Høring - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB

Høringssvar fra Fylkesmannen i Vestfold

Høringssvar - Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - innføring av betalingsplikt i rus og psykisk helsevern og TSB

Dato: 22.11.2016
Svartype: Med merknad

Bakgrunn:

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår endring i forskrift av 18.11.2011 nr. 115 om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Forskriften gjelder nå for somatiske pasienter selv om samhandlingsreformen også gjelder for pasienter innenfor rusomsorgen og psykisk helsevern.

Hovedendringen er at forskriften nå innlemmer disse pasientgruppene.

Departementet foreslår at det innføres to nye prosesskrav knyttet til utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og rus:

  1. Spesialisthelsetjenesten må ha kalt inn relevante samarbeidspartnere til møte for å starte arbeidet med utarbeiding av plan for oppfølging
  2. Spesialisthelsetjenesten må ha avklart sin videre oppfølging av pasienten

I tillegg til disse endringene, ønsker Departementet høringsinstansenes syn på om det vil være formålstjenlig å innføre betalingsfrie karensdager og hvorvidt det er oppholdskommune eller folkeregistrert kommune som skal ha betalingsplikt.

Fylkesmannens vurdering:

Det er viktig å få et forsterket fokus på pasientforløpene til personer knyttet til TSB og psykisk helsevern. Fylkesmannen i Vestfold ser derfor fram til at også disse pasientgruppene innlemmes i kommunenes betalingsplikt.

Mange av disse pasientene har imidlertid et betydelig behov for tett og omfattende oppfølging, - en oppfølging som kommunene ikke kan stå alene med håndteringen av. Sannsynligheten er stor for at et stort antall av dem vil kunne ha behov for mange innleggelser/utskrivninger – ikke bare fordi kommunenes tilbud ikke er godt nok faglig, men også fordi det oppstår akuttsituasjoner, uforutsigbar sykdomsutvikling, behov for forsterkninger o.l som stiller krav til rammer som kommunen ikke har lovhjemmel til å kunne gjennomføre. Utfordringene knyttet til dette, er bl.a beskrevet i notatets pk. 3.1 3 avsnitt og pkt. 3.2.

Fylkesmannen er enig i at spesialisthelsetjenesten pålegges et ansvar for å opprette tidlig kontakt mellom døgninstitusjonen og kommunen og øvrige relevante samarbeidspartnere for å begynne samarbeidet om oppfølgingsplan. Fylkesmannen er imidlertid undrende til at et slikt møte ikke trenger å være avholdt før pasienten defineres som utskrivningsklar. Vi mener at dette lett kan undergrave nettopp samarbeidet mellom behandlingsnivåene og ønsket om å bedre legge til rette for et helhetlig tilbud. Da intensjonen er at det er krav om tidlig kontakt, bør også møte(r) være avholdt og plan påbegynt før pasienten defineres som utskrivningsklar.

Departementet skisserer to ulike alternativer for når spesialisthelsetjenestene skal pålegges å opprette tidlig kontakt med kommunen. I mange tilfeller vil spesialisthelsetjenesten vite at kommunen allerede er kjent med pasienten og at det er fattet vedtak om oppfølging/tjenester lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og/eller lov om sosiale tjenester i NAV. Hvis så ikke er tilfelle, bør dette kunne sjekkes ut med pasienten selv og/eller kommunen etter samtykke. Fylkesmannen vil mene at terskelen bør være så lav som mulig for at det etableres kontakt mellom de ulike forvaltningsnivåene. Alternativ 1 mener vi er for begrensende.

Fylkesmannen støtter at spesialisthelsetjenesten skal ha avklart sin videre oppfølging av pasienten, Vi tenker imidlertid at dette vil være en nødvendig betingelse og avklaring knyttet til det/de møtene som skal initieres av spesialisthelsetjenesten og som skal munne ut i en plan.

Departementet legger opp til at det skal kunne innføres 3 karansdager – utsettelse av betalingsplikt – etter at pasienten er definert utskrivningsklar av spesialisthelsetjenesten. Begrunnelsen er i alt vesentlig kommunens behov for noe tid til å f.eks kunne skaffe en bolig.

Fylkesmannen kan absolutt se at det kan være vanskelig for kommunen å skaffe et nytt husvære «over natta». Ofte er ikke vanskeligheten kun knyttet til selv husvære, men muligheten for å skaffe nødvendig og kompetent personale for oppfølgingen i boligen. Det er ikke minst langt mere kostnadsdrivende.

Ideelt sett, skal en tidlig og jevnlig kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen kunne forebygge at det skjer «akuttbestemmelser» om at pasienten utskrives nå uten at alle parter er omforente. Vi vet imidlertid at det på den ene siden er vanskelig – for ikke å si umulig – for kommunen å sitte med bemannede bolig over måneder å vente på en utskrivning som kanskje utsettes flere ganger og i flere måneder. På den annen side kan det være slik at kommunen ikke begynner arbeidet med å planlegge tjenestetilbudet før beskjeden om utskrivningen foreligger. Fylkesmannen er usikker på om 3 dager fra eller til vil være avgjørende. Vi heller mere til en løsning der partene pålegges i fellesskap å legge opp til tidsforløp med en tentativ utskrivningsdato som kommunen pålegges å forholde seg til. Avvik fra denne datoen må kunne gis en tidsfrist for iverksetting – f.eks 14 dager. Vi tenker dette underbygger bedre kravet om tidlig kontakt og helhetlige pasientforløp.

Det framgår ellers av forslaget at selve betalingsplikten ikke skal innføres før tidligst i 2018, mens øvrige forslag iverksettes fra 01.01.2017. Fylkesmannen ser positivt på dette. Det vil da være mulig å skaffe seg ulike erfaringer om hvordan de andre forslagene slår og ut hvilke problemstillinger dette reiser som senere må tas stilling til.

Fylkesmannen har ikke kommentarer til endringen av begrepsbruken knyttet til «sykehus» og «helsefaglig» eller forslaget om en utvidelse av fagkretsen som skal kunne avgjøre om en pasient er utskrivningsklar eller ei.

Fylkesmannen i Vestfold mener ubetinget at det er oppholdskommunen som bør være betalingspliktig. Dette harmonerer best med praksis og de rettigheter som pasientene har i den kommunale helse- og sosialtjenesten. Hvis det viser seg at institusjonskommunene får en økt betalingsplikt ved dette, kan vi henvise til tidligere refusjonsbestemmelser knyttet til sosialtjenesteloven, som vi mener fungerte godt.

 

Med vennlig hilsen

Per Arne Olsen, fylkesmann
Henning Mørland, fylkeslege/avdelingsdirektør