Høringssvar fra De nasjonale forskningsetiske komiteene

Dato: 29.10.2020

1.Innledning

De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) viser til høringsnotat – forslag til endringer i Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven) av 16. juni 2017 nr.67 som er sendt på høring med frist 29.oktober 2020.

FEK er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. FEK skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Dette gjør vi gjennom forebyggende arbeid, rådgiving, vedtak og gransking av enkeltsaker om mulig uredelig forskning. FEK består av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT), Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskningsutvalget) og Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget). Dette høringssvaret er avgitt av sekretariatet i FEK.

2.Generelle bemerkninger

FEK støtter i all hovedsak forslagene i høringsnotatet og de vurderingene departementet har gjort om behovet for en registreringsordning. Forslaget er grundig utredet og viktige samfunnshensyn knyttet til tilliten til forvaltningen er trukket frem på en balansert og god måte. FEK ser positivt på at det foreslås en bestemmelse som kan bidra til å styrke tilliten til forvaltningen og forebygging av interessekonflikter, og som gir åpenhet og innsyn i statsansattes økonomiske forhold.

FEK har enkelte kommentarer knyttet til ordningens frivillighet og hvem som er omfattet av ordningen.

3.Frivillig ordning er viktig

Slik FEK tolker ordlyden i forslaget til ny § 39 a punkt (1), gis virksomhetene selv frihet til å bestemme om en registreringsordning skal innføres eller ikke. Velger virksomheten å innføre en registreringsordning, er det virksomheten som fastsetter hvilke stillinger, ansatte og opplysninger som skal omfattes, og hvordan registreringen skal skje.

FEK synes det er positivt at registreringsordningen er frivillig og støtter at utgangspunktet er en individuell og konkret vurdering som må foretas av den enkelte virksomhet. Det er individuelle forskjeller mellom ulike statlige virksomheter og vi mener dette er et moment som også må tillegges betydning ved valg av registreringsordning. FEK er et lite forvaltningsorgan med få ansatte og en svært liten administrasjon. En tvungen registreringsordning vil være uforholdsmessig tyngende for oss. Vi vil derfor anbefale at registreringsordningen beholdes som skissert i høringsforslaget, og at det ikke innføres krav til om eller hvordan registreringen skal gjennomføres. I vurderingen av hvordan ordningen skal gjennomføres, er FEK enig med departementet i at det må ses hen til hva slags forvaltningsorgan man er ansatt i (virksomhetens oppgaver), og hva slags stilling og funksjon man har.

Innføres en tvungen løsning om registrering, mener vi dette må være en løsning som utarbeides, forvaltes og gjennomføres av en offentlig etat. En eventuell tvungen løsning eller pålagte elementer, bør utformes i dialog med forvaltningsorganer av ulike størrelser, slik at løsningen(e) blir hensiktsmessige. Fortrinnsvis bør tvungen registrering eller pålagte elementer fastsettes i lov eller forskrift, slik at man sikrer en offentlig høring.

FEK ser at friheten rundt registreringsordningen kan gi enkelte utfordringer. Gjennomføringen kan bli svært forskjellig mellom virksomheter, selv mellom virksomheter som har relativt like oppgaver og ivaretar samme type interesser. Det kan føre til at det blir vanskeligere å oppnå målet med registreringsordningen, som bl.a. er oppgitt å være samfunnets tillit til og kontroll med, forvaltningens virksomhet. Dette kan løses gjennom dialog i ulike sektører, gjennom unntak i loven eller i forskrift, eller gjennom tydeligere signaler i forarbeidene om typer av verv som ikke skal registreres.

Samlet anbefaler FEK en bredere diskusjon og kommentarer rundt små virksomheter.

4.Hvem bør omfattes av registreringsordningen

FEK støtter resonnementet om at virksomhetens samfunnsoppdrag og ansvarsområde vil være relevant i vurderingen av om det skal være registreringsplikt. FEK mener det er opplagt, slik departementet legger til grunn, at registreringsordning må følge stillinger med tillit, makt, og høy grad av elvstendighet. Høringsnotatet avklarer ikke om verv i offentlige komiteer eller utvalg er en type verv som bør registreres. Det gis honorar for arbeidet som utføres i de ulike komiteene og utvalgene i FEK, men etter skattereglene beskattes dette som lønn, og inngår som lønnsinntekter på selvangivelse. Selv om personene ikke er ansatt i FEK, har de ansattnummer, det innhentes skattekort og det betales arbeidsgiveravgift. Vi ber om at det avklares i lovens forarbeider om komité- og utvalgsarbeid med honorar bør omfattes av registreringsordningen, og om registreringen i så fall bør fremgå både hos institusjonen der medlemmer er ansatt og hos forvaltningsorganet som har sekretariatsfunksjonen for vervet. FEK ser avklaringen som særlig relevant for begrepet «lønnet ekstraarbeid», som er nevnt på side 26 i høringsnotatet.

Hovedvirksomheten til FEK består av arbeidet som gjøres i de ulike komiteene og utvalgene som inngår i FEK. Medlemmene oppnevnes av Kunnskapsdepartementet, og består i hovedsak av forskere. Mange har professorstillinger, som er den høyeste akademiske stillingen vi har i Norge, og som inntil relativt nylig var en embetstilling. Dette er elementer som kan tilsi at professorer kan bli omfattet av registreringsordningen. Det samme kan anføres for andre ledende forskerstillinger, som f.eks. forsker 1-stillinger, forskningsgruppeledere osv. Det er uklart for FEK om KMD tar sikte på om slike stillinger skal være omfattet av registreringsordningen. FEK viser til at det er vanlig å ha lønnede og ulønnede verv i forskersamfunnet. Eksempler er bedømmelseskomiteer, statlige utvalg, sensurarbeid, demokratisk valgte ledererverv og tidsskriftarbeid og lignende. Mengden verv som forskere har, tilsier at det kan bli svært tyngende om arbeidstakerne selv skal oppdatere de registrerte opplysningene, siden en del av vervene endres på jevnlig basis. Sannhetssøken er et grunnleggende prinsipp i all forskning, og åpenhet om interessekonflikter er en viktig forskningsetisk norm som bidrar til å sikre kvalitet i forskning og tillit til forskning. Forskerfelleskapet har i tråd med dette utviklet systemer for å sikre åpenhet. Etter FEKs vurdering er det derfor ikke like stort behov for å registrere forskeres forskningsrelaterte verv i registreringsordningen som foreslått i statsansatteloven. Det er mer enn 46 000 FoU-årsverk i Norge pr. 2018 (https://www.nifu.no/fou-statistiske/fou-statistikk/hovedtall-2/), der de i statlige virksomheter i hovedsak er ansatt ved universiteter og høyskoler, forskningsinstitutter og forvaltningsorganer med forskningsoppgaver, og sykehusene. Det kan bli svært uoversiktlig hvis alle disse virksomhetene skal utvikle egne registreringsordninger for forskningsrelaterte oppgaver. FEK ser også faren for at en slik ordning også kan bli vanskelig å holde løpende oppdatert.

FEK oppfordrer til å vurdere om loven bør gi unntak fra registreringsplikt for enkelte områder av verv, f.eks. ansatte i forskningsinstitusjoner som ikke har ledererverv. Alternativt kan det gis signaler i forarbeidene til loven om typer av verv som er mindre relevante å registrere, som f.eks. forskningsrelaterte verv, enten de er lønnede eller ikke.

Vennlig hilsen

Helene Ingierd

Direktør, De nasjonale forskningsetiske komiteene