Forsiden

Høringssvar fra Unio

Dato: 15.10.2020

Arbeids- og sosialdepartementet

Postboks 8019 Dep.

0030 Oslo

Vår saksbehandler

Kopi til

Vår dato

Vår referanse

Deres referanse

Henrik Dahle

15.10.2020

Høring – forslag til endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmiljøloven

Det vises til høring om forslag til endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmiljøloven datert 2. juli 2020. I høringsnotatet legger Arbeids- og sosialdepartementet og Kulturdepartementet frem forslag til endringer i diskrimineringsombudsloven og arbeidsmiljøloven. I del I fremmer Arbeids- og sosialdepartementet forslag om å etablere et lavterskeltilbud for behandling av saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling etter arbeidsmiljøloven. Forslaget går ut på at Diskrimineringsnemnda gis myndighet til å behandle denne typen tvister. I høringsnotatets del II fremmer Kulturdepartementet forslag til enkelte endringer i diskrimineringsombudsloven. Unio takker for muligheten til å få komme med innspill.

1. Støtte til forslaget om etablering av et lavterskeltilbud

Unio mener at varsling er en verdi, ikke et problem. Varslere som er til stede i virksomheten kan lettere få kjennskap til kritikkverdige forhold, enn hva revisjoner og tilsyn kan. Samfunnet og den enkelte virksomhet er tjent med at varsling som avdekningsmekanisme av kritikkverdige forhold fungerer godt, herunder en god beskyttelse av varslerne. Dette er et viktig utgangspunkt for oss i den videre utvikling av varslingsregelverket.

Unio støtter lovforslaget om et lavterskeltilbud i tråd med innstillingen fra flertallet i Varslingsutvalget. Unio anser det som et godt tiltak at varslere får mulighet til nemndsbehandling av saker der det skjer gjengjeldelse etter en varsling av kritikkverdig forhold i virksomheten. Vi mener det vil bidra til et sterkere og mer effektivt varslervern for arbeidstakere. Dagens løsning, der det ikke er andre arenaer for slike saker enn domstolene, er meget kostbart og tidkrevende, og byr ikke på tilstrekkelig vern etter vår oppfatning.

Varslingsutvalget vurderte tre alternative nemndsløsninger for behandling av gjengjeldelsessaker etter varsling. Flertallet uttalte at det bør bli enklere å få avklart om man har blitt utsatt for gjengjeldelse, og å få tilkjent oppreisning og erstatning, og konkluderte med at det bør etableres et lavterskeltilbud i form av en egen nemnd. Varslingssakenes kompleksitet og behov for rask behandling tilsier at det er mest hensiktsmessig med en opprettelse av en egen uavhengig tvisteløsningsnemnd for denne type saker. Dersom det ikke opprettes egen varslingsnemnd, mener vi at Diskrimineringsnemnda er best egnet til å behandle disse sakene fremfor Tvisteløsningsnemnda.

Unio støtter at nemnda skal ha myndighet til å tilkjenne oppreisning og i en viss grad erstatning ved brudd på gjengjeldelsesforbudet. På denne måten kan saker om gjengjeldelse effektivt avsluttes gjennom nemndas arbeid, uten en etterfølgende rettssak om erstatning og oppreisning.

Det vil være hensiktsmessig med en evaluering av ordningen etter en tid for å se om nemnda fungerer etter intensjonene.

2. Nemndas kompetanse

Unio mener de er viktig at nemda er tilpasset med riktig kompetanse. Varslingsutvalget presiserte viktigheten av å besitte «kunnskap om at gjengjeldelse kan ha mange subtile former og at man må se nøye hen til mulig årsakssammenheng» (NOU 2018: 6 punkt 12.5.3). Dersom Diskrimineringsnemndas myndighet utvides til å omfatte varslingssaker, mener vi at det vil kreve utvidet og bredere sammensatt kompetanse enn det Diskrimineringsnemnda har i dag. Vi mener at det er behov for at man i tillegg til dommere med juridisk kompetanse har nemndsmedlemmer med særskilt kompetanse på fagområder som psykologi og konfliktteori. Varslingssaker befinner seg ofte i grenselandet mellom psykologi og jus, og god kunnskap om begge felt er nødvendig, for å forstå de mekanismer som settes i sving hos partene i en varslingssak.

Vi mener at nemnda i tillegg til å kunne avsi avgjørelser, også bør kunne tilby konfliktløsningsbistand, f.eks. i form av mekling til partene. Dette vil være svært viktig i de tilfellene varsleren skal fortsette i sitt arbeid hos arbeidsgiver, for å få partene til å legge konflikten bak seg. Varslingssaker utvikler seg ofte til å bli høykonfliktsaker. Å få bistand på et tidligst mulig stadium for å løse konflikten kan spare partene og samfunnet for svært mye tid, kostnader og ubehag.

Unio støtter forslaget om at nemndas kompetanse skal avgrenses mot rene stillingsvernsaker. Men når det gjelder eventuelle omplasseringer eller stillingsendringer som foretas uten at oppsigelse gis, bør også disse kunne behandles på lik linje med andre gjengjeldelsesbeslutninger. Omplassering, "fristilling", endring av arbeidsoppgaver, arbeidstid/-sted og øvrige stillingsendringer, samt ulovlig permittering, kan være praktiske gjengjeldelseshandlinger. Nemndsinstituttet vil bli utvannet om ikke denne type gjengjeldelseshandlinger skal omfattes.

Når det gjelder departementets forslag om at nemnda ikke skal ha påleggskompetanse, mener vi at dette trenger mer utredning. I saker hvor gjengjeldelse pågår på en arbeidsplass, vil det kunne være behov for at nemnda skal kunne stanse dette gjennom et pålegg. Departementet har ikke begrunnet dette unntaket.

En varsler som blir utsatt for gjengjeldelse er ikke nødvendigvis bare ute etter å gjenopprette et økonomisk skadelidende som følge av gjengjeldelsen. Mange varslere som er utsatt for gjengjeldelser har et sterkt behov for å gjenopprette en urett begått mot dem. Dersom en varsler er internt omdisponert eller degradert fra sitt meningsfulle arbeid og nemda ikke har kompetanse til å gi pålegg, har ikke nemnda noen verdi for disse varslerne.

3. Organisering, saksbehandlingsregler, domstolsbehandling m.m. – frister

Unio støtter at nemndas saksbehandling i stor grad bør være muntlig, i likhet med i en domstolsbehandling. Dette vil styrke rettssikkerheten til partene. Forslaget om muntlig behandling når nemndleder beslutter det, eller når det kreves av en av partene, er fornuftig innrettet. Vi mener det er viktig å presisere sistnevnte, selv om det er et lavterskeltilbud.

Diskrimineringsnemnda vil få en stor økning i sin saksportefølje, samt et behov for faglig oppdatering. Vi mener derfor at nemnda må få økte ressurser for å møte dette, slik at sakene blir behandlet effektivt. Dette er viktig spesielt av hensyn til partene i en konflikt, og hvor konflikten fort kan bli uløselig dersom nemnda får for store restanser.

I høringsnotatet skriver departementet at nemnda kan avvise saker der saksforholdet er mer enn tre år gammelt. Alminnelige foreldelsesregler og prinsipper gjelder. Vi mener et sentralt kjennetegn med varslingssaker er tidsaspektene i disse sakene. Erfaring viser at det kan gå lang tid mellom et varsel og gjengjeldelseshandlinger, for eksempel der gjengjeldelsen er forbigåelse ved stillingsopprykk. Vi mener at det bør gjøres en vurdering av om det er hensiktsmessig med en 5-års foreldelsesfrist. Dersom foreldelsesfristen på tre år blir stående, mener vi det er viktig at dette går tydelig fram av lovbestemmelsene.

4. Oppreisning

Det er positivt at nemda skal kunne ilegge oppreisning til en varsler. Vi støtter notatets drøfting om at "de nevnte føringene for oppreisningens størrelse i diskrimineringssaker ikke nødvendigvis bør gjelde tilsvarende i varslingssaker." Unio støtter at oppreisning bør vurderes konkret jf. anvisningene i Prop. 74 (2018–2019) der man legger vekt på arten og alvorlighetsgraden av gjengjeldelsen, herunder belastningen for varsleren.

5. Erstatning

Diskrimineringsnemndas kompetanse til å tilkjenne erstatning i diskrimineringssaker er

begrenset. Som høringsnotatet viser til, er praksis at nemnda normalt ikke kan ilegge erstatning. Departementet bemerker at erstatning for økonomisk tap etter gjengjeldelse av varslere nok er mest praktisk når gjengjeldelsen er i form av en oppsigelse eller avskjed. Unio mener at tapsperspektivet må gis en grundigere vurdering. Det kan være eksempler der gjengjeldelseshandlingen vil kunne føre til økonomisk tap. For eksempel der gjengjeldelsen innebærer at en varsler blir fratatt arbeidsoppgaver og går ned i lønn. Et annet praktisk eksempel er at varsleren blir langvarig sykmeldt som følge av gjengjeldelsen, det vil også kunne gi økonomisk tap.

6. Skipsarbeidsloven

Vi mener det er et behov for en tilsvarende opplysende bestemmelse i skipsarbeidsloven. Det kan virke uheldig, og svekke tiltroen til at klagebehandlingen også gjelder maritim sektor, om skipsarbeidsloven ikke får en slik bestemmelse. Skipsarbeidsloven har regler om varsling og forbud mot gjengjeldelse i §§ 2-6 og 2-7. Den nye bestemmelsen kan plasseres i en ny § 2-8 i skipsarbeidsloven.

7. Endringene som foreslås i Diskrimineringsombudsloven

Vi støtter videre forslagene til endringer i Diskrimineringsombudsloven og ser på disse som nødvendige presiseringer, når det gjelder håndhevingsapparatet som ble vedtatt i forbindelse med at vi fikk ny lovgiving i 2018. Særlig viktig vil det være å synliggjøre at vedtak om pålegg og tvangsmulkt for å sikre gjennomføring kan gis i samme vedtak.

8. Avslutning

Unio mener at varslervernet er styrket vesentlig de siste fem årene ved nedsettelsen av et partssammensatt varslingsutvalg og innføringen av et nytt kapitel om varsling i arbeidsmiljøloven, med virkning fra 1. januar 2020.

Etablering av et nytt lavterskeltilbud for varslere som blir utsatt for gjengjeldelse ved avdekking av kritikkverdige forhold, vil ytterligere være et viktig element på veien til et fullgodt varslervern og en nulltoleranse for gjengjeldelse mot varslere. I tillegg har Unio over lengre tid ment at det er behov for et varslingsombud, som kan bidra til å sikre habil, troverdig og tillitsvekkende behandling i varslingssaker av alvorlig karakter.

Samfunnsnytten av å avdekke alvorlige forhold kan innebære enorme besparelser både for individene og samfunnet. Verdien av å ha et uavhengig sted å gå til i varslingssaker, både for varsler og den som varslet eventuelt retter seg mot, kan i mange tilfeller være avgjørende for utkommet av saken.

Manglende oppfølging, ivaretakelse, vilje og evne til å lære av feil, vil i ytterste konsekvens kunne bety at fundamentale rettsstatsprinsipper og verdier settes til side. Et uavhengig varslingsombud vil kunne bidra til å sikre verdien av varsling i arbeids- og samfunnsliv.

Vennlig hilsen

Unio

Jon Olav Bjergene
sekretariatssjef

Henrik Dahle

fagsjef og advokat

Vedlegg