Høringssvar fra Tønsberg kommune

Dato: 07.12.2018

Høringssvar fra Tønsberg kommune vedtatt av bystyret 5.12.19:

Tønsberg kommune støtter ikke høringsforslaget om å endre navn på pasient- og brukerombudet.  Pasient- og brukerombudet er et godt innarbeidet navn som både lokal presse, kommune og spesialisthelsetjenesten kjenner til.  Dagens navn kom til etter at kommunale omsorgstjenester til brukere ble tatt inn daværende pasientrettighetslov, og loven endret navn til pasient- og brukerrettighetsloven. 

Dagens ombudsnavn dekker to grupper tjenestemottakere – pasienter som får helsetjenester og brukere som får omsorgstjenester.   Både pasient og bruker er definert i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstavene a. og f.  Eldre derimot er ikke definert som en spesifikk tjenestemottakergruppe.  Eldre er heller ikke en beskrivelse av en funksjonsevne eller en lidelse med behov for helsehjelp eller omsorgstjenester.  Etter helse- og omsorgstjenesteloven omfatter kommunens ansvar  alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk og psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.  Eldre er heller ikke her nevnt som en gruppe som fremheves for å sikre ivaretakelse.

Eldre er en demografisk gruppe, og det er ingen definisjon av når en person kan kalles eldre.  Når kommunen vurderer dekningsgrad for sykehjemsplasser tas det utgangspunkt i antall personer over 80 år.  Alle som kommer over en viss alder vil kunne defineres som eldre, uten at de nødvendigvis har krav på hjelp og støtte fra pasient- og brukerombudet.   Eldre en ikke gruppe personer eller en beskrivelse som indikerer et behov for helse- og omsorgstjenester.

Tønsberg kommune mener at det positivt at det nasjonalt fokuseres særlig på eldre.  Forslaget om å endre navn på ombudet vil derimot kunne bidra til å sette brukergrupper opp mot hverandre.  Høringsnotatet diskuterer ikke hvilken virkning og holdning navneendringen gir i forhold til andre pasient- og brukergrupper som også trenger fokus.  I følge forslag til statsbudsjett 2019 skal psykisk helse- og rusfeltet prioriteres sammen med eldrereformen Leve hele livet  Begge disse står som to av regjeringens fire sentrale mål for helse og omsorgsområdet i 2019.

Helse- og omsorgstjenester skal gis alle pasient- og brukergrupper som har behov for det, uavhengig av diagnose, alder, funksjon, religion, rase, kjønn osv.  Det å fremheve en gruppe fremfor en annen viser en endring av retning på helse- og omsorgstjenestene, enn det som var intensjonen ved samhandlingsreformen.  Lovendringene i 2011 ble utformet med et generalistansvar for kommunene som var profesjonsnøytralt og diagnoseuavhengig.

Tønsberg kommune støtter forslaget om å etablere et nasjonalt pasient- og brukerombudet.  Gjennom det nasjonale ombudet vil ombudet kunne styrke arbeidet med fokus- og satsningsområder som f.eks. helse- og omsorgstjenester til den eldre befolkningen.

Tønsberg kommune ser at det er fordeler og ulemper ved å etablere det nasjonale ombudet sammen med ett av de lokale.  Den største fordelen kan være at det nasjonale vil få nærmere innsikt i ombudenes problemområder.  I tillegg vil det sannsynligvis ha en administrativ og økonomisk fordel.  Ulempen kan være at det blir et for dårlig skille mellom det lokale ombudet og det nasjonale, og at dette ene lokale ombudet vil bli et ombudet med høyere kompetanse og status nasjonalt sett.  For å unngå dette må departementet sikre klare skiller mellom ansvars- og oppgaveområder for henholdsvis det lokale og det nasjonale ombudet.

Tønsberg kommune tilslutter seg forslaget om å utvide ombudets ansvarsområde til også å gjelde tannhelsetjenester.