Høringssvar fra Eldrerådet, Østfold fylkeskommune

Dato: 04.01.2019

Østfold Fylkeskommunale Eldreråd

Til Helse- og omsorgsdepartementet

Sarpsborg 12. desember 2018

Uttalelse fra Østfold Fylkeskommunale Eldreråd om etablering av nasjonalt Eldre-, pasient- og brukerombud m.v.

Eldrerådet i Østfold støtter opprettelsen av et nasjonalt Eldre-, pasient- og brukerråd. Vi støtter også en utvidelse av mandatet til å omfatte den samlede brukersituasjonen, og at også offentlig tannrøkt tas inn.

Noen viktige vilkår bør være oppfylt for at disse endringene skal gi bedre tjenester.

  1. Kapasiteten i ombudsarbeidet må styrkes slik at det blir rom for de nye tjenestene. Offentlig tannrøkt, spesielt for eldre pleietrengende, dekker ikke på langt nær behovene. Kjennskapen til rettigheter og tilgang er dårlig. Selv på institusjoner er det ofte utilstrekkelig kjennskap til ordningene, og mangelfull informasjon til mennesker med rettigheter. Svært mange fortsetter å betale for tannbehandling etter at de har fått rett til fri behandling. Skal ombudene ta en rolle her, vil de i begynnelsen ha en betydelig oppgave i å forbedre kjennskap og bruk av eksisterende rettigheter. Dette er en oppgave av betydelig omfang, som man må sikre kapasitet for. Det er sannsynlig at en utvidet rolle som brukerombud vil bety at ombudene må engasjere seg i flere saker, og utvikle enn bredere kontaktflate enn før. Dette vil være et faglig utviklingsarbeid som kan få drahjelp av en bedre organisering. Men det vil også være spørsmål om kapasitet.

  2. Endringer i fylkesstrukturen må ikke svekke ombudsordningen.

    Eldre-, pasient- og brukerombudene er ikke ansatt i fylkeskommunene. Det er derfor liten grunn til å redusere antall ombud, selv om det blir færre og større fylker. Østfold vil inngå i det nye Viken. Men befolkningsmessig er Østfold like stort som fylker som får fortsette alene. Dette må være avgjørende for kapasiteten. Ett ombud for hele Viken, med en tilsvarende større stab vil ikke være likeverdig med tre selvstendige ombud som er lokalisert nærmere befolkningen. Vi antar at samarbeidet og det faglige utviklingsarbeidet mellom ombudene skal styrkes gjennom ansettelsen av et nasjonalt ombud. Skal dette gi forbedring, må man ikke samtidig svekke ordningen ved å redusere antallet ombud.

    Kan hende er Viken et spesialtilfelle. Hvis det er aktuelt å slå sammen ombudsordningene, bør det vurderes om ikke det nasjonale ombudet burde være knyttet til og ha en rolle i landets største region.

  3. Opprettelsen av et nasjonalt ombud vil erstatte dagens praksis med å velge et arbeidsutvalg med en leder for en avtalt periode. Et nasjonalt ombud kan styrke samordningen, spesielt dersom man kan rekruttere en person som har spesielle kvalifikasjoner for det faglige utviklingsarbeidet, informasjon om ombudsrollen og opplæringen av ombudenes staber. Vi syns det fortsatt må holdes regelmessige møter mellom ombudene, og at de kan velge et mindre utvalg til å gå inn i detaljerte spørsmål av felles interesse. Et nytt nasjonalt ombud bør ha en slikt utvalg som en lett tilgjengelig rådgivningsinstans.

Med hilsen

Østfold Fylkeskommunale Eldreråd