Høring - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB

Høringssvar fra Samarbeidende kommunegrupper i Sør-Trøndelag

høringssvar- endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare

Dato: 23.11.2016
Svartype: Med merknad

Høringsuttalelse

Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter – innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB

 

Kommunegruppene i Sør-Trøndelag har vurdert de ulike forslag på endringer i forskriften, og gir tilbakemeldinger på enkelte punkt nedenfor.

 

 

Kapittel 3. Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter

 

 

  • 9

Vilkår for at en pasient er utskrivningsklar

 

Forslag om at krav om tidlig kontakt mellom døgninstitusjonen i psykisk helsevern eller TSB og kommunene tas inn i forskriften. Kravet innebærer at spesialisthelsetjenesten må ha kalt inn relevante samarbeidspartnere til et møte for å starte arbeidet med å utarbeide en plan for oppfølging, og at spesialisthelsetjenesten må ha avklart sin videre oppfølging av pasienten. Før dette har skjedd kan ikke pasient defineres som utskrivningsklar. Men det er ikke et krav om at spesialisthelsetjenesten og kommunen er enige om videre behandling og oppfølging og heller ikke at et første møte må avholdes før pasienten defineres som utskrivningsklar. Kravet om samarbeidsmøte støttes selvsagt, men vi ønsker gjennom en endring i punktet å tydeliggjøre at kommunen og spesialisthelsetjenesten er likeverdige parter, og tilføye at også kommunene bør ha rett til å innkalle til møte. Det er i dag gjensidig veiledningsplikt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i somatikken. Derfor mener vi at det vil være naturlig å også ha gjensidig rett til å innkalle til møte.

 

Når skal krav om tidlig kontakt gjelde? Vurdering av 2 kravformuleringer som skal sikre et styrket tidlig samarbeid om de mest sårbare pasientene;

  • Alternativ 1: Krav om tidlig kontakt skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og TSB med behov for tjenester fra både helse- og omsorgstjenestene i kommunen og fra spesialisthelsetjenesten etter utskriving
  • Alternativ 2: Krav om tidlig kontakt skal gjelde pasienter i psykisk helsevern og TSB som spesialisthelsetjenesten antar vil ha behov for omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskriving
  •  

Det påpekes fra departementet at begge alternativ kan gi inntrykk av at spesialisthelsetjenesten skal påvirke hvilke tjenester kommunen skal yte. Vi mener derimot det er viktig at tidlig kontakt må opprettes i definerte tilfeller, og at krav om tidlig kontakt kan bidra til å sette dette i system. Kommunegruppene kan støtte departementet om at alternativ 2 vil være den beste løsningen. Det vil sikre tidlig kontakt mellom nivåene når det gjelder de pasientene som mest sannsynlig trenger tjenester som i mange tilfeller vil være krevende for kommuner å få på plass. Kommunen har mulighet til å tidlig starte kartlegging av behov og forberedelser til utskriving, og allerede her kan man starte arbeidet med individuell plan, hvis det skal utarbeides. Vi vil påpeke at alternativ 2 mest sannsynlig vil være pasienter som også skal følges opp av spesialisthelsetjenesten etter utskrivelse. Her vil det i stor grad være snakk om «tunge» og de mest komplekse pasientene som trenger tett oppfølging fra begge nivåene etter utskrivningen. Hvordan spesialisthelsetjenesten videre følger opp pasienten og ansvarsfordelingen må være avklart når pasienten skrives ut, dette bør være en del av hensikten med samarbeidsmøtene. Suksesskriteriene vil være god dialog, samhandling og avklaring – fra innleggelse, gjennom døgnbehandling, ved utskrivelse til kommunen og etter utskrivelse til kommunen.

 

Det må være kommunen som skal vurdere om de har et forsvarlig tilbud til pasienten ved utskrivelse. Omfanget på tilbudet må også bestemmes av kommunen. Kommunen kan ikke ta imot en utskrivningsklar pasient hvis de ikke har greid å rigge et godt nok tilbud. Vi mener at samarbeidsmøtene mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen må være en arena hvor man også kan ha faglige diskusjoner om omfang på tilbud og erfaringsutveksling.

 

Det er beskrevet hvilke punkter som skal være vurdert og dokumentert før pasienten er utskrivningsklar. Under punkt e) beskrives det blant annet at pasienten skal være vurdert i forhold til forventet framtidig utvikling. For at kommunehelsetjenesten skal kunne gi forsvarlig og gode tjenester, bør pasienter som skrives ut til kommunene være stabile, slik at rett tilbud gis. Det bør sees på om det trengs et punkt hvor det vurderes om pasienten har vist stabilitet i sin helsetilstand over tid. Hvor lang tid pasienten bør være stabil må sees i sammenheng med alvorlighetsgrad.

 

 

 

  • 12

Overføring av utskrivningsklar pasient fra helseinstitusjonen til kommunen

 

Kommunen skal få epikrise eller annen informasjon / opplysninger som trengs for å gi pasienten forsvarlig oppfølging. Dette mener vi er et viktig punkt. Praksis er at henviser, som ofte er fastlege eller legevakt, får tilsendt dette. Aktuell avdeling / fagpersoner i kommunen bør også få dette.

 

 

  • 13

Betaling for utskrivningsklare pasienter i døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven i påvente av et kommunalt tilbud

 

Vi støtter at betalingsplikt ikke trer i kraft før tidligst 2018. Dette vil gi mulighet til å sikre at betalingsplikt er rett incitament for å kunne skape gode og helhetlige tjenester mellom forvaltningsnivåene. Vi mener at datagrunnlaget for omfanget av hvor mange dette gjelder er for dårlig. Et bedre datagrunnlag med grundigere analyser/statistikker vil kunne gi svar på om vår oppfatning om at omfanget er lavt er riktig. Ved et lavt omfang vil det være en risiko for at innføring av betalingsplikt kan virke mot sin hensikt, da det ikke vil ligge særlig økonomi i dette. Da kan økonomi ta bort fokus fra det viktigste, som vi mener er; god pasientbehandling, god samhandling og gode vekslinger mellom nivå – der kvalitet og pasientsikkerhet for pasientene (ofte tunge, komplekse og utfordrende pasienter) det gjelder «forringes». Det vil være viktigere å sette fokus på en forsvarlighetsvurdering fremfor økonomiske vurderinger.

 

Betalingsfrie karensdager

…betalingsplikten inntrer fra og med det fjerde døgnet etter at pasienten blir erklært utskrivningsklar og vilkårene i § 8 til 10 er oppfylt, og kommunen har gitt beskjed om at de ikke kan ta imot pasienten.

I det nasjonale arbeidet utført av KS/kommunene var kommunenes boligutfordringer og det å kunne rigge et faglig godt tilbud etter utskrivelsen svært viktig. Det er også signalisert at man ønsker likhet mellom somatikk og psykisk helsevern. Det er ikke foreslått å innføre betalingsfrie karensdager hos enkelte pasientgrupper innenfor somatikken. Vil det være realistisk og bør vurderes? Vi mener likhet mellom områdene kan fravikes på enkelte punkter, da det kan være ulike utfordringsbilder. Om det skal være likhet på punktet for somatikk og psykisk helsevern, vurderer vi at betalingsfrie karensdager kan fjernes.

Når pasienter med lette til moderate psykiske lidelser meldes, vil kommunene kunne håndtere det innenfor de gitte rammene. Samtaler og- eller praktisk bistand kan da legges til egen bolig. Kommunenes utfordringer vil i større grad være knyttet til pasienter som meldes til hjemkommunen med en alvorlig psykisk lidelse som krever store hjelpebehov og behov for kommunal bemannet bolig. Slike tiltak krever gjerne 1-1 bemanning, og av erfaring krever dette langt mer enn 3 dager for kommunen å bygge opp et tilfredsstillende godt tilbud. Dette kan omhandle pasienter som har vært inneliggende i spesialisthelsetjenesten over lengre tid og som kommunen i enkelte tilfeller har lite kjennskap til. Dette er kostnadskrevende brukere og her ser vi at betalingsplikt vil ha liten effekt. Vi mener det vil være snakk om få pasienter, slik at totalt sett vil heller ikke 3 betalingsfrie karensdager utgjøre noe stort volum.

Kommunen plikter å gi et forsvarlig tilbud, og her vil små kommuner ikke ha mulighet til å håndtere store utfordringer. Dette krever samarbeidsløsninger mellom kommunene. Ikke alle nye kommuner etter kommunereformen vil heller være store nok.


Betalingsplikt og folkeregistrert kommune eller oppholdskommune

Dagens forskrift legger til grunn at det er folkeregistrert adresse som avgjør hvilken kommune som har betalingsplikt. Er det ikke samsvar mellom pasientens oppholdskommune og folkeregistrert kommune (f.eks. studenter), vil kommunen som har betalingsplikt etter dagens forskrift, ha liten mulighet til å sikre pasienten sitt tjenestetilbud når han skrives ut, da denne ikke har noen plikt til å yte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Det foreslås at spesialisthelsetjenesten avklarer med pasient om hvor vedkommende har tenkt å oppholde seg etter utskrivning. Det vil da være oppholdskommunen som er betalingspliktig hvis pasient skal skrives ut til et tilbud i denne kommunen.

Dette punktet har vært drøftet grundig i kommunegruppenettverket og har vært et viktig tema i dialogen i forbindelse med høringssvaret. KS Sør-Trøndelag sitt standpunkt til dette punktet er å knytte betalingsplikten til oppholdskommunen. Punktet kan føre til diskusjoner og uenighet mellom kommuner, så her er det viktig å få kommunisert og avklart tidlig mellom spesialisthelsetjenesten, de aktuelle kommunene og pasienten. Ved uenigheter kan vi komme i situasjoner om hvem som skal bevise hvor pasient har oppholdt seg og hvem som skal betale regningen eller ta imot pasienten. Her er det snakk om å rigge et stort omfang av tjenester, i mange tilfeller også bolig, noe som kan være ressurskrevende. Så her vil vilkårene under § 9 i forhold til tidlig kontakt være viktig for å oppnå gode pasientforløp og god dialog mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

 

 

  • 14

Krav på redegjørelse

 

Kommunen kan kreve å få en redegjørelse for de vurderinger helseinstitusjonen har foretatt etter § 9.

Dette er et viktig punkt som vi mener kan underbygge at spesialisthelsetjenesten og kommunen skal være likestilte parter, og at det vil bedre samhandlingen. Det vil være enklere å gi riktig omfang på tjenestene.