Høringssvar fra Den norske legeforening

Dato: 17.01.2019

Legeforeningen viser til høringsnotat av 2. oktober 2018, og tilleggsnotat hvor departementet varsler at høringsinstansene kan se bort fra de delene av det opprinnelige høringsnotatet som gjelder etableringen av et nasjonalt eldre-, pasient- og brukerombud, og forslag om nytt navn på dagens pasient- og brukerombud. Opprinnelig høringsnotat har vært på intern høring i organisasjonen. Uttalelsen er basert på interne innspill og er behandlet av vårt sentralstyre.

Legeforeningen støtter intensjonen om å styrke og tydeliggjøre pasient- og brukerombudsordningen. I en stadig mer kompleks helse – og omsorgstjeneste mener vi det er viktig at pasienter og brukere har et lavterskel-tilbud hvor de kan få råd og veiledning, slik at de settes i stand til å ivareta sine rettigheter og interesser. I tillegg til å bistå den enkelte, er ombudet en viktig «leverandør» av pasienterfaringer med forslag til tiltak til forbedringer i helse- og omsorgstjenesten. Ombudet har også en sentral rolle i oppfølgningen av misnøye med eller svikt i helse- og omsorgstjenesten, hvor de bidrar til å gi pasientens forståelse for hva som er realistisk å forvente seg, herunder tjenestenes begrensninger og prioriteringer, og hva som vil kunne være realistisk resultat av en rettighetsklage, erstatningssak eller tilsynssak.

Legeforeningen vil i stor grad vise til vurderingene og anbefalingene i NOU 2015: 11 Med åpne kort, særlig punkt 7.3, hvor Arianson-utvalget la til grunn at det er behov for å avklare arbeidsområdet til pasient- og brukerombudene og eventuelt vurdere om arbeidsområdet bør utvides til å gjelde alle helse- og omsorgstjenester, også tannhelsetjenester og rent private tjenester.

Vi støtter utvidelsen til å omfatte den fylkeskommunale (offentlige) tannhelsetjenesten, og en tilknyttet informasjonsplikt, men mener at ombudets oppgaver også bør omfatte private ytere av helse- og omsorgstjenester som ikke har avtale med det offentlige. Mange benytter privat tjenester, og ofte er det ikke klart hva som er offentlig finansiert tjeneste og hva som er privat. Det er lite tilfredsstillende og uforutsigbart at det er uklart om visse former for helse- og omsorgstjenester faller innenfor det pliktmessige arbeidsområdet.

Legeforeningen ser det som positivt at det rettes fokus mot eldre, og at man øker kompetansen på denne gruppens rettigheter og behov. Det er en voksende gruppe med stadig mer sammensatte helseutfordringer, noe som igjen stiller større krav til tjenesteyter. Vi er imidlertid usikre på om det er riktig ressursbruk å opprette et eget eldreombud. Vi antar at et nytt ombud for eldre i stor grad vil befatte seg med spørsmål relatert til helse- og omsorgstjenester for disse. En sterk og velfungerende pasient- og brukerombudsordning vil kunne ivareta dette formålet vel så godt. Om et eldreombud skal etableres bør mandatet tydeliggjøres til å omfatte de gruppene eldre som er så utsatt at de trenger et uavhengig talerør, og ikke eldre generelt.

Det er vår erfaring at de ulike ombudene fungerer ganske ulikt. Vi ser derfor at det kan være behov for en samordning og koordinering av ombudskollegiet for å ivareta oppgaver som beskrevet i opprinnelig høringsnotat. Dette gjelder både felles arbeidsmetodikk, bidra til felles forståelse av prinsipielle saker og følge med på hvordan ulike grupper av pasienter og brukere prioriteres ved tildeling av helse- og omsorgstjenester. Det viktigste er antakelig å tydeliggjøre rolle/ autoritet som felles talerør for ombudene. Dette er det behov for, da ombudene samlet sett antakelig sitter med det beste tilfanget av ulike pasienterfaringer landet over. Dette er nyttig kunnskap som kan sammenfattes og formidles tydeligere enn i dag. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at ombudet i sin formidling av slike erfaringer vil ha overlappende grenseflater mot andre aktører som både pasientorganisasjonene, profesjonsorganisasjonene, tilsynsmyndighetene og NPE. Vi reiser videre spørsmål ved om en dobbeltrolle som "lokalt" og nasjonalt ombud lar seg forene. Vi mener på denne bakgrunn at både premisser og organisatorisk modell er mangelfullt utredet. Under enhver omstendighet er det viktig at ombudsfunksjonene gjøres mest mulig uavhengig av forvaltningen. En eventuell nasjonal ombudsrolle bør utlyses og være på åremål, noe øvrige ombudsstillinger også bør være.

Legeforeningen støtter arbeidet med å etablere en pilot på en landsdekkende enhet med spesialkompetanse på samiske pasient- og brukerombudstjenester.