Høringssvar fra Innovasjon Norge

Dato: 13.10.2020

1. Innledning

Vi viser til høringsbrev datert 29. juli 2020 vedrørende forslag til endringer i statsansatteloven (lovhjemmel for etablering av en registreringsordning for statsansattes økonomiske interesser mv).

Innovasjon Norge («IN») er et særlovselskap som reguleres av lov om Innovasjon Norge. Selv om statsansatteloven ikke gjelder for ansatte i IN (jf. lov om Innovasjon Norge § 6), reiser lovforslaget enkelte prinsipielle spørsmål som også berører INs virksomhet.

I det følgende vil vi korthet først skissere INs virksomhet, organisering og regulatorisk rammeverk (pkt. 2). Deretter vil vi beskrive INs habilitetsregelverk og selskapets tilhørende behandling av personopplysninger (pkt. 3). Avslutningsvis vil vi kommentere forslaget til ny bestemmelse i statsansatteloven § 39 a (pkt. 4).

2. Innovasjon Norges virksomhet, organisering og regulatorisk rammeverk

IN forvalter store verdier på vegne av felleskapet. Selskapet eies av staten (51 %) og fylkeskommunene (49 %) og i 2019 ble det delt ut totalt 7,2 milliarder kroner i form av lån, tilskudd, rådgivning, profilering og nettverk gjennom ulike tjenester. Selskapet har over 700 ansatte og etablert i samtlige fylker i Norge og i 30 land.

Noe kort og upresist kan det sies at selskapet ligger i sfæren mellom offentlig myndighet/forvaltning og privat tjenesteyting. I motsetning til det som er det førende prinsippet innenfor forvaltningsretten, skal Innovasjon Norge i utgangspunktet ha et forretningsmessig forhold til sine kunder, jf. Ot.prp.nr. 14 (2003–2004) s. 6. Dette kommer til syne blant annet gjennom det faktum at Innovasjon Norge – dersom søknader innvilges – inngår avtaler med sine kunder (en prosess med tilbud og aksept) og at alminnelige kontraktsrettslige prinsipper derfor kommer til anvendelse på rettsforholdet. Videre er det i alminnelighet heller ingen klagerett på de vedtak IN fatter. Det er i forarbeidene uttalt at det «vil være i strid med styrets og administrerende direktørs stilling som leder av selskapet om departementet skal kunne overprøve vedtak fattet i selskapet, jf. § 28 om at departementets myndighet ikke kan utøves utenom foretaksmøtet» (se Ot.prp.nr.14 (2003–2004 s. 13).

Lov om Innovasjon Norge § 6 slår fast at verken forvaltningsloven, finansforetaksloven, tjenestetvistloven eller statsansatteloven kommer til anvendelse på selskapet. På den annen side sikres viktige demokratiske interesser gjennom at selskapet blant annet er omfattet av offentlighetsloven og arkivloven.

3. Habilitet – INs behandlingsgrunnlag for registerordning

Selv om IN ikke er underlagt forvaltningsloven, speiler lov om Innovasjon Norge visse sentrale forvaltningsrettslige prinsipper, herunder regler om habilitet, jf. § 25. Innovasjon Norge har i mange år hatt interne retningslinjer om habilitet, fratredeplikt og plikt for både ansatte og styremedlemmer til å anmode om samtykke for verv/bierverv og melde visse typer verdipapirhandel. Ansattes og styremedlemmers verv, bierverv og verdipapirhandel har også vært registrert i en egen database, som har vært en integrert del av saksbehandlingssystemet for finansieringssaker. Formålet med behandling har nettopp vært å ivareta de hensynene som det i høringsnotatet er redegjort nærmere for i pkt. 4.

Personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f er behandlingsgrunnlaget for INs håndtering av personopplysninger i den registreringsordningen som selskapet har valgt. Behandlingen av personopplysninger i registreringsordningen er også angitt som et eget behandlingsformål i INs internkontrollsystem, jf. personvernerklæringen på INs hjemmeside.

Da INs virksomhet skiller seg vesentlig fra ordinær forvaltningsrettslig virksomhet, vil ikke unntaket i personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 annet ledd – som slår fast at nr. 1 bokstav f ikke får «anvendelse på behandling som utføres av offentlige myndigheter som ledd i utførelsen av deres oppgaver» – være relevant for IN, jf. høringsnotatet s. 15. Lovavdelingens syn om at hensynet til tillit, åpenhet og det å motvirke interessekonflikter ikke gjør seg gjeldende på samme måte for private virksomheter som for offentlige myndigheter, er således ikke helt dekkende for INs vedkommende.

4. Forslaget til ny bestemmelse i statsansatteloven § 39 a

Selv om IN – i motsetning til forvaltningsorganer – kan påberope seg personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f som behandlingsgrunnlag, er det etter vårt syn i allmennhetens interesse at rammene for INs behandling av denne typen personopplysninger ikke skiller seg vesentlig fra tilsvarende behandling hos ordinære forvaltningsorganer.

Lovteknisk er det nok enklest om dette løses gjennom å gi den nye bestemmelsen i statsansatteloven § 39 a tilsvarende anvendelse på IN, gjennom å endre lov om Innovasjon Norge § 6 tredje ledd til å lyde som følger:

Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) og lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven)​ gjelder ikke for ansatte i selskapet. Statsansatteloven § 39 a gjelder likevel så langt den passer for selskapets registrering av ansattes og styremedlemmers verv og økonomiske interesser.

Alternativt kan det lages en ny § 25 a i lov om Innovasjon Norge med følgende ordlyd (referansen i § 6 tredje ledd til gammel tjenestemannslov må også rettes):

§ 25 a. Registrering av ansattes og styremedlemmers verv og økonomiske interesser
Selskapet kan fastsette regler om en registreringsordning om ansattes og styremedlemmers verv og økonomiske interesser, dersom dette anses nødvendig ut fra selskapets ansvars- og arbeidsområder og ansattes og styremedlemmenes stilling eller funksjon. Reglene skal fastsette hvilke styremedlemmer og stillinger eller ansatte som pålegges registreringsplikt, og hvilke opplysninger som omfattes. Reglene skal også fastsette hvordan registrering eller melding skal skje.

Når det gjelder de veiledende retningslinjene for registreringsordningen som departementet kan fastsette i henhold til forslagets annet ledd, bemerker vi at den beste løsningen – for å sikre best mulig kvalitet på dataene – trolig vil være at virksomhetene kan innhente tilgjengelig informasjon fra relevante offentlige registre. I den grad det per i dag skulle være rettslige hindre for slik innhenting av opplysninger, bør også lovteksten uttrykkelig åpne for dette.