Høringssvar fra Stavanger kommune

Vi viser til høringsbrev datert 26.6.19 med høringsfrist 26.09.19. Helse – og omsorgsdepartementet (HOD) foreslår forskriftsendringene med tanke på å få et bedre smittevern.

1. Forslag til endring av SYSVAK-forskriften:

   Departementet foreslår registrering uten samtykke eller reservasjonsrett av alle vaksinasjoner. Per i dag registreres vaksinasjoner i barnevaksinasjonsprogrammet, opphentingsprogrammet og vaksinasjon mot pandemisk influensa uten samtykke. Øvrige vaksinasjoner kan ikke registreres uten samtykke, og vi har med gjeldende system en underrapportering i nasjonalt vaksinasjonsregister. For å kunne gjøre gode vurderinger i smittevernspørsmål og iverksette adekvate smitteverntiltak, er det viktig å kjenne til graden av vaksinasjon i risikogrupper og om vaksinasjonsgrad i befolkningen er høy nok til å gi flokkimmunitet. Med fullgod registrering kan helsepersonell unngå overvaksinering av enkeltindivider.

   Stavanger kommune er enig med departementet i at nytteverdien og behovet for fullstendige data her, er større enn personvernulempene ved å fravike krav om samtykke og reservasjonsrett.

2. Forslag om å utvide laboratoriene sin plikt til å melde inn mikrobiologiske svar:

   Per i dag har mikrobiologiske laboratorier plikt til å melde inn positive prøvesvar (prøver som påviser sykdom/smitte) for sykdommene i vedlegg I i MSIS-forskriften. Ved en økning i antall positive prøver kan det være vanskelig å vite om dette skyldes en reell økning i sykdomsforekomst eller om det f. eks. skyldes økt prøvetaking. Departementet foreslår at de mikrobiologiske avdelingene også skal ha plikt til å rapportere inn de negative/ normale mikrobiologiske prøvesvarene som gjelder undersøkelse for sykdommene i vedlegg I. Registreringen tenkes da gjort ved at de positive prøvene inngår i registeret på samme måte som før, og at de negative prøvesvarene skal telles summarisk og deretter slettes. Innmeldingene skal sendes elektronisk i kryptert forsendelse.

   I forslaget til forskriftsendring står: «§2-3 (Meldingsplikt for laboratorier) Laboratorier skal sende melding om alle mikrobiologiske prøvesvar til Folkehelseinstituttet samme dag som prøvesvarene foreligger.» Vi foreslår at departementet presiserer i teksten at det omfatter prøver tatt for å undersøke på meldingspliktige sykdommer oppført i Vedlegg I, og ikke «alle» mikrobiologiske prøvesvar.

   Ordlyden i forslaget til endringer av §7-1 er følgende:

   «Så raskt som mulig etter kvalitetskontroll skal direkte identifiserbare kjennetegn for alle mikrobiologiske prøvesvar tilhørende sykdommer som ikke er meldepliktige jf vedlegg I» Her skal det vel stå at direkte identifiserbare kjennetegn skal «fjernes», og det gjelder vel meldepliktige sykdommer med negative prøvesvar?

   Stavanger kommune støtter forslaget om at mikrobiologiske laboratorier får plikt til å melde inn også negative prøvesvar for sykdommer i Vedlegg I (Gruppe A og C) under forutsetning av at personidentifiserende kjennetegn slettes etter mottak av negative prøvesvar.

3. Forslag om varslingsplikt for helsepersonell ved overflytting av pasienter med smittsom sykdom mellom helseinstitusjoner:

   Departementet foreslår at varslingsplikten nå skal gjelde begge veier. Både ved institusjonen en pasient med smittsom sykdom kommer fra og varslingsplikt tilbake til avgivende institusjon om det blir påvist smittsom sykdom etter overføring. I begge tilfeller er det en forutsetning at det er nødvendig av hensyn til smittevernet, slik at institusjonene kan iverksette tiltak for å hindre smittespredning. Stavanger kommune støtter dette forslaget. I praksis vil både behandlingsansvarlig lege og ansvarlig sykepleier kunne være den som varsler.

4. Forslag om innføring av meldeplikt for helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI)

   Helseassosierte infeksjoner er infeksjoner som oppstår under et opphold i en helseinstitusjon, og brukes både om infeksjoner oppstått under et sykehusopphold og ved infeksjon oppstått hos en pasient på sykehjem. Departementet skriver at informasjon om HAI er et viktig bidrag for styring, planlegging og kvalitetssikring av helse – og omsorgstjenesten. Bedre oversikt over HAI kan gi mulighet for bedre forebygging. Samtidig så vil økte krav til rapportering og registrering ta bort verdifull tid fra pasientrettet arbeid. Det er allerede mangel på sykepleiere i mange helseinstitusjoner, spesielt i primærhelsetjenesten. Flere undersøkelser viser at helsepersonell bruker langt mindre tid til pasientrettet arbeid og mer tid på rapportering og dokumentering nå enn for noen år tilbake. Her må en vurdere hvilke tiltak som er fornuftige og gir konsekvenser i form av nyttige tiltak, og hvilke registreringer som er lite hensiktsmessige. Vi vet allerede en del om hva som er det aller viktigste når det gjelder HAI – opplæring i og gjennomføring av basale smittevernrutiner med håndvask og riktig bruk av hansker mv.

   Her kan det være fornuftig å legge listen nokså høyt for hva som skal meldes og hvor det skal meldes fra. Det er forskjell på en intensivavdeling på sykehus og en langtidsavdeling for yngre demente på sykehjem når det gjelder risiko for smittsom sykdom og potensiell gevinst av å sette inn tiltak utover sterkt fokus på basale smittevernrutiner. Selv om det i forskningsøyemed og til statistikk kan være interessant og nyttig med detaljerte oversikter, er det viktig å tenke ressursutnyttelse, at helsetjenestens primæroppgave er pasientbehandling og at det er begrensede helsepersonellressurser.

   Stavanger kommune støtter departementets forslag om meldingsplikt for helsetjenesteassosierte blodbaneinfeksjoner knyttet til kateterbruk blant intensivpasienter på sykehus. Dette med utgangspunkt i mikrobiologiske prøvesvar, en ordning som allerede er etablert i enkelte norske helseforetak og har vist seg å gi nødvendig informasjon. Melding av denne type infeksjoner bør gå til MSIS og smittevernoverlege på sykehus, men ikke nødvendigvis til kommunal smittevernoverlege/ kommuneoverlegen.

   Vi foreslår at det i lovteksten punkt 1.10 Helsetjenesteassosierte infeksjoner presiseres «Blodbaneinfeksjoner (bakterieemier) hos intensivpasienter og tilsvarende i sykehus/ spesialisthelsetjenesten»

   Og at punktet «Helsetjenesteassosierte infeksjoner med betydning for pasientsikkerhet og smittevern» strykes. Subsidiært at det presiseres at det gjelder alvorlige helsetjenesteassosierte infeksjoner av stor betydning for pasientsikkerhet og smittevern.

5. Forslag om at karbanemaseproduserende bakterier (KPB) inkluderes i forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer

   Produksjon av karbapenaser i bakterier medfører en betydelig høyere risiko for alvorlig sykdom og død, spesielt hos svekkede personer i sykehus og sykehjem. Bakterier som er beskrevet med høy grad av resistens, som Klebsiella og E. coli, er imidlertid en naturlig del av tarmfloraen, og smittefaren er lav om en er asymtomatisk bærer av slike bakterier. Det er likevel viktig å ha oversikt over hvor stor utbredelse dette har i norske helseinstitusjoner og hvordan situasjonen utvikler seg, på grunn av de alvorlige problemene vi står overfor i behandlingen av infeksjoner med slike resistente bakterier. Vi må ha oversikt over utviklingen for å kunne iverksette fornuftige smitteverntiltak.

   Departementet skriver at det er særlig relevant at kommuneoverlege skal foreta smitteoppsporing dersom det er gjennomførbart og hensynet til smittevernet krever det. Helsetjenesten har allerede mye erfaring med stor ressursbruk i forbindelse med smitteoppsporing ved MRSA bærerskap, uten at nødvendigvis nytten av dette står i størrelsesorden med innsats og ressursbruk. Når det gjelder smitteoppsporing og KPB er det viktig at en ikke setter i gang med smitteoppsporing uten at dette får praktiske konsekvenser som er viktig for smittevernet. Vi må uansett ha stort fokus på de generelle smittevernrutinene. Dette beskytter både mot smitte fra individer vi vet bærerstatus på og det reduserer risiko for smitte fra personer som vi ikke vet om at er bærere av resistente bakterier. Flere studier underbygger viktigheten og gevinsten av gjentatte omganger med opplæring og stadig fokus på basale smittevernrutiner. Departementet skriver også om mulighet for ileggelse av forbud mot utførelse av arbeid og styring av helsepersonell. Dette er drastiske tiltak, som kun bør vurderes i svært spesielle situasjoner.

   Ved innføring av meldeplikt for KPB er det viktig at det foreligger faglige retningslinjer/ anbefalinger der fagmiljøene innen smittevern i primær og spesialisthelsetjenesten, sammen med folkehelseinstituttet deltar i diskusjonene og vurderingene. Slike retningslinjer bør oppdateres jevnlig. De bør si noe om i hvilke situasjoner det kan være fornuftig å foreta smitteoppsporing og hvilke konsekvenser som bør vurderes. Under forutsetning av dette, støtter Stavanger kommune departementets forlag om å inkludere KPB i forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer.