Høring - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB

Høringssvar fra Oslo universitetssykehus, Klinikk psykisk helse og avhengighet

Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter

Dato: 23.11.2016
Svartype: Med merknad

Klinikk psykisk helse og avhengighet leverer med dette høringsuttalelse til forslag til endring i forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

 

Innledningen i høringsnotatet

Det er behov for å presisere om forskriften skal gjelde også psykisk helsevern for barn og unge. I dag er det ikke innført meldesystem (PLO meldinger) om utskrivningsklar pasient i barne- og ungdomspsykiatrien. Derav også upresise/mangelfulle tall til Norsk pasientregister. Det er ikke gitt at kommunene er forberedt på at forskriften også skal gjelde barn og unge. Barn og ungdom under 18 år skrives vanligvis ut til sine omsorgspersoner. I noen få tilfeller vil barn og ungdom trenge et bo – og omsorgstilbud fordi den oppfølgingen de trenger for sin psykiske lidelse (primært alvorlige psykoselidelser) krever omsorg ut over det man med rimelighet kan forvente at foreldre kan gi. I disse tilfellene er vår erfaring at kommunene bruker lang tid, opp mot 2 år, på å etablere tilbud. Dette medfører at de relativt få døgnplassene i spesialisthelsetjenesten BUP belegges, samt at kommunene påføres store omkostninger.

 

I innledningen på s 5 i høringsnotatet står det også at det er ikke opp til spesialist-helsetjenesten å vurdere hvorvidt kommunene har et forsvarlig tilbud til den enkelte pasienten. Kommunene skal imidlertid ikke gi beskjed til sykehuset at man er klar til å overta pasient dersom tilbudet ikke er forsvarlig.. Vi ønsker at hva som er et forsvarlig tilbud skal vurderes i fellesskap mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Felles vurdering må gå forut for sykehusets melding om at pasienten er utskrivningsklar. Felles vurdering må omfatte kommunale tjenester og sikring av bo-situasjon, samt medisinsk oppfølging som inkluderer fastlegen. Dersom tilbudet i kommunene er for dårlig, vil spesialisthelsetjenesten kunne risikere å oppleve et høyt antall reinnleggelser, noe som i sin tur er svært uheldig for pasientene.

 

Krav om tidlig kontakt

Vi støtter et krav om tidlig kontakt mellom døgninstitusjonene i spesialist-helsetjeneste, kommune og fastlege. Dette er gunstig for pasientsikkerheten. Det er også en fordel at det skal påbegynnes arbeid med en helhetlig plan rundt pasienten som også kan inneholde polikliniske tjenester på spesialistnivå. Det er positivt at det stilles krav om at spesialisthelsetjenesten skal varsle dersom det er fare for at pasienter vil stå uten egnet bolig etter utskrivelse.

 

Vi vurderer alternativ 2 (krav om tidlig kontakt skal gjelde pasienter i psykisk helsevern og TSB som spesialisthelsetjenesten antar vil ha behov for omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskriving) som mest hensiktsmessig. Kravet om tidlig varsling knyttes da til at det er behov for omfattende kommunale tjenester etter utskrivelse. Det fokuserer på at kommunen forbereder et trygt helse- og omsorgstjeneste tilbud til pasienten, uavhengig av om vedkommende trenger poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten etter utskrivelsen.

 

Dersom en knytter kravet til samtidige tjenester fra spesialist helsetjenesten og kommunehelsetjenesten, vil dette kunne medføre at en bruker mye organisatoriske ressurser på pasienter som er i relativt enkle forløp og som er lite ressurskrevende i utgangspunktet(s.7 i høringsnotatet). Vi oppfatter det som en grei ordning at spesialisthelsetjenesten får ansvar for å kalle inn til første møte (s 11 i høringsnotatet).

 

Karensdager

Det foreslås tre karensdager fra meldt utskrivningsklar pasient til betalingsplikten inntrer. Vi støtter ikke dette forslaget:

 

  • Karensdager vil kunne åpne for spekulasjoner i økonomiske gevinster, og vil kunne gi grobunn for forsterket tenkning om motsetninger/partstenkning.
  • I saker med boligspørsmål bør kommunene varsles i tidlig i behandlingsforløpet slik at dette kan jobbes med over lengre tid. Kommunen har lite å hente på en utsettelse på tre dager. V
  • Vi er også av den oppfatning at det ikke bør være forskjell for somatiske pasienter og pasienter
  • innenfor psykisk helsevern og TSB.

Det vil være viktig å få en god definisjon av hva som er en utskrivningsklar pasient.

 

Utvidelse av fagkretsen som kan avgjøre om en pasient er utskrivningsklar

Departementet foreslår at i tillegg til leger skal også psykologer kunne avgjøre om en pasient er utskrivningsklar.

 

Vi støtter dette. Innen TSB og barne- og ungdomspsykiatrien er det oftest slik at spørsmålet om utskrivningsklar beror på en tverrfaglig vurdering hvor det er enighet mellom lege, psykolog og sosialfaglige.

 

Endring av begreper

Vi støtter at begrepet «sykehus» endres til ‘’døgnopphold i helseinstitusjon’’, og at begrepet «helsefaglig» utvides til ‘’helsefaglig og psykososial vurdering».

 

Folkeregistrert kommune eller oppholdskommune

I utgangspunktet støtter vi at det er oppholdskommunen som skal ha betalingsplikt for både pasienter som skal ut til annen kommune enn der de er folkeregistrert og for bostedsløse. Dette vil sikre pasientene tjenestetilbud etter behandlingsopphold. Det er viktig at oppholdskommune samarbeider med spesialisthelsetjenesten om utskrivelse. Vi ser imidlertid at en slik ordning kan føre til at store kommuner (eks Oslo) kan få store utgifter til helse- og omsorgstilbud for pasienter som har folkeregistrert adresse i andre kommuner. Økonomiske konsekvenser må kartlegges og eventuelt kompenseres for i rammebevilgninger til berørte kommuner.

 Formulering under § 11 synes uklar; «dersom det foreligger omstendigheter utenfor kommunens kontroll som hindrer…… Hvordan defineres hva som er «utenfor kommunens kontroll» og kan formuleringen tolkes dit hen at kommunen dermed ikke skal betale i påvente av å kunne ta i mot utskrivningsklar pasient?

 

Tidspunkt for ikrafttredelse

Vi ser at praksisen med at det betales for somatiske pasienter og ikke for pasienter i psykisk helsevern og TSB, har ført til reduserte ressurser og tilbud til sist nevnte grupper i kommunene. Vi frykter at dette vil fortsette så lenge det ikke får økonomiske konsekvenser.

Vi oppfatter det som uheldig at betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) utsettes. Spesielt bekymringsfullt er det dersom dette utsettes også utover januar 2018.

 

Administrative og økonomiske konsekvenser:

Vi støtter at døgnprisen settes lik prisen for somatiske pasienter og ser poenget med at dette vil forhindre uønskede konsekvenser. Det er ikke ønskelig med særordning for TSB og PHV.

Det er allerede i dag slik at spesialisthelsetjenesten i stor grad tar ansvar og tar initiativ til samarbeidsmøter med kommunen om planer for pasientene etter utskrivelse. Dette vil ikke føre til store endringer slik vi ser det.

Ved å gi oppholdskommunen betalingsplikt, sørger man for å legge til rette for best mulig samarbeid rundt pasientene i en utskrivingsfase.

 

 

Med vennlig hilsen

 

Marit Bjartveit

Klinikkleder

Oslo universitetssykehus