Høringssvar fra Norsk Tannpleierforening

Endringer i EØS-forskriften om godkjenning helsepersonell

Dato: 22.09.2016

Svartype: Med merknad

 

 

Endringer i EØS - forskriften om godkjenning av helsepersonell – endringer i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Høringssvar fra Norsk Tannpleierforening

 

Bakgrunn: Det vises til høringen om Forslag om endringer i EØS - forskriften om godkjenning av helsepersonell samt forslag til endringer i EU sitt yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i høringsnotatet endringer i forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits (EØS - forskriften). Endringene skal gjennomføre nye EØS-krav i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår videre enkelte tillegg og justeringer for å gjennomføre direktivets minstekrav.

 Delvis adgang til yrkesutøvelse: Tannpleierutdanningene er ikke harmoniserte innen EØS. Flere av landene har ikke tannpleierutdanninger som gir sammenlignbare kvalifikasjoner hverken klinisk, teoretisk og i samfunns- og atferdsfag. Enkelte personell med utenlandsk utdanning skiller seg dermed sterkt fra norske tannpleiere, at det kan gå utover pasientsikkerhet og skikketheten for yrkesutøvelsen.

 De nordiske, nederlandske, britiske og portugisiske tannpleierutdanningene er utviklet mer i henhold til tannhelsesituasjonen i befolkningen hvor samfunnets behov for folkehelsearbeid, forebyggende og helsefremmende tannhelsetjenester kommer inn. I Norden hvor tannhelsen stort sett er relativt god, rettes innsatsen fra tannpleieren å foreta tannhelsekontroller, forebygge tannsykdommer, veilede og initiere til god tannhelse i befolkningen. Personer i ulike risikosituasjoner som har utviklet tannhelseproblemer og tannsykdommer, får ev tilbud om ekstra tilsyn, veiledning, forebyggende tiltak og klinisk tannpleie.

Det vil være uheldig hvis utenlandske arbeidstakere får inntrykk av å være kvalifiserte for å arbeide i Norge, samtidig som de mangler kompetanse og kvalifikasjoner for å være aktuelle for stillinger som krever autorisasjon. Det er videre en fare for at helsepersonell med autorisasjon kan bli svekket som en konsekvens av konkurranse fra utenlandske arbeidstakere med mindre relevant kompetanse. Delvis adgang setter derfor store krav til den som gir rettigheter for å praktisere i deler av et yrke, uten å være kompetent innen de andre feltene. Pasientsikkerhet og skikkethet kommer inn også her. Det blir viktig at utenlandske arbeidstakere tilbys etter- og videreutdanning i de ulike fagene for å tilfredsstille kompetansekravene til helsepersonell i Norge.

Profesjonskort: Dette kan virke som en fornuftig måte for arbeidstakere å få legitimert at innehaveren oppfyller bestemte kvalifikasjonskrav, for dermed å gjøre det unødvendig med annen dokumentasjon for å arbeide i et annet EØS –land. Dette er da en dokumentasjonsordning som ikke i seg selv gir rett til utøve et yrke.

 

Oslo, 19. september 2016

 

Hilde Aga, leder Norsk tannpleierforening                                             Benthe Hansen, fagansvarlig