Høringssvar fra St. Olavs hospital HF

Høringssvar fra St. Olavs hopital HF ved overlege smittevern Andreas Radtke

Vi viser til høringsbrevet fra 26. juni 2019. Departementet foreslår en rekke endringer i forskrift om Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-forskriften), forskrift om Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) og forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. De foreslåtte endringene finnes i kapittel 3 i høringsnotatet og gjennomgås nedenfor.

Våre hovedpoeng er:

• Innlevering av alle svar fra mikrobiologiske laboratorier er svært ambisiøs og vil i nåværende stadium gi et svært heterogent datagrunnlag.

• Kun adekvate ressurser for håndtering og tolkning hos FHI vil gi en gevinst av en slik innsats.

• Registrering av kateterassosierte blodbaneinfeksjoner må holdes enkelt.

Høringsnotatet

Til 3.1

Punktet bifalles, særlig forenkling av samtykke og reservasjonsrett.

Til 3.2

Her foreslås det en nokså omfattende endring av datainnsamling til MSIS. Departementet foreslår at det innføres plikt til å melde inn alle mikrobiologiske prøvesvar fra laboratorier elektronisk til MSIS-registeret. Manuelle systemer er selvfølgelig utelukket for en slik datamengde. Vi minner om at svaret kan være resultat av et betydelig og innviklet mikrobiologisk arbeid. Valg av metoder er ofte forskjellig fra laboratorium til laboratorium med til dels ulik presisjonsgrad. Det kan føre til ulike hyppighet av positive svar i ulike laboratorier. Det kan brukes i kvalitetsarbeid mellom laboratorier, men det kan også gjør tolkning sykdomsfrekvens vanskelig. Likeså kan det være krevende å sette nevner for prøvesvar som er basert på dyrkning og andre åpne metoder.

Prøvesvar genereres i dag av ulike mikrobiologiske datasystemer (minst fem). For å få et fungerende system for håndtering av en slik datamengde er det foreslått etablering av en nasjonal laboratoriedatabase (Fossum, Wester et al. 2017). Mapping av kodeverket og programmering i ulike laboratoriedatasystemer vil være en grunnforutsetning. Videre trenger man en standardisering av prøvesvar. Hele det store arbeidsstykket er i konseptfasen og ligger med dagens ressurser og tempo som minimumanslag fem år frem i tid. Forandringen av forskriften må ta høyde for at realisering av en slik datainnsamling ligger et godt stykke frem i tid.

Uansett vil håndtering av en slik stor, kompleks og foreløpig heterogen datamengde kreve betydelige ressurser for bearbeidelse og tolkning. Både datakompetanse og mikrobiologisk/epidemiologisk kompetanse må være på plass ved Folkehelseinstituttet. For å bygge opp en enhet som kan bruke dataene på en fornuftig måte må den utrustes med betydelige ressurser. Skulle man ikke være villig til det er man sannsynligvis bedre hjulpet med å forbedre dagens MSIS-system.

Referanselaboratorier som ikke er plassert i FHI har ingen direkte adgang til MSIS-databasen. Det er etter vår erfaring til hinder for tolkning av funn. Epidemiologisk tolkning av data som referanselaboratoriene sitter med svekkes. Adgang til den eksisterende MSIS-databasen for offisielt oppnevnte referanselaboratorier bør hjemles i forskriften. I det minste bør FHI ikke kunne kreve å få betalt fra referanselaboratoriene for utdrag fra MSIS-databasen som vi har opplevd med GBS data.

Til 3.3

Bifalles.

Til 3.4

Her skal det åpnes for en trinnvis etablering av en meldeplikt av helsetjenesteassosiert infeksjoner og at kateterassosierte blodbaneinfeksjoner skal være første område dette skal gjøres for.

Studier som viste forbedring av antall blodbaneinfeksjoner gjennom en slik overvåkning har ofte hatt en ganske høy utgangsinsidens. Vi tror at insidensen er lavere i Norge og det fører antakeligvis til at helseforetakene må overvåke tusenvis av kateterdøgn for å finne infeksjoner. Å ha kateterdøgn som nevner kan være svært arbeidskrevende og bør sannsynligvis unngås. Systemet kan holdes enkel med f.eks. kun overvåkning av antall sepsis per xx liggedøgn e.l.

For tiden er det hos oss i Helse Midt-Norge ikke rutine å registrere elektronisk om pasienten har intravasal kateter ved blodkulturtaking. Det vil hos oss komme med de fremtidige datasystemene i Helseplattformen.

Ved å hjemle melding av helsetjenesteassosierte infeksjoner i MSIS-forskriften kan det raskt blir en uklar grenseoppgang mot NOIS-forskriften. Det antar vi at juristene i departementet har en plan for.

Til 3.5

Denne bifalles, men vi har noen anmerkninger: Vi på St.Olavs hospital finner i en rekke tilfeller bakterier som er karbapenemresistent, der det kan være vanskelig å påvise karbapenemaseproduksjon. Fenotypiske metoder er lite pålitelig og genteknologiske metoder dekker kun en del av de karbapenemaseproduserende gener. Det ender ofte med sending til referanselaboratorium i Tromsø som har ganske god oversikt over situasjonen i Norge. Det er også spørsmål om man bør differensere her mellom Enterobacteracae på den ene siden, særlig Klebsiella, og Pseudomonas, Acinetobacter o.l. på den andre siden.

Andre anmerkninger

Agens som ikke er meldingspliktige, men som bør etter vårt syn vurderes er linezolidresistente stafylokokker, Hepatitt E og D og genital herpes.

Referanser

Fossum, H., et al. (2017). Nasjonal laboratoriedatabase - Konseptvurdering og konsekvensanalye. Oslo, Folkehelseinstituttet.

Kommentar til høringsdokumentet fra avdelingssjef ved avd. for infeksjonssykdommer Raisa Hannula

1. Registrering av alle vaksinasjoner i SYSVAC støttes. Det er et ønske i fagmiljøet at en oversikt over alle vaksinasjoner for de enkelte er tilgjengelig for behandlende helsepersonell. Det ønskes direkte tilgang til SYSVAC også for sykehusavdelinger/poliklinikker.
2. Elektronisk melding av prøvesvar fra laboratoriene støttes. Dette vil også gi en oversikt over forekomsten av sjeldnere sykdommer som ikke har vært meldepliktige til MSIS.
3. Forslaget om gjensidig varslingsplikt støttes. Melding kun ved mistanke vil være vanskelig å overholde, her bør det være nok å isolere pasienter som man har definert for å ha høy risiko for sykdom eller bærerskap av resistente bakterier. Meldingen bør først gå når tilstanden er bekreftet.
4. Pasienter flyttes ofte mellom flere avdelinger på sykehus. Ansvaret for melding av helsetjenesteassosiert infeksjon må legges på avdelingen der infeksjonen oppsto, men dette kan bli vanskelig å få gjennomført. Fra før vet vi at registrering av sykehusinfeksjoner er mangelfullt, det er usikkert om en plikt til å registrere gjør at man prioriterer denne oppgaven.
5. Registrering av karbapenemaseproduserende bakterier som allmenfarlig sykdom støttes.