Høringssvar fra Oslo tingrett

Dato: 10.11.2020

1. Begrenset overprøving av saksstyrende avgjørelser

Oslo tingrett er positiv til forslaget om å begrense adgangen til å anke saksstyrende avgjørelser i straffeprosessen. Vi er enige i at ordlyden i straffeprosessloven § 377 om at avgjørelser kan være uangripelige «etter sin art» er lite informativ og misvisende når det gjelder adgangen til overprøving. Vi antar at regelen i tvisteloven § 29-3 annet ledd er velegnet til å tjene som mønster for en regel i straffeprosessen.

Av hensyn til tiltaltes rettsikkerhetsgarantier må retten foreta en mer inngående forsvarlighets- og rimelighetskontroll enn etter tvisteloven. Det mener vi er tilstrekkelig ivaretatt gjennom den skjønnsmessige ordlyden i § 29-3 annet ledd.

Vi er videre enig i at bestemmelsen bør være lik for beslutninger og kjennelser, og at det er å gå for langt å innføre begrensninger etter mønster av tvisteloven § 29-3 tredje ledd for beslutninger.

2. Krav om skylderkjennelse ved forenklet pådømmelse av overtredelser som kvalifiserer til bot

Departementet foreslår å innføre et ytterligere unntak for kravet om at siktede må gi en uforbeholden tilståelse når det gjelder straffbare forhold som isolert sett kvalifiserer til bot.

Oslo tingrett har ikke innvending til forslaget. Vi forutsetter at når kravet til uforbeholden tilståelse lempes i disse tilfellene, vil rettens ansvar for å vurdere om tilståelsesdom er betenkelig tilsvarende forsterkes.

Det bør komme tydelig frem at lovendringen omfatter forhold som isolert sett kvalifiserer til bot, selv om skjerpende omstendigheter i den konkrete saken gjør at forholdet allikevel ikke kvalifiserer for det. Oslo tingrett mener alternativ 2 er klarere enn alternativ 1 i så måte.

3. Forhåndsfastsettelse av forsvarer/bistandsadvokatoppdr. til et bestemt antall timer

Oslo tingrett er positiv til forslagene om timebegrensning, og slutter seg til departementets begrunnelse. Slik timebegrensning kan også bidra til å lette rettens kontroll med salærkravene, samtidig som risikoen for at forsvarer/bistandsadvokat ikke får betalt for utført arbeid reduseres.

Det vil være en fordel om departementet gir føringer for timebegrensningen innenfor ulike lovovertredelser. Vi er klar over at dette kan være utfordrende, men innenfor visse avgrensede lovovertredelser bør det være mulig.

Vi legger til at Oslo tingrett allerede i dag gir begrensede oppnevninger i visse tilfeller. Dersom vilkårene i straffeprosessloven § 100 annet ledd eller § 107 a tredje ledd ikke anses oppfylt for hele etterforskningen, men siktede/fornærmede har behov for bistand under deler av etterforskningen, begrenses oppnevningen til de aktuelle delene. Det kan eksempelvis være under avhør, for å begjære konkrete etterforskingsskritt eller for å rådføre seg med forsvarer om ev. tilståelsessak. Vi opplyser samtidig om at advokaten kan søke om utvidelse av oppnevningen dersom det er behov for bistand ut over det som er gitt.

Vi mener en slik ordning bør lovfestes.

4. Unntaket fra kravet om dobbel straffbarhet ved vold i nære relasjoner

Straffeloven § 5 gir straffelovgivningens anvendelse på handlinger i utlandet og representerer et unntak fra territorialprinsippet.

Mishandling i nære relasjoner (§§ 282–283) er ikke unntatt fra kravet om dobbel straffbarhet. Etter gjeldende rett kan slike handlinger i utlandet bare straffeforfølges dersom handlingene også er straffbare i gjerningslandet.

Oslo tingrett slutter seg til forslaget. Et slikt unntak vil være prosessbesparende, bl.a. fordi det ikke vil være nødvendig å undersøke og føre bevis om fremmed rett. Andre lands strafferettslige regler kan være vanskelig tilgjengelige, og undersøkelsene kan bli kostbare og ta lang tid.