Høring - Endringer i markedsføringslovens håndhevingsregler

Høringssvar fra Hovedorganisasjonen Virke

Høring - håndheving av markedsføringsloven

Dato: 25.11.2016
Svartype: Med merknad

Vi viser til høring om endringer i markedsføringsloven varslet fra Barne- og likestillingsdepartementet 17.10.2016. I det følgende gir Hovedorganisasjonen Virke sine kommentarer til forslaget.

 

Hovedorganisasjonen Virke representerer over 20 000 virksomheter over hele Norge. Våre medlemsbedrifter kommer fra bransjer som handel, kunnskap og teknologi, reiseliv, service, helse, omsorg, utdanning, kultur og frivillighet. Til sammen utgjør de over 220 000 arbeidsplasser.

 

Virke organiserer en stor bredde av virksomheter som har markedsføringsloven som en viktig rettesnor for sin daglige drift. Store detaljhandelsbedrifter, distansehandel, reiseliv, callsentre, og mediebedrifter er blant de Virkemedlemmene som vil bli berørt av endringer i markedsføringsloven.

 

Virke er også direkte deltaker i Markedsrådet, og vi har representert viktig bransjekunnskap i dette rådets behandling av saker.

 

 

Oppsummering av Virkes vurdering

Virkes måle er at sanksjonsapparatet skal være treffsikkert og effektivt, samtidig som rettssikkerhetsprinsipper er ivaretatt. På den bakgrunn støtter vi forslaget om at Forbrukerombudet bør inneha primær vedtakskompetanse. Vi vil imidlertid påpeke at primær vedtakskompetanse ikke bør frita Forbrukerombudet fra å løse saker med frivillig ordning der det er hensiktsmessig. Virke støtter at Forbrukerombudet skifter navn til Forbrukertilsynet, evt Markedsføringstilsynet

 

Mer her…

 

Forslagene knyttet til Forbrukerombudet

 

Vedtakskompetanse

Utgangspunktet for forslagene er å skape rom for mer effektiv håndheving av lovverket. Forbrukerombudet, men også næringsdrivende har ønsket at Forbrukerombudet kan fatte egne vedtak. Øvrige organer med tilsvarende funksjon (eks Konkurransetilsynet) har slik primær vedtakskompetanse.

 

Vi støtter departementets vurdering om at Forbrukerombudet bør inneha primær vedtakskompetanse men vil påpeke enkelte bekymringer og foreslå enkelte begrensninger.. Dagens ordning gjør det vanskelig å reagere raskt mot åpenbare regellovbrudd, og er dessverre til fordel for de mer useriøse markedsaktørene. Samtidig er vi usikre på om Forbrukerombudet bør få vedtakskompetanse i rent skjønnsmessige saker, for eksempel markedsføringsloven §§ 6-9. Et alternativ er å begrense Forbrukerombudets vedtakskompetanse til mer klare overtredelser av markedsføringsloven som i dag, men å supplere dagens vedtakskompetanse for de tilfeller der man har sett et konkret behov.

 

Bakgrunnen for bekymringen er grunnleggende rettssikkerhetshensyn. Vedtakskompetanse i alle saker vil kunne skape særlige utfordringer når det gjelder hensynet til objektivitet og upartiskhet i lys av Forbrukerombudets rolle.

 

Videre er overtredelsesgebyr en meget streng sanksjonsform som er å regne som straff etter EMK artikkel 6. Overtredelsesgebyr kan også ilegges personer. Dette stiller særlig krav til den forutgående etterforskningen og saksbehandlingen. Dersom brudd på markedsføringsloven §§ 6-9 kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr slik som foreslått, må slik sanksjonskompetanse for Forbrukerombudet veies nøye opp mot rettssikkerhetsbetraktninger.

 

Vi forutsetter at departementet i det videre arbeidet gjør en grundig vurdering av disse spørsmålene.

 

Frivillig ordning

Departementets vurdering er at dagens forhandlingsmodell, eller krav om at Forbrukerombudet skal søke en frivillig ordning, i mange tilfeller er uhensiktsmessig og unødvendig. Vi støtter denne vurderingen. Særlig der en næringsdrivende åpenbart driver markedsføring i strid med loven, er det liten grunn til å gå veien om frivillig ordning. En slik forhandlingsløsning krever også større ressurser og vil være motstridende til ønsket om å effektivisere sanksjonsprosessen gjennom overnevnte primære vedtakskompetanse.

 

Vi vil påpeke at primær vedtakskompetanse ikke bør frita Forbrukerombudet fra å løse saker med frivillig ordning der det er hensiktsmessig. Ved håndhevingen av markedsføringslovens mer skjønnsmessige bestemmelser kan det imidlertid være gode grunner til å gi den næringsdrivende anledning til selv å rette seg etter lovverket uten formelle sanksjoner. Virke merker seg i den forbindelse at departementet i høringsnotatet påpeker at forhandlinger med næringsdrivende, herunder å påvirke næringsdrivende til å innrette seg etter loven, fortsatt vil være Forbrukerombudets primære arbeidsmetode for å sikre etterlevelse. Mange av Virkes medlemmer og bransjer har erfaring med at slik veiledning og rettledning er effektivt og bra. Dersom Forbrukerombudet får vedtakskompetanse er det derfor essensielt at man reelt sett søker å fortsette denne arbeidsformen og at de næringsdrivende opplever å ha en reell forhandlingsposisjon i sin dialog med Forbrukerombudet.

 

Endring av navn

Det er ingen tvil om at de ulike forbrukermyndighetenes roller kan synes uklare for både næringsdrivende og forbrukere. Dels skyldes dette uklare mandat, dels skyldes det rollen organene har tiltatt seg selv i det offentlige rom. Departementet foreslår her en navneendring for å tydeliggjøre Forbrukerombudets rolle som tilsynsorgan.

 

Ombudsrollen har vært i endring over tid. Det er et prinsipielt spørsmål om et offentlig organ også skal ha en pådriverrolle utover å forvalte et lovverk. Vi mener at departementet med navneendringen og øvrig drøfting av Forbrukerombudets rolle, er med på å klargjøre disse forholdene. Vi støtter en navneendring og mener at navnet Forbrukertilsynet vil best reflektere oppgavene.

 

Forslagene knyttet til Markedsrådet

 

Sammensetning

Departementet foreslår å endre sammensetningen av Markedsrådet fra dagens ni medlemmer med bred kompetanse, til tre medlemmer som ikke lenger skal ha definert kompetanse utover at leder skal ha juridisk embetseksamen. I særlige tilfeller skal Markedsrådet settes med fem medlemmer. Bakgrunnen er å effektivisere saksbehandlingen, og det vises blant annet til Konkurranseklagenemnda som også settes med tre medlemmer som hovedregel.

 

Vi ser begrunnelsen for å redusere antall medlemmer i Markedsrådet. Både hensynet til effektivitet og ressursbruk tilsier at det ikke er nødvendig med ni medlemmer. Samtidig mener vi at departementet går for langt i sitt forslag når det foreslår å oppnevne kun tre medlemmer. Markedsrådet skal ha oversyn over et bredt saksfelt og en rekke ulike bransjer, og vi kan ikke se at den nødvendige kompetansen kan dekkes av kun tre medlemmer. Selv om dagens ni medlemmer i all hovedsak er jurister, er dette jurister som har bakgrunn fra en rekke ulike organisasjoner og bransjer.

Et Markedsråd bestående av kun juridisk og ikke bransjespesifikk kompetanse vil kunne svekke legitimiteten i næringslivet. Markedsrådets avgjørelser handler i stor grad om skjønn knyttet til hva som er god markedsføringspraksis. I denne typen avgjørelser er det helt avgjørende med inngående kjennskap til den enkelte bransje og oversikt over gjeldende praksis i hver enkelt bransje. Avhengig av bransje, er det også nødvendig med kjennskap til blant annet tekniske løsninger og hvordan disse løsningene brukes i markedsføringsøyemed.

 

Vi vil derfor foreslå at Markedsrådet som hovedregel settes med fem medlemmer, hvorav minst to medlemmer representerer sentrale bransjeorganisasjoner. For øvrig støtter vi kravet om at leder bør ha formell juridisk kompetanse og erfaring fra lignende juridisk prosessarbeid.

 

Oppgaver

Virke støtter forslaget om at klager på Forbrukerombudets prosessledende avgjørelser skal behandles av Markedsrådet istedenfor departementet.

 

Når det gjelder adgangen til å forelegge saker av prinsipiell karakter for Markedsrådet, er vi uenig i departementets vurdering. Vi mener at det kan være nyttig for Forbrukerombudet å kunne rådføre seg med Markedsrådet i prinsipielle saker, og at dette vil kunne lette samarbeidet mellom de to instansene. At Forbrukerombudet ikke har benyttet denne muligheten i stor grad, er ikke noe argument for å fjerne adgangen.

 

Saksbehandling

Departementet foreslår at Markedsrådet som hovedregel skal ha skriftlig saksbehandling. Markedsrådets leder skal likevel kunne beslutte muntlig behandling der det anses hensiktsmessig av hensyn til sakens opplysning eller effektiv ressursbruk.

 

Vi mener at muntlig behandling er en styrke ved dagens ordning. Muntlig behandling sikrer kontradiksjon og kan kaste et helt annet lys over saken. Særlig ved skjønnsmessige vurderinger bør partene høres muntlig for å kunne gi et riktig bilde av saken. Vi er derfor skeptiske til å gjøre skriftlig behandling til hovedregel, og foreslår at muntlig behandling beholdes, men at Markedsrådets leder i samtykke med partene kan beslutte skriftlig behandling der det er hensiktsmessig.

 

Fellesspørsmål

 

Taushetsplikt

 

Virke stiller seg bak forslaget om at opplysningsplikt etter markedsføringsloven går foran taushetsplikt etter annen lovgivning. Opplysningsplikten må følgelig begrenses ved at den står tilbake for kvalifisert taushetsplikt, dvs. taushetsplikt som går foran vitneplikt etter straffe- og sivilprosessens regler.

 

Overtredelsesgebyr

 

Virke er skeptisk til å utvide hjemmelen til å ilegge overtredelsesgebyr til skjønnsmessige bestemmelser. Det er viktig å sikre forutberegnelighet for de næringsdrivende og derfor bør overtredelsesgebyr være forbeholdt de klare lovbruddsbestemmelsene slik som i dag.

 

 

Uavhengighet

 

Departementet foreslår at Forbrukerombudets og Markedsrådets uavhengige rolle lovfestes, slik at de ikke kan instrueres politisk. Vi støtter denne vurderingen, og mener det er avgjørende for å sikre uavhengighet. Oppnevningen av Markedsrådet og tilsetting av forbrukerombud bør fortsatt ligge til Kongen i statsråd.