Høringssvar fra Norsk Presseforbund

Dato: 28.10.2020

Høring - endringer i statsansatteloven

Norsk Presseforbund (NP) er en paraplyorganisasjon for frie redaktørstyrte medier, herunder redaktører, journalister og utgivere, som følger Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.

Gjennom arbeidet med presseetikk og for et åpent samfunn, skal Norsk Presseforbund ivareta og forsvare ytringsfriheten og pressefriheten, for å styrke den frie presse som en av de viktigste institusjonene i et demokratisk samfunn.

Vi er kjent med høringsuttalelsen fra Norsk Journalistlag (NJ), og stiller oss bak den i sin helhet.

I tillegg ønsker vi å bemerke følgende:

Norsk Presseforbund reagerer på at forslaget kun innebærer at de statlige forvaltningsorganene kan opprette registre over interesser, og at de ikke pålegges en plikt til å gjøre det, slik det er for eksempel for stortingsrepresentanter og dommere.

Vi forstår at hovedformålet i denne omgang er å innføre en lovhjemmel som gjør registrering av interesser mulig. Men vi mener vektige hensyn taler for at statens virksomheter må pålegges en plikt til å opprette et interesseregister, ikke bare en mulighet, og at denne plikten må følge av loven.

Samlet sett mener NPi det foreliggende forslaget i altfor liten grad tar hensyn til de viktige åpenhet- og offentlighetsprinsippene som det er ment å ivareta. Vi vil minne om departementets eget utgangspunktet for dette forslaget: “Åpenhet er nødvendig for å styrke arbeidsgiverens muligheter til å bidra til å sikre allmennhetens tillit til virksomhetens og de ansattes integritet. Åpenhet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om forhold som vil kunne lede til interessekonflikt-situasjoner, gir arbeidsgiver mulighet til å ta hensyn til dette ved fordeling og organisering av arbeidet.”

Registreringsplikt:

NP mener det må gjelde en registreringsplikt for samtlige av statens virksomheter, inkludert de statseide foretakene, og at eventuelle unntak for plikten til å registrere interesser må følge av ansattes stilling, ikke vedkommendes arbeidssted. Vi mener også utgangspunktet må være at alle ansatte pålegges en registreringsplikt, og at det er eventuelle unntak som må begrunnes. For å ivareta offentlighetshensynet og bevare tilliten til den offentlige forvaltningen er det viktig at en slik unntaksadgangen er snever.

NP reagerer på at departementet tar utgangspunkt i at det for de fleste statlige stillinger vil “være liten risiko for interesse- og lojalitetskonflikter”.Vi mener at denne slutningen snur opp ned på hensynene som ligger bak offentlighetsprinsippene. At det er liten risiko for noe, betyr ikke at det ikke er et behov for åpenhet og innsynsmuligheter. Det er ikke sannsynlighetsberegninger som ligger til grunn for offentlighetsprinsippene, det er at åpenheten i seg selv har en verdi og en effekt. Antatt lav risiko er derfor ingen holdbar begrunnelse for å redusere omfanget av en registreringsplikt på den måten det legges opp til i forslaget. Videre kan det være vanskelig å vurdere om det er “liten risiko” på registreringstidspunktet. Om en situasjon med mulig interessekonflikt oppstår vet man gjerne ikke før man plutselig står i den. Derfor bør det foreligge en registreringsplikt som oppstår ved ansettelse for det store flertallet av stillingene i virksomhetene.

Fare for ulik praksis:

Departementet foreslår at det skal være opp til virksomhetene selv å velge hvilke ansatte som eventuelt pålegges en registreringsplikt, og hvilke interesser som skal registreres. Det foreslås også at registreringsplikten skal være hos den ansatte selv. Slike ordninger vil medføre stor fare for ulik praktisering. Det kan ikke være helt opp til den enkeltes skjønn om vedkommende er registreringspliktig og hva som registreres. Vi forventer at dette senere vil reguleres med klare og tydelige føringer. Forslaget, slik det foreligger nå, legger opp til så stor grad av skjønnsbruk at det er uunngåelig med ulik praktisering i ulike virksomheter. Likebehandlings-prinsippet står sterkt i norsk rett og denne delen av forslaget vil, slik vi ser det, ikke være i tråd med dette prinsippet.

Negative interesser:

Videre forstår vi ikke hvorfor KMD mener at en registreringsordning ikke bør omfatte negative økonomiske interesser. Som det helt riktig påpekes i høringsnotatet har internasjonale organisasjoner som arbeider med korrupsjons- og integritetspørsmål, f.eks. OECD og Europarådet, påpekte at både positive og negative økonomiske forhold kan skape interesse og lojalitetskonflikter, f.eks. i form av ulike typer avhengighetsforhold. Store gjeldsposter eller andre typer fordringer må derfor være blant interessene som registreres. Det vil være enkelt å lage retningslinjer som avskjærer for eksempel normale boliglån.

Brorskaps- og søsterforbund:

Videre forstår Norsk Presseforbund ikke hvorfor medlemskap i brorskaps- og søsterforbund foreslås unntatt for registreringsplikt. Som departementet selv påpeker innebærer slike medlemskap at medlemmene “i større eller mindre grad har særlige forpliktelser overfor foreningen og hverandre”. Slike interesser er helt sentralt at inkluderes i registreringsplikten. Skjulte bindinger kan ikke unntas fra registreringsplikt, og frivillig medlemskap i slike sær-organisasjoner kan ikke være vernet av hensynet til den ansattes personlige integritet og personvern på bekostning av offentlighetens rett til å være klar over disse.

Åpen løsning:

Videre mener vi det er åpenbart at registeropplysningene må gjøres åpent tilgjengelig i én felles base på samme måte som det er gjort for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og dommere, og at det ikke holder at offentleglova gjelder for innsyn i dem. Sistnevnte løsning, som departementet foreslår, åpner for skjønnsmessige vurderinger av når det skal gis innsyn. NP frykter det vil medføre at opplysninger i for stor grad unntas offentlighet, noe som dokumenter i både evalueringen av offentlighetsloven og av Riksrevisjonen at generelt skjer i for stor grad i forvaltningen. Den eneste måten en kan sikre reell åpenhet og tillit til forvaltningen er å etablere en åpen, felles løsning.

Med vennlig hilsen

Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund

Sindre Granly Meldalen, rådgiver i Norsk Presseforbund