bidra til at avtalt behandling følges og koordinere tjenestene, vil kreve en meget tett oppfølging. Helt urealistisk jfr tjenestens gjeldende retningslinjer og nåværende bemanning.

Departementet skriver følgende; Forslaget vurderes ikke å medføre økte kostnader for kommunene. Forslaget er ikke ment å medføre konsekvenser for den forebyggende og helsefremmende innsatsen som kommunene nå plikter å tilby.

Vi undrer oss over grunnlaget for påstanden om at dette ikke vil medføre økte kostnader, og at dette økte ansvaret for behandling ikke vil gå på bekostning av det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunene.

Ingen kommuner er i nærheten av å ha bemannet tjenesten slik at et utvidet ansvar som omfatter behandling vil være forsvarlig. Dette gjelder spesielt skolehelsetjenesten. Og selv om det står at dette vil være kommunenes ansvar å løse, vil de færreste kommuner ha mulighet til å øke kapasiteten i tjenesten slik at den kan følge opp, for eksempel elever med psykiske helseutfordringer, slik det er beskrevet i forslaget til endring.

Nødvendig behandling og oppfølging kan i kommunen bli kategorisert som «oppfølging». Det bør utredes om selve behandlingen vil være forsvarlig gitt i helsestasjonstjenesten eller andre tjenester i kommunen. Faren ved å legge helsefremmende, forebyggende og behandlende tiltak i samme tjeneste, er at behandling ofte vil «sluke» flest ressurser mens vi samtidig vet at tiltak tidligere inn oftest gir bedre effekt. Forebyggende, befolkningsrettede tiltak må prioriteres i kommunen fordi de er mest kostnadseffektive. Derfor er det avgjørende at helsestasjon, skolehelsetjeneste, PPT, barnehager og skole fortsatt skal arbeide forebyggende.

Skulle helsestasjons- og skolehelsetjenesten ha en større rolle i behandling av lidelser vil det være tre grunnleggende krav som måtte innfris:

  1. Dette måtte i størst mulig grad skje i dialog og samarbeid med fastlegene slik at de kan fortsette sin sentrale rolle som koordinerende og oppfølgende instans for den enkelte pasient.

  2. Det er nødvendig med en nærmere utdyping av forventet ressursbruk og definisjon av tilstander som går inn under dette endringsforslaget. Det er viktig at det ikke skapes usikkerhet om hvor grensene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten går.

  3. Hvis nevnte forslag vedtas, bør det være en betingelse at det tilføres midler i rammebevilgning til alle kommuner, slik at tjenesten kan utvikles etter de behov som står nevnt som grunnlag for forslaget.

Høringsvedlegget har vært til politisk behandling med følgende resultat (saksfremlegget ligger som vedlagt pdf-fil):

004/20: Høring om endring i «Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjoner og skolehelsetjeneste»

Rådmannens innstilling:
Sandefjord kommune innsender sitt svar til forslag til endring av «Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjoner og skolehelsetjeneste» slik det fremgår av høringsvedlegget.

Behandling:

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Vedlegg