Høringssvar fra Universitetssykehuset Nord-Norge

Det vises til høringsbrev av 26.06.2019.

Høringen gjelder en omfattende revisjon av forskriftene for SYSVAK og MSIS. Undertegnede er enig i at det er behov for endringer i disse forskriftene, og høringen gjør rede for formålene på en god måte. Det er imidlertid en rekke faglige og praktiske svakheter ved mange av de foreslåtte endringene, og de vurderes ikke som formålstjenlige eller forholdsmessige når det gjelder konsekvensene for de registrertes personvern. Man kan ikke forvente å oppnå de skisserte gevinstene som høringen legger opp til.

1. Endringer i SYSVAK.

Ingen innvendinger til de foreslåtte endringene.

2. Endring av innmeldingsrutinene til MSIS.

Det legges opp til en massiv økning av innmeldingen til MSIS ut over dagens rapportering for allmenfarlige, smittsomme sykdommer. Dette begrunnes i behovet for å få bedre oversikt over testaktivitet, og for en generelt bedre overvåking av alle smittsomme sykdommer. Når det gjelder oversikt over testaktivitet for meldepliktige sykdommer er dette faglig velbegrunnet og kan på en enkel måte gjennomføres innenfor dagens system. Alle eksemplene på nytteverdi er da også knyttet til denne gruppen av sykdommer. Allmenfarlige smittsomme sykdommer utgjør imidlertid kun en meget begrenset del av den samlede diagnostiske virksomheten ved de mikrobiologiske laboratoriene, og det er ikke godtgjort hvordan man praktisk skal nyttiggjøre seg enorme datamengder for «vanlige» infeksjoner i for eksempel urinveier og luftveier. Slike infeksjoner er vanligvis uttrykk for endogen smitte fra pasientens egen normalflora, og de er heller ikke gjenstand for spesielle smitteverntiltak. Registrering av funn i mikrobiologiske databaser gir ikke grunnlag for god epidemiologisk oversikt da klinikernes bruk av slike undersøkelser varierer svært mye. Det må derfor konkluderes med at slik databehandling ikke vil være av vesentlig nytte for smittevernarbeidet generelt eller innsatsen mot antibiotikaresistens spesielt. Selv om disse data tenkes avidentifisert skal all behandling av sensitive personopplysninger kunne forsvares i forhold til nytteverdien, og tiltaket vurderes derfor ikke som forholdsmessig. Det skal for øvrig bemerkes at overvåking av denne typen kan gjennomføres med lokalt distribuerte dataløsninger innenfor dagens regelverk uten å trafikkere identifiserbare data til sentral behandling. En slik løsning synes ikke å være vurdert.

3. Varslingsplikt for helsepersonell.

Det er fornuftig å presisere en varslingsplikt for helsepersonell ved overflytting av pasienter, men det må spesifiseres hvilke mikrober og/eller infeksjoner det er snakk om. Eksempelet med MRSA er åpenbart og gjelder infeksjon/kolonisering med allmenfarlig smittsom sykdom, men den foreslåtte forskriftsendringen inneholder ingen slik avgrensning. Det vil være helt uhåndterlig for helsepersonell å vurdere hva man skal varsle om av for eksempel urinveisinfeksjoner, kolonisering med ulike mikrober etc. En slik uspesifisert varslingsplikt vil føre til dårlig etterlevelse og uensartet praksis. Det mest hensiktsmessig vil være å benytte listen over allmenfarlige smittsomme sykdommer.

4. Meldeplikt for helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI).

Det er et stort behov for å bedre overvåkingen av HAI, men den foreslåtte løsningen vurderes som svært ressurskrevende og lite hensiktsmessig. Laboratoriesvar er en viktig, men begrenset del av informasjonen som er nødvendig for å overvåke HAI. Hvis man avgrenser meldeplikten til pasienter med bakterier i blodbanen (BSI) må man fortsatt vurdere hvert enkelt tilfelle med tanke på om dette er en reell infeksjon (hvite stafylokokker er et av de vanligste funn i blodkulturer, og majoriteten av dem er forurensinger) og om de oppfyller kravene til HAI. Det siste punktet er i praksis svært krevende da mikrobiologiske databaser ikke inneholder de nødvendige pasientadministrative data om innleggelsestidspunkt, nøyaktig prøvetakingstidspunkt (ofte) eller forutgående innleggelser. Dette må etterspores i pasientens journal, og man må da gjennomgå ALLE pasienter med funn av bakterier i blodkultur for å oppnå rimelig kvalitet i overvåkingen. Det er således snakk om en omfattende behandling av sensitive personopplysninger for et stort antall pasienter i tillegg til de som faktisk skal meldes som HAI. Høringen gir ikke svar på hvem som skal stå for dette arbeidet, men i praksis må det pålegges smittevernpersonell da behandlende helsepersonell ikke kan forventes å gjennomføre en konsistent registrering ut fra til dels kompliserte meldekriterier. Laboratoriene har verken kapasitet eller tilgang til de nødvendige datakilder for å utføre oppgaven. Høringen undervurderer ressursbehovet ved et slikt tiltak, og de personvernmessige konsekvensene for alle de pasientene som får gjennomgått sine journaler er dårlig belyst.

5. Meldeplikt for karbapenemaseproduserende bakterier. Det er et fornuftig tiltak at infeksjon og kolonisering med klinisk relevante bakteriearter som produserer karbapenemaser skal være meldepliktig som allmenfarlig smittsom sykdom. Man må imidlertid presisere hvilke bakteriearter dette skal omfatte. Produksjon av karbapenemaser er iboende egenskaper hos en rekke miljømikrober som fra tid til annen dukker opp i kliniske prøver, men slike funn har ingen relevans for smittevernarbeidet. Meldeplikten må kun gjelde Enterobacterales, Pseudomonas og Acinetobacter.

Som det framgår av ovenstående gis det tilslutning til formålene med de foreslåtte endringene, men på en rekke punkter vurderes tiltakene som uhensiktsmessige og/eller uforholdsmessige i forhold til de gevinster man ønsker å oppnå. Det anbefales derfor at høringens punkt 2, 3 og 4 utsettes til man har fått på plass bedre gjennomarbeidede modeller som vil være til reell nytte for smittevernarbeidet innenfor personvernmessige forsvarlige rammer.

Mvh

Gunnar Skov Simonsen

Avdeling for mikrobiologi og smittevern

Universitetssykehuset Nord-Norge HF