Høringssvar fra Finnmarkssykehuset HF

Sammendrag

· De skisserte endringer i SYSVAK-forskriften er viktige og bifalles

· Fra et smittevernperspektiv vil mikrobiologiske laboratories melding til MSIS være svært nyttig. Det er et stort arbeid og et ambisiøst mål om innsamlete data skal holde en god kvalitet.

· Dette system med innmelding av alle mikrobiologiske prøvesvar bør benyttes til å opprette et register over tuberkulosediagnostikk

· Vi bifaller bedre varsling og varslingsplikt om smittsomme sykdommer, bærerskap og utbrudd

· Det er ønskelig med melding av helsetjenesteervervete infeksjoner så lenge dette blir enkelt og non-manuelt

· Klassifisering av KPB (infeksjon og bærerskap) som allmennfarlig smittsom sykdom bifalles.

Kommentarer til høringsnotatets punkter

3.1 Endring i SYSVAK-forskriften

Vi bifaller skisserte endringer i SYSVAK-forskriften.

3.2. Innmelding av laboratoriefunn til MSIS

Innføring av meldeplikt for alle mikrobiologiske prøvesvar (både positive og negative, samt sykdommer som ikke er nevnt i MSIS-forskriften) fra laboratoriene til MSIS-registeret.

Vi ser det som et løft å ha både teller og nevner i den nasjonale infeksjonsregistreringen. Dette vil styrke smittevernarbeidet og gi økt kunnskap om utbredelse av smittsomme sykdommer. Fortløpende melding fra laboratoriene vil gi mer komplette og tidsriktige data enn i dag. Utlevering av data fra en sentral mikrobiologisk database må kunne brukes i kvalitetsarbeid i helseforetakene.

Tuberkulosescreening i Norge er forbundet med spesielle smittevernmessige utfordringer. Det vil være en betydelig fordel om både positive og negative tuberkulosescreeningssvar (IGRA) beholdes i personidentifiserbar form, slik at behandlende lege/tuberkulosekoordinator kan innhente opplysninger om tidligere IGRA-resultater. Se utdypende notat til slutt i dette dokumentet.

3.3 Varslingsplikt for helsepersonell

Vi bifaller forslaget om varslingsplikt for helsepersonell ved overflytting av pasienter mellom helseinstitusjoner. Imidlertid synes det som om at hjemmebasert omsorg, bofellesskap og liknende, som ikke kan defineres som sykehjem, ikke er omfattet av forskriften. Varslingsplikt av smitte bør omfatte leger i primærhelsetjenesten, slik at de kan iverksette nødvendige smitteverntiltak i settinger som ovenfor anført. Primærlegers varsling av smitte ved innleggelse av pasienter fra hjemmet til helseinstitusjon bør også omfattes av forskriften. Vi mangler et system for oversikt over pågående utbrudd i helseinstitusjoner i Norge. Med mindre det opplyses ved overflytning av pasient at det pågår et utbrudd på aktuelle institusjon er det ikke gjennomførbart å vurdere en slik risiko når pasienter flyttes mellom helseinstitusjoner. Kan man med forskriftsendringen få anledning til å få et slikt system i funksjon? Kan VESUV varslingen styrkes og brukes som et oppslagsverk for pågående utbrudd?

3.4 Meldingsplikt for helsetjenesteervervete infeksjoner

Et viktig og velkomment tiltak, men man må sikre at det ikke baserer seg på manuelle registreringer.

3.5 Tilføye sykdom forårsaket KPB på listen over allmennfarlige smittsomme sykdommer

Vi støtter å inkludere sykdom forårsaket av karbapenemaseproduserende bakterier (KPB) i gruppen allmennfarlige smittsomme sykdommer. Vi antar at, i likhet med andre resistente mikrober som er meldepliktige til MSIS (f. eks MRSA og VRE), gjelder meldeplikten for KPB både smittebærertilstand og infeksjoner. Er det behov for å presisere det?

Smittevernloven og tuberkulose (utdypende kommentar til 3.2)

Tuberkulose (TB) er globalt en av de viktigste smittsomme sykdommer og største utfordringen med TB i Norge er import av tuberkulose med migranter. Etter gitte kriterier screenes migranter og andre utlendinger som skal ha opphold i Norge for tuberkulose. De med aktiv tuberkulose blir tatt hånd om og i forhold til melding er disse tatt godt ivaretatt i MSIS. De fleste screener imidlertid negativt eller får påvist latent tuberkulose. Dette registreres ikke i noe register, og da screeningen ofte foregår ved en annen geografisk lokalisasjon eller institusjon enn der hvor disse personene senere kan bli pasienter er det vanskelig å spore resultat av ankomstscreening. Ved WHO’s evalueringen av tuberkulosekontrollprogrammet i Norge i 2010 ble sporbarhet av screeningsprøver påpekt som den eneste, men meget alvorlige mangel ved programmet, som for øvrig ble beskrevet som et eksempel til etterfølgelse. Dette ble aktualisert ved den økte asylsøkerstrøm i 2015. I flere år etter asylsøkerstrømmen sluttet får tuberkulosekoordinator i Kirkenes henvendelser om resultater av tuberkulosescreening i 2015. Både positive og negative screeningssvar er av relevans for spredning av Tuberkulose i Norge. Når vi nå får en mikrobiologisk database hvor alle prøver registreres er det anledning til å råde bot på denne mangelen i tuberkulosekontrollprogrammet. Det ville fordre at både positive og negative mikrobiologiske screeningsprøver for tuberkulose (IGRA) er identifiserbare. Man kan forestille seg at dette kan gjøres ved et av følgende: Et unntak om å anonymisere innmeldte negative IGRA prøver til mikrobiologiregistret. Registrere IGRA resultater (både positive og negative) i MSIS registret. Vurdere annen form for registrering av personidentifiserbare IGRA svar.

Det må naturligvis følges opp med systemer for oppslag i et slikt register (f.eks kan FHI og det landsdekkende nettverk av tuberkulosekoordinatorer finne en løsning på dette)